Da Sara var syv og skulle gifte seg

Krig og konflikt rammer barn hardt og nådeløst. Barn som lever med konflikt og fattigdom står i større fare for å oppleve overgrep.

Akkurat nå er rundt 40 millioner av verdens barn på flukt.

Afghanske Sara skulle egentlig giftes bort da hun var syv. Men hun flyktet.

Flyktninghjelpen hjelper jenter og kvinner som er tvunget på flukt i Afghanistan. Støtt vårt arbeid i dag.

– Hva jeg husker om pappa? Bare hvordan han så ut: Han var veldig høy og hadde langt hår.

Jeg husker ikke den dagen da jeg skjønte at vi aldri skulle få se ham igjen. Kanskje fordi jeg var vant til at han var mye borte, han var jo langtransportsjåfør. Kanskje husker jeg lite fordi jeg bare var syv år den gangen, sier Sara. Hun sitter ved et kafebord, snakker med dempet stemme.

Det var i Norge hun, de tre søstrene og moren hennes endte opp til slutt i 2012. Sara var da ni år gammel. De hadde vært på flukt i rundt 40 dager. Under hele reisen hadde de vært i hendene på menneskesmuglerne, og den lille familien visste ikke hvor de kom til å havne. De kunne bare håpe at det ble et trygt land i Europa.

Sara titter ned på hendene sine i fanget:

– Man kan aldri vite hva som skjedde med pappa. Kanskje ble han stoppet av Taliban? Jobben hans var å frakte tepper mellom Afghanistan og Pakistan, fortsetter hun.

Hun retter seg litt opp i stolen. Sier med et lite sukk:

– Så mamma ble alene med oss fire jentene.

«Uten pappa, mannen i familien, hadde vi ingen beskyttelse og ble sett på som forsvarsløse jenter»

Sara har valgt å fortelle sin historie til Flyktninghjelpen fordi hun vil at verden skal vite at halvparten av alle mennesker som er på flukt, faktisk er barn og unge under 18 år. I 2019 utgjorde dette rundt 40 millioner.

– Det at pappa forsvant… Uten pappa, mannen i familien, hadde vi ingen beskyttelse og ble sett på som forsvarsløse jenter, sier Sara.

Det opprinnelige hjemlandet hennes, Afghanistan, har en svært ung befolkning. Rundt 40 prosent er under 15 år.

Mange husker den afghanske jenta Sharbat Gula som ble portrettert av den amerikanske fotografen Steve McCurry for bladet National Geographic.

Hvem kan vel glemme det unge ansiktet med de intenst stirrende, grønne øynene? Et ikonisk bilde som ble tatt i 1985. Fotografiet ble selve symbolet på flyktningstrømmen som kom i kjølvannet av den afghansk-sovjetiske krigen, som varte fra 1979 til 1989.

I årene siden har massemediene vist andre bilder fra Afghanistan. Bilder av konflikter, krig og ødeleggelser. Bilder av fattigdom.

Rundt 40 prosent av befolkningen lever i dag under fattigdomsgrensen, tre av ti lider av underernæring. Fattigdom er også en av grunnene til at mange jenter giftes bort mens de fremdeles er barn.

En liten jente selger billige armband i en leir for fordrevne i Kabul. Foto: Janus Engel Rasmussen/Scanpix

En gutt planter et tre i Afghanistans karrige jord. Foto: Jim Huylebroek/Flyktninghjelpen

«Krig bryter alle barns rettigheter – retten til et liv, retten til å være sammen med familien, retten til helse, retten til personlig utvikling og retten til beskyttelse.»

Dette ble slått fast av Graca Machel i den banebrytende FN-rapporten The Impact of armed conflict on children, som kom ut allerede i 1996.

I rapporten kom hun med en rekke forslag til hvordan FN og det internasjonale samfunnet kunne bedre situasjonen for barn i konflikt.

24 år etter er det fremdeles et skrikende gap mellom politikeres uttalelser på internasjonale konferanser og virkeligheten i de konfliktrammede områdene.

Støtt Flyktninghjelpens arbeid med mennesker på flukt

Fattigdom og stigma

– Da pappa ble borte, ville deler av familien gifte oss bort. Men det ville ikke mamma, forteller Sara.

I Afghanistan kan det være et stort problem å ikke bli gift, og det kan også være risikabelt å vente for lenge med ekteskap.

Økonomi er en viktig faktor som bidrar til at jenter globalt blir giftet bort i ung alder. Familien får brudepris og en munn mindre å mette.

I en del afghanske miljøer kan det også være forbundet med stigma å ikke bli gift i ung alder. Omgivelsene kan spørre seg hvorfor hun ikke blir gift og slik skapes det utenforskap.

Det råder også en oppfatning i Afghanistan om at gifte kvinner er tryggere enn ugifte kvinner. Og hvis kvinnen blir gift, slipper kvinnens biologiske familie å være ansvarlig dersom det skulle oppstå en situasjon der det stilles spørsmål rundt kvinnens «renhet».

Les mer: Vi krever vår rett

Barneekteskap er i stor grad en konsekvens av fattigdom, kultur, tradisjon og svakt lovverk.

Barneekteskap er et globalt problem og en av de største hindringene for skolegang og likestilling for jenter og gutter, og for utvikling i fattige land.

Hvert år blir tolv millioner jenter under 18 år giftet bort. Det er et globalt problem, men barneekteskap rammer flest jenter i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara.

I Afghanistan er det tradisjon at mannens familie tar initiativ til ekteskap. Kvinnens familie er ikke i en posisjon der de selv kan ta initiativ overfor aktuelle ekteskapskandidater.

– De ville gifte meg bort til en voksen mann som jeg var i familie med langt ute i slekten. De gjorde dette fordi pappa ikke var der og kunne passe på oss, fortsetter Sara.

Det lyser trass i de store, brune øynene hennes.

Farlig barndom

Hun løfter glasset, drikker litt brus. Setter det fra seg og fortsetter:

– Moren min vokste opp med mye krig. Blant annet måtte hun og familien i en periode bo i en tunell for å slippe unna raketter.

Som barn fikk jeg ikke lov til å leke ute. Jeg husker at de voksne snakket om at det var mange farer som vi måtte passe oss for, som at vi barna kunne bli kidnappet. Jeg husker også panikken i ansiktene deres når bomber ble sprengt i nærheten av der vi bodde.

Sara og søster Laila leker med en vannfontene. De har nettopp kommet til Oslo og bor i et asylmottak. Foto: Privat

Assad Souri skolen for fordrevne barn i Kandahar har blitt angrepet og okkupert flere ganger av begge parter i konflikten. Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen

Rundt halvparten av alle som er på flukt fra vold og væpnet konflikt, er barn under 18 år.

I 2019 var antallet 40 millioner. Dette er nesten en fordobling av antallet barn som var på flukt i 2010.

Flest gutter blir drept, bortført, rekruttert til væpnede grupper eller lemlestet. Gutter blir også utsatt for seksuell vold, men fortsatt har jenter større risiko for å bli utsatt for seksuell vold enn gutter.

Støtt Flyktninghjelpens arbeid med mennesker på flukt

– Men jeg føler selv at hovedgrunnen til at mamma valgte å ta med seg oss barna og legge ut på en flukt alene, var at det ikke lenger var noen mann der til å passe på oss.

Da vi dro, hadde pappa vært borte i to år.

Håpløs situasjon

– Mamma heter Solha. Det betyr fred på pashto, språket vårt. Hun fikk det navnet fordi foreldrene hennes ville at hun skulle bringe fred til Afghanistan, sier Sara.

Hun forteller at moren solgte alt hun hadde av verdi: Gullsmykkene fra bryllupet og det lille stykke land hun eide og som hun hadde fått av sine foreldre før hun giftet seg.

– Mamma var 30 år da pappa forsvant. Her i Vesten vil vi si at hun fortsatt var en ung dame. Hvis hun hadde giftet seg på nytt for å få en mann som kunne beskytte oss, ville hun nok ha blitt sett ned på. Det er bare sånn det er i Afghanistan.

En annen ting er at vi ikke visste hva som hadde skjedd med pappaen min. Hadde hun giftet seg med en annen, ville folk sikkert ha begynt å snakke om at hun burde ha ventet på ham.

Risikerte alt

Saras mor oppsøkte en bekjent av ektemannen, en som hun hadde hørt kunne hjelpe henne med flukten. En menneskesmugler. Noe som var en stor sjanse å ta:

– Men det var den eneste muligheten vi hadde. Tenk på det; mamma ga ham alle pengene sine. Absolutt alt vi eide! Hun hadde ingen garanti, han kunne ha stukket av med alt. Hun kunne bare håpe på at hun kunne stole på ham.

En spesiell dag i Afghanistan: Saras besteforeldre har vært på pilegrimsferd til Mekka og familien er samlet til feiring. Bakerst sees noen av Saras slektninger. Sara står foran. Foto: Privat

– Familien min samlet sammen alle pengene de hadde for at jeg skulle kunne reise vekk. Da får jeg kanskje en fremtid, sier Abdul Khaliq, 14 år og fra Kabul. Foto: Jim Huylebroek/Flyktninghjelpen

415 millioner, hvert femte barn i verden, bor i områder som er påvirket av verdens kriger og konflikter.

Antallet alvorlige overgrep mot barn øker. Seksuelle overgrep brukes som våpen for undertrykkelse i land som Afghanistan, Somalia, Myanmar og Sudan.

Mellom 2005 og 2018 ble det rapportert om nesten 20.000 tilfeller av seksuell vold mot barn, et tall som antas bare å være toppen av isfjellet.

Sara smiler:

– Mamma sa til mannen: «Hjelp døtrene mine og meg til Landan». Ja, hun sa «Landan». Du vet, det høres ikke ut som «London» engang. Men det er det mange afghanere kaller Europa: «Landan», sier hun.

Mannen svarte: «Jeg sender dere til et sted hvor dere får det bedre».

Sara rister på hodet:

– I dag kan jeg lett forestille meg hvor redd og usikker mamma må ha vært i denne situasjonen. Hele livet hadde hun lært at det ikke er trygt for jenter å være sammen med fremmede menn.

Hun hadde fått prentet inn at hun måtte beskytte seg mot menn. Nå skulle hun stole på at denne fremmede mannen og hans partnere – menn som hun ikke visste noe om – skulle passe på oss.

Lang reise mot frihet

De reiser i en gruppe med mange andre, både voksne og barn. Først drar de over grensen til Pakistan, så videre til Kuwait, Iran og til sist Europa.

Dette er hva Sara husker fra flukten:

– Det var særlig én mann som var veldig streng. Han sa hele tiden at vi måtte være stille.

Vi måtte gå mye. Til og med over fjell. Jeg tråkket på ting som var ekle eller som gjorde vondt. Det var flere unge afghanske gutter som reiste alene i gruppen. De hjalp mamma masse, blant annet med å bære oss.

I 2018 ble minst 12.125 barn drept eller skadet i krig. Det er en økning på 13 prosent fra året før.

Samme år ble det registrert 1892 angrep på skoler og sykehus, noe som er en økning på 32 prosent fra 2017 til 2018.

Barn er ikke bare målskive, de blir ofte også tvunget til å gjennomføre voldsaksjoner.

Støtt Flyktninghjelpens arbeid med mennesker på flukt

– Jeg husker spesielt godt at vi satt i lastebiler, det var ikke gøy. Det var fullt og trangt i lasterommene. Vi måtte være helt stille for ikke å bli oppdaget av politiet.

Det verste var at vi fikk lite mat. Av og til noen kjeks og litt vann. Det var veldig ekkelt å være så sulten hele tiden. En gang var vi i en lastebil som var full av vannmeloner. Vi hadde ingen kniv, så vi slo to meloner hardt mot hverandre for å få åpnet dem slik at vi hadde noe å spise.

Du vet, når du er sulten og du må gå kjempelangt – det er et mareritt. Men så ble vi på en måte vant til det også. Dessuten hjalp det at vi var mange barn som reiste sammen. At vi var flere om dette.

Vi kjørte med båt også. Gummibåter. Fiskebåter. Da måtte vi sitte veldig stille og ikke røre oss. Det var mange i båten og alle måtte passe på å holde balansen slik at den ikke veltet.

Jeg husker at jeg ofte var redd. Men jeg var oppdratt til å være forsiktig. Ikke gjøre så mye ut av meg.

Først og fremst var jeg innstilt på å overleve.

Det andre livet

I dag går Sara på skole. Hun har også to jobber. I tillegg reiser hun rundt og holder foredrag om ungdom for en ideell stiftelse.

Hun smiler:

– Så klart jeg har kontakt med deler av familien i Afghanistan. Både med tanter, bestemor og en kusine.

Kusinen min er på min alder. Hun sluttet på skolen for å gifte seg. Jeg kan ikke klandre henne for det. For henne var det naturlig. Men jeg sier til henne: «Du kan gå på skole selv om du er gift. Du kan bli til noe, få deg en jobb.» Men for henne er dette ikke et alternativ.

Sara ler en liten latter:

– Kanskje tror kusinen min at jeg egentlig går rundt i «Landan» og bare venter på å bli gift?

Sara har store planer for fremtiden. Hun vil bli sosionom. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

I 2018 sto rundt 260 million barn uten tilgang til skolegang, ifølge UNESCO. Situasjonen nå blir forverret på grunn av koronakrisen.

De fleste barna som mangler utdannelse, befinner seg i Sør- og Sentral-Asia, samt i Afrika sør for Sahara.

Så blir hun alvorlig:

– Jeg har drømmer og muligheter. Jeg vil bli sosionom og hjelpe andre. Jeg vil være en stemme for jenter og flyktninger som har det vanskelig. For dem som ikke har vært så heldig som meg.

En gang skal jeg besøke Afghanistan. Men det blir nok lenge til.

Jeg vil se den vakre naturen, smake den gode maten og oppleve den fantastiske kulturen.

Skolegang gir jenter og gutter en fremtid. Jenter som ikke har tilgang til utdanning står i større fare for å bli giftet bort. Flyktninghjelpen arbeider for at jenter skal få bli værende på skolen.

Et lærested kan gi barn beskyttelse, stabilitet og grunnleggende kunnskap og ferdigheter. En av Flyktninghjelpens viktigste oppgaver er å sørge for at barn og unge fortsetter å lære, selv i krisetider.

Les mer om utdannings-arbeidet vårt

– Da snakker jeg ikke om kultur som undertrykkelse og krig. Men om musikk, dans og gode tradisjoner.

Jeg husker at selv om det var mye vold på TV i Afghanistan, så var det en spesiell kanal med musikk som ofte stod på hjemme hos oss. Det var bestemor som pleide å sette på den.

Da danset vi. Det gjør vi fortsatt. Jeg elsker å danse. Alt fra Bollywood-dans og tradisjonell afghansk dans, til hiphop og Street Dance.

Det er den gode kulturen jeg vil huske fra Afghanistan.

Den er den jeg skal ta med meg videre inn i fremtiden.

Sier Sara.

Disse jentene er en del av Det afghanske mobile sirkus for barn, og deltar her i en sjongleringskonkurranse i Kabul i 2015. Foto: Reuters/Scanpix

Grimaser er gøy! Sara og søstrene hennes er samlet foran kamera. Fra venstre: Laila, Hila, Rokhsar (med hijab) og Sara.Foto: Privat

Sara elsker å danse. «Fargespill» er en stiftelse som arbeider for å føre kulturer sammen og utveksle kunstnerisk kompetanse. – Her danser jeg med Victoria. Hun lærte meg hiphop, jeg lærte henne Bollywood-dans, forteller Sara. Foto: Privat

Hva gjør Flyktninghjelpen?

Flyktninghjelpen er en norsk organisasjon som hjelper mennesker på flukt over hele verden. Vi hjelper ikke flyktninger i Norge, men driver hjelpearbeid i 32 av verdens land.

Vi bidrar blant annet med å gi voksne, ungdom og barn mat, husly, rettshjelp og utdanning. En viktig oppgave er å forsvare rettighetene til mennesker på flukt. En annen er å nå frem med hjelp der nøden er størst.

Flyktninghjelpen har en avtale med FNs høykommissær for flyktninger for å sikre rask hjelp til flyktninger – også barn – i krisetilfeller.

Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP samarbeider med flere FN-organer for å sikre rask hjelp til mennesker på flukt i krisetilfeller.

Støtt vårt arbeid i dag

Kilder

Den internasjonale rapporten «Stop the War on Children – Gender matters» fra Redd Barna 2020, Flyktningregnskapet, Aftenposten, Bistandsaktuelt, Store norske leksikon, Norad, Spor arkeologi og kulturhistorie nr 1 2012, Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon temanotat om ekteskap i Afghanistan 1. mai 2019, Plan International.