I Iran bor mellom 3 og 3,5 millioner mennesker på flukt fra Afghanistan. Noen av dem har vært i landet i fire tiår.
Rahmati underviser afghanske elever i lesing, skriving og matte, med støtte av Flyktninghjelpen og i samarbeid med the Literacy Movement Organization (LMO) i Iran. Noen av elevene har aldri gått på skole før. Men med riktig hjelp kan de ta igjen årevis med skolegang, og til slutt komme seg inn på iranske skoler.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Iran. Støtt vårt arbeid i dag.
Et utfordrende år
Rahmati har undervist i rundt fire år. Hun er vant til å undervise i et klasserom med studentene foran seg, der de kan rekke opp hånden dersom de lurer på noe.
Men 2020 ble et annerledes år. Covid-19 brakte med seg utfordringer for Rahmati, elevene hennes, og foreldrene som følger utdanningen til barna sine hjemmefra.
Etter Kina var Iran et av landene som først ble rammet av pandemien. Nylig har de også fått en tredje smittebølge, og som et resultat har skolene vært stengt i perioder. Lærere prøvde å tilpasse seg så raskt de kunne til læringsmetoder på nett, og de brukte apper på smarttelefonen.
Men Flyktninghjelpens lese- og skrivekurs støtte også på andre utfordringer:
Noen av elevene var analfabeter og visste ikke hvordan man bruker en smarttelefon. Andre hadde problemer med å få betalt internettgebyrene som kreves for å følge fjernundervisning. Andre igjen savnet den personlige kontakten med en lærer som man bare kan få gjennom fysisk undervisning. Noen afghanske elever måtte også arbeide for å hjelpe til med å brødfø familien, eller hjelpe til med husarbeidet, noe som gjorde at de ikke fikk tid til å studere.
Holder kontakten gjennom nedstengningen
Studentene til Rahmati har vært ivrige etter å lære, og har hun beholdt engasjementet for undervisningen gjennom pandemien. Å holde kontakten med elevene ble en utfordring, men Rahmati var fast bestemt på å ikke la dem glemme emner de nettopp hadde gått gjennom, eller gå glipp av muligheten til å lære mer.
– Jeg begynte å undervise via smarttelefonen, sier hun.
Det var likevel ikke så lett for alle elevene å venne seg til denne nye måten å studere på. – Jeg prøvde å løse det med å møte noen av elevene alene, eller som en gruppe i en park, for å hjelpe dem å holde tritt med klassen, forklarer hun.
Da skoleåret startet i september åpnet skolene igjen, men de ble stengt på nytt i oktober da smittesituasjonen ble verre. Det pågår nå diskusjoner om når skolene skal åpne igjen. Til tross for dette fortsetter Rahmati å prioritere tilgang til utdanning: – Som lærer kunne jeg ikke la elevene mine miste motet eller motivasjonen for å studere.
Deler muligheter
Ifølge Rahmati er elevene hennes entusiastiske når det kommer til å lære seg å lese og skrive.
– Når jeg ringer Setareh* for å gi henne leksene, gjør hun dem med en gang, forteller hun om en av elevene sine. – Hun liker ikke å utsette det. Og du aner ikke hvor glad hun var da jeg dro hjem til henne for å levere bøkene til neste klassetrinn!
Hun forteller at jobben gir henne mening. – Når elevene ser at de kan lese og skrive blir de entusiastiske og det gir meg motivasjon.
Nå forbereder Rahmati elevene til sine avsluttende eksamener. Mange, slik som Setareh, vil deretter kunne gå videre og endelig studere på en iransk offentlig skole.
Skoletilgang for alle afghanske barn
I 2015 bestemte Irans regjering at afghanske barn, uansett juridisk status, kunne begynne på offentlige skoler i Iran.
Ifølge den iranske regjeringen var 480.000 fordrevne barn fra Afghanistan innrullert i offentlig skole i skoleåret 2019-2020, inkludert 140.000 som regnes som «udokumenterte».
Tidligere var det bare dokumenterte familier, de med registrert flyktningstatus, eller de som hadde pass og iranske visum som kunne skrives inn i skolene.
Med støtte fra den europeiske union (EU) har nesten 4.000 afghanere, inkludert Rahmatis elever, frem til nå deltatt på disse lese- og skrivekursene. Kursene var en del av et 18 måneders prosjekt som ble holdt i seks provinser i Iran for å forbedre tilgangen til utdanning for elever fra Afghanistan.
Hva Flyktninghjelpen gjør i Iran
I 2020 støttet Flyktninghjelpen over 90.000 mennesker i Iran, inkludert afghanske flyktninger og iranere rammet av naturkatastrofer. I 2020 utvidet vi programmet vårt vesentlig for å støtte covid-19-responsen i Iran.
Gjennom covid-19- pandemien har vi fokusert på vann, sanitær og hygiene. Vi renoverer og setter opp egnede fasiliteter i skolene, som for eksempel sårt tiltrengte håndvaskstasjoner. I tillegg har vi bidratt med rengjøringsartikler til skoler og helsesentre i byene, og hygienesett til afghanske familier.
Vi har også oppskalert vårt program med pengestøtte til sårbare afghanske familier så de lettere kan få dekket sine behov.
*Navene er endret for å respektere ønsker om anonymitet.
Denne artikkelen dekker humanitære bistandsaktiviteter implementert med økonomisk støtte fra den europeiske union (EU). Synspunktene som er uttrykt her må på ingen måte forveksles med EUs offisielle mening, og Europakommisjonen er ikke ansvarlig for bruken av informasjonen det inneholder.