Fire skritt mot å få slutt på flyktningkrisen

De siste tallene viser at 89,3 millioner mennesker hadde flyktet fra hjemmene sine ved utgangen av 2021 – et rekordhøyt antall. Av disse var over 40 prosent flyktninger som har flyktet til et annet land.

I første halvdel av 2022 steg dette tallet til over 100 millioner, etter at nesten en tredjedel av innbyggerne i Ukraina flyktet fra hjemmene sine.

Før Ukraina-krisen var mange land med i et "kappløp mot bunnen". Det ene landet etter det andre strammet inn flyktningpolitikken, og mennesker på flukt ble tvunget til å ta stadig farligere og vanskeligere valg. Og selv om mange europeiske nasjoner sjenerøst har tatt imot ukrainere på flukt, har ikke denne sjenerøsiteten utvidet seg til mennesker på flukt fra andre deler av verden.

Men flyktningkrisen rammer oss alle, enten vi innser det eller ikke. Og grunnene til å håndtere den er pragmatiske så vel som altruistiske.

– Ønsker vi at både vi og våre barn skal leve i en verden med denne typen urettferdighet, lidelse, sult og vold? Det tror jeg virkelig ikke. Det ville i så fall bety en voldsomt ustabil verden, med pandemier og folkestrømmer ute av kontroll, sa Jan Egeland i et intervju i 2021.

Så hvordan løser vi flyktningkrisen? Her er fire ting rike land kan gjøre for å skape forandring:

1. Samarbeide

Det er viktig at velstående land samarbeider om å dele ansvaret for å beskytte flyktninger. For tiden tar et lite antall land ansvar for de fleste av verdens flyktninger. Mange land – inkludert noen av verdens største økonomier – tar knapt imot noen flyktninger i det hele tatt. Japan har for eksempel bare tatt imot 1.107 flyktninger de siste ti årene.

I tråd med flyktningkonvensjonen må alle land ta sin del av ansvaret. Det inkluderer europeiske nasjoner og andre land med høy inntekt, som må øke antallet flyktninger som får beskyttelse. Løpet mot bunnen må ta slutt.

2. Øke bistanden

Velstående nasjoner må også øke støtten og finansieringen de gir til mennesker i konfliktrammede land.

Covid-19 har fått store konsekvenser for nødhjelpsfinansiering, og mange land er ikke villige til å øke bistanden. Faktisk forsøkte noen regjeringer, som Storbritannia, å kutte i bistandsbudsjettene i et forsøk på å spare penger. I mellomtiden er bistandsinnsatser rundt om i verden sterkt underfinansiert, og gapet mellom midler og behov vokser.

Pandemien har vist at rike land klarer å finne enorme mengder penger, for å støtte sine egne økonomier når de trenger det. For bare en brøkdel av dette beløpet kan disse landene gi livsnødvendig hjelp og beskyttelse til millioner av mennesker som bor i konfliktsoner.

3. Beskytt asylsøkerne

Det er viktig at velstående land beskytter asylsøkere ved ikke å returnere dem til farlige situasjoner.

"Ikke-returnerbar" er et grunnleggende folkerettslig prinsipp, som forbyr et land å returnere asylsøkere til et land der de vil være i fare for forfølgelse eller skade. Imidlertid velger forskjellige regjeringer å tolke dette prinsippet på forskjellige måter. Danmark har for eksempel forsøkt å sende syrere tilbake til Damaskus på grunnlag av at det er "trygt", til tross for at organisasjoner som Amnesty International hevder noe annet.

Rike land må overholde tanken bak dette prinsippet og beskytte de som trenger beskyttelse.

4. Bidra til å ta tak i de grunnleggende årsakene

Alle de ovennevnte tiltakene adresserer symptomene på flyktningkrisen.

Hvis vi virkelig vil finne en løsning må vi ta tak i de grunnleggende årsakene.

Alt for ofte ser rike land ut til å være likegyldige til konflikter i fjerne land. Men med mer politisk vilje kan de spille en viktig rolle. Ved å samarbeide med andre for å utøve diplomatisk press, kan de bidra til å få til varige fredelige avtaler i konfliktene som for tiden tvinger millioner til å flykte fra hjemmene sine.

Flyktningkrisen er stor, og blir stadig større. Samtidig er den et menneskeskapt problem. Det er mulig å løse krisen. Vi kan tilby alle mennesker på flukt et verdig liv, hvis vi bare har vilje til å gjøre det.