– Vi har opplevd lignende situasjoner tidligere, under Balkankrigen på 1990-tallet og tiden etter andre verdenskrig, da det faktisk var mye verre, sier Egeland.
Her er Egelands tre konkrete forslag til løsninger:
Europeisk samarbeid
Europas land må ha en åpen og human flyktningpolitikk, og samarbeide om mottak av alle de menneskene som kommer til Europa.
– Sverige og Tyskland tar imot for mange og de fleste andre europeiske land tar imot for få av de som faktisk lykker å ta seg til Europa, sier Egeland.
Marshall-plan i nærområdene
En "Marshallplan" for å bistå landene der innbyggerne føler seg tvunget til å flykte via Middelhavet.
– Det er ikke 100 land vi snakker om. Det er fem land som står for to tredeler av alle flyktninger. Det er først og fremst Syria, men også Afghanistan, Eritrea, Somalia og Nigeria. Vi trenger en smart plan for å gi menneskene i disse landene beskyttelse og grunnleggende humanitær hjelp, sysselsetting og tak over hodet.
Tilsammen fikk 1,5 millioner syrere i Syria, Irak og nabolandene hjelp fra Flyktninghjelpen i 2014.
- Men fortsatt er behovene enorme og udekte. FNs regionale humanitære plan er kraftig underfinansiert.
Både vi i Flyktninghjelpen og andre organisasjoner kunne ha hjulpet mange flere hvis vi hadde mer midler, understreker Jan Egeland.
Egeland viser til at humanitære midler per flyktning og rammede person har blitt redusert dramatisk de siste to årene.
– Det er en av årsakene til at folk legger ut på farefulle reiser i Middelhavet. De gir opp håpet om at de kan få det bedre der de er.
Langsiktige planer for fred
Det trengs langsiktige planer for fred og etterlevelse av menneskerettighetene der flyktningene kommer fra.
– Det er ikke umulig å skape fred i Syria. Det kommer til å bli fred i Syria. Man må få amerikanerne, saudiaraberne, iranerne, tyrkerne og russerne til å samarbeide. Hvis alle andre land krever det, så setter disse seg ved samme bord, påpeker Egeland.
