Abdul lever i Cox’s Bazar i Bangladesh – han er én av 880,000 beboere i en av verdens største flyktningleirer.
På grunn av myndighetenes restriksjoner, er det ikke tillatt å bygge permanente boliger i flyktningleiren. Dette betyr at materialene man benytter seg av ikke er laget for å vare, og dermed er de heller ikke i stand til å gi tilstrekkelig ly for kystens røffe værforhold.
Bambus og presenninger er noen av de vanligste byggematerialene. Disse materialene er svært lettantennelige, noe flyktningene i Cox’s Bazar nylig opplevde konsekvensene av. De siste brannene som herjet i år tok livet av minst 15 flyktninger, og bidro til at over 48.000 mistet det eneste huslyet de hadde.
– Alt er ødelagt, sier Abdul (36). – Under regntiden kommer det inn vann, og om vinteren blir det for kaldt. Deretter kommer sommeren, og da gjør taket av presenninger at det blir alt for varmt.
En innovativ tilnærming til plastavfall
I 2020 rapporterte nesten halvparten av Rohingya-familiene i Cox’s Bazar at bambusen husene deres var laget av enten var råtnende eller ødelagt. Nødvendigheten av trygge og bærekraftige løsninger på boligproblemet understrekes ytterligere av brannene som har herjet i det siste.
Det var nettopp disse utfordringene, sammen med bevisstheten rundt de negative lokale og globale konsekvensene av plastavfall, som inspirerte Flyktninghjelpens ansatte i Bangladesh til å se etter alternative løsninger.
Idéene deres resulterte i et nytt prosjektforslag som vant Flyktninghjelpens innovasjonskonkurranse i kategorien «bra for miljøet». Dette ble muliggjort takket være støtten fra Grieg Foundation.
Prosjektet kalles “bruk av plastavfall for å produsere humanitære byggematerialer”. Flyktninghjelpen har inngått et partnerskap med Field Ready, med forskningsstøtte fra MIT’s D-Lab, med hensikten å undersøke hvorvidt eksisterende plastavfall og resirkuleringsmetoder kan benyttes for å produsere materialer som kan brukes til å bygge vegger og tak. Deretter vil vi analysere den lokale markedskapasiteten for å eventuelt øke produksjonen.
Når alt kommer til alt, vil det være de lokale flyktningsamfunnene som avgjør hvorvidt dette initiativet er bærekraftig, og om det kan gjøre livet litt bedre for mennesker i en utsatt situasjon.
Abdul har troen på at resirkulert plast har potensiale. – Huset mitt er laget av plast – for eksempel gjerdet, taket, vanntanken, osv. Det er bedre for oss å lage noe nytt med plastavfallet, sier han.
Dersom man kan bruke resirkulert plast til å lage nye produkter, vil dette komme til nytte for flere enn beboerne i flyktningleirene. De nye bedriftene som kreves for produktskapningen vil dessuten komme lokalsamfunnene til gode, med jobbmuligheter på ulike nivåer.
Plast kan bli en løsning, ikke et problem
Alexander Davies er den som sitter med sjefsansvaret for programutvikling hos Flyktninghjelpen i Bangladesh. Han er lidenskapelig opptatt av plastavfall-prosjektet.
– Jeg tror virkelig at plastforsøpling er en av verdens største utfordringer i dag, men også en som hver eneste person kan spille en rolle i å bekjempe, sier han.
– Ved å jobbe side om side med lokalsamfunn og bedrifter håper vi å vise at det er en iboende verdi i plastavfall, og at resirkulering av dette har potensialet til å være løsningen på mange problemer, heller enn å være et problem som krever mange løsninger.
Læringen som vil komme fra dette prosjektet kommer til å bli delt med andre for å bidra til videre utvikling av den humanitære sektoren. Vi håper dette prosjektet kommer til å bevise at det er mulig å gjøre noe positivt både for mennesker og miljøet.
Har du spørsmål, eller vil du lære mer? Kontakt Alexander Davies, Shelter Programme Development Manager, på alexander.davies@nrc.no