Handlet da de med minst trengte det mest
Equinor og Flyktninghjelpens samarbeid er godt etablert, og strekker seg langt tilbake i tid. Gjennom årenes løp har energiselskapet flere ganger bidratt med støtte til vårt arbeid for verdens flyktninger. Da pandemien var et faktum, var det viktig å få hjelpen ut så hurtig som mulig.
Allerede i mars 2020 lanserte derfor Flyktninghjelpen innsamlingsaksjonen "Dugnaden stopper ikke ved våre landegrenser". Equinor mobiliserte raskt, og donerte over fem millioner kroner til vårt Covid-19 nødhjelpsarbeid.
– Stor betydning
– Under en krise er det alltid de som allerede har lite, som sliter mest. I slike situasjoner er det uhyre viktig å respondere raskt. Derfor er vi så takknemlige for Equinors donasjon, sier Sean Nicholson, som leder Flyktninghjelpens samfunnsavdeling.
En slik mobilisering er av stor betydning, og gjør at vi på kort tid kan få frem hjelpen til de som trenger det mest.Sean Nicholson
Pandemien har hatt enorme følger verden over. Ikke minst for mennesker som allerede lever på et minimum. Ifølge en rapport Flyktninghjelpen publiserte i september 2020, har mer enn tre av fire mennesker på flukt mistet inntekt siden starten av pandemien.
Følgene er katastrofale: flere sulter, mennesker mister hjemmene sine og et stort antall barn og unge går glipp av verdifull utdanning.
Rent vann og helsehjelp
Equinors donasjon til Flyktninghjelpens Covid-19 nødhjelpsfond har gått til å hjelpe tusenvis av mennesker i Irak, Kamerun og Djibouti med å få tilgang til blant annet rent vann og helsehjelp. Hjelpen kunne bidra til å hindre spredning og hjelpe mennesker å beskytte seg mot en usynlig og lunefull fiende.
Kamerun har vært preget av vold og konflikt i over ti år, og tusenvis av mennesker har blitt nødt til å forlate hjemmene sine. Det er vanskelig å beskytte seg mot et usynlig virus når man bor i telt og mangler selv det nødvendigste.
Med støtte fra Equinor fikk vi blant annet delt ut hygienesett til rundt 2.400 mennesker i Kamerun. Samtidig gikk våre ansatte dør til dør med informasjon, og lærte innbyggerne hva man kan gjøre for å beskytte seg mot viruset.
Siden 2014 har flere millioner irakere flyktet fra hjemmene sine. Mange drar etter hvert hjem igjen, men kommer tilbake til områder som mangler god infrastruktur. Flyktninghjelpen fikk blant annet rehabilitert tre sykehus – og omtrent 50.000 kvinner, menn og barn fikk tilgang til helsehjelp. Dermed kunne sykehusene håndtere den nye og store pågangen av Covid-19-pasienter, i tillegg til fortsatt å kunne hjelpe befolkningen med andre helsetjenester.
Behovene for hjelp er alltid til stede, men ting ble mye verre da pandemien kom. Mange trengte assistanse for å kunne beskytte seg. Vi er utrolige glade for at vi kunne rehabilitere sykehus, og sikre helsehjelp til så mange.Maithree Abeyrathna, programdirektør for Flyktninghjelpen i Irak
Djibouti har måttet håndtere flere kriser, både tørke og oversvømmelser, gresshoppeinvasjoner og utbrudd av flere sykdommer. Covid-19-pandemien har ytterligere anstrengt landets helsesystem, og gjort hverdagen enda vanskeligere for fattige familier.
Som en del av nødhjelpsarbeidet under pandemien sørget vi for at omtrent 4.000 husholdninger fikk tilgang til rent vann. I tillegg installerte vi håndvaskestasjoner på åtte skoler og to sykehus, og vi har utdelt hygienesett og hatt omfattende opplæring i bruken av disse – og hvordan man kan holde seg trygg.
Til tross for massiv innsats verden over, er pandemien langt fra over. Flere land er inne i sine fjerde bølger, og mange har ennå ikke fått vaksine. Behovene for hjelp er enorme, og øker. Hvilke langtidseffekter Covid-19 kommer til å ha på mennesker, samfunn og økonomi er det ingen som vet. Det eneste som er sikkert er at mange av dem som allerede hadde det vanskelig, nå har det verre.