- Fordrivelse på grunn av naturkatastrofer er et voksende og globalt problem, sier generalsekretær, Jan Egeland.
19 av de 22 millionene som i fjor ble drevet på flukt på grunn av naturkatastrofer bor i Asia, viser rapporten «Global Estimates 2013» som i dag lanseres i FN-bygningen i New York. 85 prosent av de totalt 22 millionene som ble fordrevet bor i utviklingsland.
Om fem dager fylles FN-bygget av verdens ledere på FNs klimatoppmøte. Jan Egeland håper møtedeltagerne leser rapporten og lytter til de fordrevne når tiltak skal diskuteres.
- Tallene er en klar beskjed til møtet om at vi både kan og må gjøre mer for å forebygge og redusere konsekvensene av naturkatastrofer. Rapporten viser at mye menneskelig lidelse og materielle ødeleggelser kunne vært forhindret med helt konkrete tiltak, sier Egeland.
Rapporten viser at antall mennesker som fordrives av naturkatastrofer er firedoblet siden 1970-tallet. Risikoen for å miste hjem, levebrød og bli katastrofeflyktning er fordoblet på 40 år. Utviklingen settes i sammenheng med befolkningsvekst og en stadig tettere konsentrasjon av mennesker i verdens urbane strøk, særlig i fattige land.
- De fleste av disse katastrofene er like mye menneskeskapte som naturlige. Bedre byplanlegging, flomberedskap og bygningsstandarder kunne redusert mye av konsekvensene, sier Alfredo Zamudio, direktør ved Flyktninghjelpens forskningssenter i Genève (IDMC) som har utarbeidet rapporten.
Egeland ønsker fokus på at naturkatastrofer rammer hardest i fattige land uten gode systemer for beredskap og forebygging.
- Det er her de menneskelige lidelsene blir verst, og de økonomiske konsekvensene mest fatale. Derfor er det spesielt viktig å gjøre de fattige landene mer robuste i møte med stadig mer ekstremvær og andre farlige naturfenomener som følge av klimaendringer, sier Egeland.
KATASTROFETYPER
- Værrelaterte naturkatastrofer, spesielt flom og storm står bak aller flest fordrivelser nesten hvert år.
- 90 prosent av alle fordrivelsene skyldtes værrelaterte natur katastrofer.
- Disse katastrofene settes ikke bare i sammenheng med normal variasjon i værmønstre, men også med langsiktige, globale klimaendringer som forventes å forårsake hyppigere ekstremvær i fremtiden.
HVEM RAMMES?
- Tyfonen Hayian i Filippinene var den naturkatastrofen som drev flest mennesker, 4,1 millioner mennesker, på flukt i fjor. Det er flere enn i Amerika, Europa, Oceania og Afrika til sammen.
- Filippinene opplevde tre større katastrofer på fire måneder da tyfonen Hayian ble etterfulgt av tyfonen Trami og et jordskjelv som til sammen fordrev over to millioner mennesker.
- 81 prosent av alle fordrivelsene fant sted i Asia. Dette knyttes til at svært mange mennesker lever i utsatte områder hvor forebygging og beredskap er dårlig.
- Afrika er det kontinentet man forventer vil få den største økningen i fordrivelser de neste tiårene. Dette knyttes til forventet befolkningsvekst i utsatte områder - Afrikas befolkning forventes å være doblet innen 2050.
- Også de rike landene berøres, som i Oklahoma i USA hvor 219 000 mennesker ble fordrevet av tornardoer i mai/juni I fjor.
- Katastrofene forårsaker mindre lidelse og ødeleggelse i rike land som kan forebygge katastrofer, skadeomfang og gi effektiv hjelp til innbyggerne som rammes.
- Seks måneder etter Hayian er mange tusen i Filippinene fremdeles hjemløse. I Haitis hovedstad Port-au-Prince bor over 100 000 mennesker fremdeles i midlertidige leirer etter jordskjelvet i januar 2010.
RAMMES DOBBELT A KRIG OG NATURKATASTROFER
- Mange av de 22 millioner menneskene lever i land hvor konflikt også er en stor årsak til fordrivelse.
- I 45 av 60 land hvor folk ble internt fordrevne av konflikt, ble folk også fordrevet av naturkatastrofer.
- Mange som flykter fra en kombinasjon av konflikt og naturkatastrofer opplever gjentatt fordrivelse, som i Sør-Sudan og flere land i Afrikas Sahel-belte.
BEFOLKNINGSVEKST OG DÅRLIG BEREDSKAP
- En hovedårsak er befolkningsvekst og høy befolkningstetthet i urbane områder, kombinert med dårlig/manglende beredskap og systemer for forebygging.
- Mange av fordrivelsene og andre menneskelige omkostninger, så vel som materielle skader kunne vært redusert med bedre beredskap og forebygging.