Asia 2018
Hundretusener flyktet fra vold i Myanmar og Afghanistan
Høsten 2017 flyktet hundretusener rohingyaer fra den ekstreme volden i Myanmar. Samtidig vendte mange afghanske flyktninger tilbake til hjemlandet, men ble møtt av en stadig verre sikkerhetssituasjon og ofte tvunget på flukt igjen.
Verdenssamfunnet har vært opptatt av å påpeke politisk og økonomisk fremgang i Afghanistan etter at den NATO-ledede sikkerhetsoperasjonen i landet ble avsluttet i 2014. I sterk kontrast til dette ser vi at situasjonen forverres i Afghanistan, og at det blir stadig vanskeligere for mennesker på flukt å finne en trygg havn inne i landet eller i naboland. En rapport fra Flyktninghjelpen i januar 2018 viser at konflikten har blitt trappet opp i deler av landet. Konsekvensen er at mennesker blir drevet på flukt og at flere trenger humanitær hjelp.
Legger man sammen tallene for internt fordrevne og flyktninger i 2017 ble i gjennomsnitt nesten 1600 afghanere drevet på flukt hver dag.
Etter syrere og palestinere utgjør afghanere den største flyktninggruppen i verden. Rundt tre millioner mennesker befinner seg i Pakistan og Iran, men det blir stadig vanskeligere for afghanere å få beskyttelse i nabolandene. Mange har blitt tvunget til å vende hjem og blir ofte drevet på flukt igjen.
Situasjonen er fremdeles spent i nabolandet Pakistan. Nordøst i landet har angrep fra væpnede grupper og militære motoffensiver i en årrekke drevet mennesker på flukt. Selv om mange nå har returnert til sine hjemsteder, er fremdeles nesten 250.000 pakistanere på flukt i eget land.
Ny bølge av rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh
Høsten 2017 pågikk verdens raskest voksende flyktningkrise i Sørøst-Asia. Fra september 2017 til mars 2018 hadde 671.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar inn i nabolandet Bangladesh.
Kutupalong-Balukhali-leiren i Bangladesh huser 600.000 mennesker og er med det verdens største og tettest befolkede flyktningleir. Behovet for hjelp er enormt og flyktningene lever under så dårlige forhold at regntiden fra april til oktober truer liv. Flom, jordras og sykloner kan få katastrofale følger.
Dildar Begum og datteren Kalima (10) forteller at de var de eneste i familien på seks som overlevde en massakre i en leir for rohingya-flyktninger i Bangladesh. Foto: Tomas Munita/New York Times/NTB Scanpix
Dildar Begum og datteren Kalima (10) forteller at de var de eneste i familien på seks som overlevde en massakre i en leir for rohingya-flyktninger i Bangladesh. Foto: Tomas Munita/New York Times/NTB Scanpix
De muslimske rohingyaene er en etnisk, språklig og religiøs minoritet i Myanmar. De har blitt forfulgt, neglisjert og vært statsløse i årtier, og omtales av FN som et av verdens mest forfulgte folk. Myndighetene i Myanmar har blitt oppfordret av FN til å motarbeide religiøs nasjonalisme og hatefulle ytringer, samt å bedre situasjonen for de internt fordrevne.
Bangladesh og Myanmar har inngått en avtale om å returnere flyktningene, men FN har advart mot retur siden hjemstedene til mange av flyktningene er ødelagt. Nesten ingen flyktninger har hittil blitt returnert.
Andre Myanmar-minoriteter på flukt
Mange av minoritetsgruppene i Myanmar har vært i konflikt med regjeringen i lang tid. Konfliktene handler i hovedsak om kontroll over naturressurser og minoritetenes krav om mer selvstyre. Myndighetene har inngått våpenhvileavtaler med mange opprørsgrupper de senere årene, men fremdeles pågår væpnede sammenstøt i delstatene langs grensen mot Kina. Ifølge FN har det blitt vanskeligere å nå fram til folk med hjelp i delstatene Rakine, Kachin og Shan det siste året.
I Thailand har 98.000 mennesker fra folkegruppene karen og andre minoriteter søkt tilflukt. Arbeidet med å bringe dem hjem går svært sakte på grunn av manglende finansiering og en vanskelig sikkerhetssituasjon.
Mange uløste konflikter i Sør- og Sørøst-Asia
En tamilsk dame holder fram et bilde av et forsvunnet familiemedlem på en minnesamling i Sri Lankas hovedstad Colombo i februar 2018. Foto: Ishara S. Kodikara/AFP/NTB Scanpix
En tamilsk dame holder fram et bilde av et forsvunnet familiemedlem på en minnesamling i Sri Lankas hovedstad Colombo i februar 2018. Foto: Ishara S. Kodikara/AFP/NTB Scanpix
En hovedårsak til flukt i Sør- og Sørøst-Asia er interne konflikter der minoritetsgrupper kjemper for mer selvstyre og mot det de oppfatter som økonomisk og politisk marginalisering. De fleste konfliktene er lokale og har få regionale konsekvenser. Flere steder mobiliseres det etter etniske og religiøse skillelinjer. I tillegg til Myanmar, ser vi dette i India, Indonesia og på Filippinene. Disse lokale konfliktene får som regel liten regional eller internasjonal oppmerksomhet.
Et særtrekk ved hele regionen er at statene, med unntak av Kambodsja og Filippinene, ikke har signert FNs flyktningkonvensjon. Likevel har land som Thailand tatt imot svært mange flyktninger de siste femti årene.
Spent situasjon i Kashmir
Konflikten i Kashmir drev 120.000 mennesker på flukt i 2017. Kashmir er blant de mest militariserte områdene i verden og har vært delt mellom India og Pakistan siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1947. Radikale muslimske grupper i området har i en årrekke vært i konflikt med indiske myndigheter. Konfrontasjoner mellom ulike religiøse grupper, spesielt mellom hinduer og muslimer, er et stadig tilbakevendende problem flere steder i India.
Dype spor etter konflikten i Sri Lanka
Myndighetene i Sri Lanka vedtok i 2016 en nasjonal politikk for varige løsninger for menneskene som ble fordrevet på grunn av borgerkrigen mellom regjeringen og Tamiltigrene i 2009. Områder som tidligere var under militær kontroll, har siden 2015 blitt frigitt slik at internt fordrevne og flyktninger kan reise tilbake. De tamilske områdene sliter økonomisk, og den spente stemningen gjør at få av de som flyktet har vendt hjem. En rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter slo i mars 2018 fast at myndighetene ikke har vist evne eller vilje til å ta opp saker som straffefrihet for grove lovbrudd og brudd på internasjonal humanitær rett.
Flere på flukt i Filippinene
Filippinene er et av landene hvor flest flyktet fra konflikt i fjor.
645.000
mennesker ble drevet på flukt inne i landet.
På øya Mindanao har væpnet konflikt, klanbasert vold og brudd på menneskerettighetene tvunget mennesker på flukt i en årrekke. Moroene, den muslimske befolkningen på Mindanao, føler seg marginalisert av regjeringen. Selv om den største opprørsgruppen og myndighetene inngikk en avtale i 2014, er situasjonen fremdeles spent og i tillegg er muslimene splittet. Dette viste seg klart da en opprørsgruppe tilknyttet til Den islamske staten (IS) tok kontroll over byen Marawi på Mindanao i mai 2017. Kampene som fulgte la byen i ruiner og drev hundretusener på flukt.
I 2017 stanset fredsforhandlingene mellom kommunistene i National Democratic Front og regjeringen. Geriljaorganisasjonen New People’s Army, kommunistenes væpnede gren, er spredt over store deler av Filippinene. De har i enkelte områder spesielt rekruttert blant urfolksgrupper.
Vest-Papua – et glemt overgrep
Grove overgrep og forbud mot enhver politisk aktivitet knyttet til kampen for større selvstendighet, har kjennetegnet situasjonen i Vest-Papua siden Indonesia overtok provinsen på 1960-tallet. Papuanerne er en melanesisk folkegruppe som har en helt annen kulturell identitet enn de tilflyttede indoneserne. I 2017 avviste FNs spesialkomité for avkolonisering å behandle en underskriftskampanje for uavhengighet fra 1,8 millioner vestpapuanere, fordi Vest-Papua regnes som en integrert del av Indonesia. Strenge begrensninger på rapportering gjør at ingen vet hvor mange som er fordrevet i provinsen. Rundt 10.000 flyktninger fra Vest-Papua befinner seg i nabolandet Papua Ny-Guinea.
Nordkoreanske flyktninger får ikke asyl i Kina, mens Australia sender båtflyktninger til øyer i Stillehavet
Nordkoreanske flyktninger får ikke asyl i Kina
Nord-Koreas leder Kim Jong-un fikk mye medieoppmerksomhet i året som gikk. Til tross for dette omtales sjelden den humanitære situasjonen og hvor vanskelig det er å flykte fra landet. I Kina lever anslagsvis 50.000-200.000 nordkoreanske flyktninger i skjul. De sees på som migranter uten lovlig opphold, og om de blir oppdaget, blir de sendt tilbake til Nord-Korea uten mulighet til å søke asyl. Dette skjer til tross for at Kina har undertegnet Flyktningkonvensjonen. Mange forsøker derfor å komme seg til sørkoreanske ambassader i land som Thailand for å søke asyl. Siden Korea-krigens slutt har over 30.000 nordkoreanske flyktninger ankommet Sør-Korea.
Australia sier ja til kvoteflyktninger, men nei til båtflyktninger
Australia har en svært restriktiv politikk overfor asylsøkere som forsøker å komme til landet med båt. Asylsøkere blir plukket opp til havs og fraktet til Nauru og øya Manus i Papua Ny Guinea hvor asylsøknadene behandles. Selv om de får innvilget asyl, får de ikke lov å komme til Australia, men blir værende på øyene. Ifølge FN lever flyktningene under svært kritikkverdige forhold. Papua Ny Guineas høyesterett har slått fast at det er ulovlig å holde mennesker som ikke har gjort noe kriminelt innesperret i lang tid. Derfor besluttet Australia å stenge mottaket der i 2017.
Mens Obama var president inngikk USA en avtale om å ta imot 1250 kvoteflyktninger fra disse sentrene. President Trump har vært svært kritisk til denne avtalen. Likevel har et mindre antall kvoteflyktninger fra mottakene fått reise til USA i 2017 og 2018.
Denne mannen ble angrepet av fulle medlemmer av lokalbefolkningen på øya Los Negros, nær Manus på Papua Ny Guinea. Foto: Ashley Gilbertson/The New York Times/NTB Scanpix
Denne mannen ble angrepet av fulle medlemmer av lokalbefolkningen på øya Los Negros, nær Manus på Papua Ny Guinea. Foto: Ashley Gilbertson/The New York Times/NTB Scanpix
