82,4 millioner mennesker på flukt i pandemiens år

Burkina Faso – en av verdens raskest voksende kriser i 2020

Mandag 20. januar 2020 åpnet bevæpnede menn ild på et marked i Nagraogo i Centre-Nord-regionen i Burkina Faso. 36 mennesker ble drept. Tidligere den sammen måneden ble 14 mennesker drept, da en skolebuss traff en veibombe.

Dette er bare to eksempler på den grufulle volden som førte til at Burkina Faso i en periode ble den raskest voksende flyktningkrisen i 2020. Konflikt har herjet det en gang så fredfulle vestafrikanske landet, og antallet internt fordrevne har skutt i været, fra 87.000 i januar 2019 til mer enn en million i dag.

Landet står også på randen av sultkatastrofe. En av ti hadde behov for mathjelp i 2020, og i grenseområdet mellom Mali, Burkina Faso og Niger mangler 4,5 millioner mennesker stabil tilgang til sunn, næringsrik mat.

President Kabore fikk fornyet tillit i november 2020, da han ble gjenvalgt som leder av Burkina Faso. I innsettelsestalen lovet han å gjenopprette sikkerhet og stabilitet og å samle landet. Han står overfor tøffe utfordringer.

Vold etter valg kastet Den sentralafrikanske republikk ut i kaos

Litt over 1000 kilometer øst for Burkina Faso, avholdt et annet land valg. Den 27. desember 2020 gikk innbyggerne i Den sentralafrikanske republikk til urnene. Noe som førte til voldsomme opptøyer.

Volden som fulgte i kjølvannet av valget har ført til en voksende humanitær krise. Siden midten av desember har rundt 276.000 mennesker flyktet til andre deler av landet. I tillegg har 200.000 flyktet over grensen til nabolandene.

Totalt er nesten hver tredje sentralafrikaner nå fordrevet – et svimlende høyt tall. Mat, helsetjenester, vann og husly er de mest presserende humanitære behovene. Rapporter om seksualisert vold og væpnede grupper som tvangsrekrutterer soldater, vitner om et akutt behov for beskyttelse.

Trøbbel i Tigray

I Etiopia toppet politiske spenninger og voldeligheter seg i november 2020. En fastlåst politisk konflikt mellom føderale myndigheter og lokalstyresmaktene i den nordlige Tigray-regionen, eskalerte til en fullskala invasjon.

I løpet av de påfølgende månedene flyktet over en million mennesker fra hjemmene sine, etter hvert som stridighetene fortsatte. Det er antatt at mer enn 62.000 mennesker har flyktet over grensen til Sudan.

Selv om myndighetene har erklært militæroperasjonene for “avsluttet”, etter at de tok kontroll over Mekelle, hovedstaden i Tigray, den 28. november 2020, er det få tegn til at konflikten avtar.

Mellom beskyldninger om utstrakte brudd på menneskerettighetene, blant annet massakrer og seksuelle overgrep, er den humanitære situasjonen mørk. Hjelpeorganisasjoner kommer fremdeles ikke inn i store deler av regionen. På skrivende tidspunkt er det anslått at rundt 4,5 millioner mennesker – omtrent to tredjedeler av befolkningen i Tigray – har behov for nødhjelp.

Samtidig var over en million mennesker tvunget på flukt fra vold og konflikt i andre deler av Etiopia ved slutten av 2020.

Krisen i Syria fortsatte å kaste en lang skygge over Midtøsten i 2020, i det den gikk inn i sitt andre tiår. Over 6 millioner mennesker er nå på flukt i landet. Omtrent like mange lever som flyktninger i nabolandene.

Samtidig blusset årevis med spenninger på Vestbredden og Gaza opp til voldelige sammenstøt, som førte til mer enn 240 døde. Og bistandskutt truer livene til mange mennesker i Midtøsten, spesielt i det krigsherjede Jemen.

Syria: Ti år med skam for menneskeheten

Da konflikten i Syria brøt ut i 2011, trodde de fleste at det hele ville være over i løpet av noen måneder. I dag, ti år senere, pågår den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig fremdeles med full styrke.

Mer enn 13 millioner syrere er fordrevet fra hjemmene sine, og krisen viser få tegn til å avta. Tidlig i 2020 måtte 900.000 mennesker flykte, da volden blusset opp i Idlib – den største enkeltstående flyktningstrømmen siden konflikten startet.

I løpet av hele 2020 var det bare 467.000 syrere som vendte hjem, mens 1,8 millioner nye mennesker, nesten fire ganger så mange, ble fordrevet internt i landet.

En ny studie fra Flyktninghjelpen, foretatt blant syrere på flukt over hele Midtøsten, viser at et overveldende flertall har mistet håpet om å kunne vende hjem i løpet av de neste fem til ti årene. Dette gjelder også dem som står overfor stadig verre levekår i Libanon og Jordan.

– Dette har vært et skammens tiår for menneskeheten. Med mindre det blir tatt umiddelbare grep for å løse den fastlåste situasjonen, vil det neste tiåret fortsette med lidelser for det syriske folk, og enda flere vil bli tvunget på flukt, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Les mer om 10 år med krig i Syria

Stengte leirer i Irak skaper usikkerhet for tusenvis

I Irak fortsatte myndighetene å stenge flyktningleirer over hele landet, og dermed stod minst 100.000 mennesker i en svært usikker situasjon. Mange av dem har ingenting å vende tilbake til, og ender opp med å bo i utkanten av byene, i ødelagte leiligheter eller uferdige bygninger.

En 47 år gammel kvinne som ble kastet ut av en leir, forteller hvordan hun måtte flytte fire ganger, før hun endte opp i enda en leir.

– Det vanskeligste når vi ble kjørt vekk, uten å ane hvor vi skulle, var å vite at vi ikke var ønsket de aller fleste steder, fortalte hun.

Eksplosjonen gjør vondt til verre i Libanon

Etter hvert som 2020 skred frem, ble krisen i Libanon stadig verre. Politisk lammelse, ødelagt økonomi og et aggressivt Covid-19-utbrudd hadde satt landet under hardt press. Med anslagsvis 1,5 millioner syriske flyktninger i landet – en fjerdedel av befolkningen – var Libanon på god vei mot økonomisk kollaps.

Så, den 4. august 2020, smalt den voldsomme eksplosjonen i Beiruts havneområde.

På et øyeblikk ble tusenvis hjemløse. Mange av dem syriske flyktninger som bodde i de fattigste områdene i byen, nær havnen. Eksplosjonen ødela eiendommer i mils omkrets, og ifølge et estimat fra FN ble omtrent 200.000 boliger rammet.

I kjølvannet av eksplosjonen ble anslagsvis 70.000 arbeidere i Beirut arbeidsløse. Mange innbyggere slet med å få endene til å møtes, og var avhengige av nødhjelp for å klare seg. Syrere i byen ble oftere ofre for diskriminering og mishandling, ettersom den økonomiske situasjonen forverret seg.

Flere måneder senere har Beirut fortsatt ikke hentet seg inn. Selv om de fleste hjem har blitt reparert, har svært mange familier blitt kastet ut i fattigdom, og står i fare for å miste hjemmene sine.

– Stadig flere er arbeidsløse, uten mulighet til å betale leie. Dermed blir de satt i dypere gjeld og blir enda mer avhengig av nødhjelp. Dørene inn til folks hjem kan vel ha blitt reparert, men livene innenfor de samme dørene er fortsatt ødelagt, sier Carlo Gherardi, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Libanon.