Det globale flyktningbildet 2018

Bare i 2017 ble 2,3 millioner mennesker drevet på flukt i og fra DR Kongo. I oktober oppjusterte FN den humanitære situasjonen i landet til en nivå 3-krise, det høyeste krisenivået. Likevel bidro internasjonale givere bare med litt over halvparten av pengene FN og nødhjelpsorganisasjoner mente var nødvendig for å dekke de humanitære behovene.

Et utviklingstrekk i 2017 var at Afrika hadde en kraftig økning både i antall flyktninger og internt fordrevne. Hele 5,5 millioner ble drevet på flukt i eget land på grunn av konflikt og vold bare i 2017, en dobling sammenliknet med året før. I tillegg flyktet 1,5 millioner afrikanere fra hjemlandet sitt i fjor.

De fem første landene på Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser i 2017 er afrikanske. Slik var det også i fjor. At millioner av mennesker er på flukt i noen av verdens fattigste og mest sårbare stater, har ikke bare enorme humanitære konsekvenser, men hindrer også utvikling i hele regioner.

I Mellom-Amerika fører organisert kriminalitet og vold til massive fordrivelser i flere land. I hovedsak har dette rammet El Salvador, Guatemala og Honduras, men det er fare for at volden vil spre seg ytterligere. Ved siden av de menneskelige lidelsene er også økonomien hardt rammet. De dypereliggende årsakene til volden og den organiserte kriminalitetens fremvekst må møtes med politiske tiltak.

Politiet ransaker unge menn på jakt etter våpen eller tatoveringer som avslører at de er gjengmedlemmer. Bilde fra San Salvador, som er hovedstaden i El Salvador. Foto: Tomas Munita/The New York Times/NTB Scanpix

Fjorårets lyspunkt, fredsprosessen i Colombia, er under press. Under presidentvalget i juni 2018 vant høyresidens kandidat Iván Duque med 54 prosent av stemmene. Han har kommet med sterk kritikk av fredsavtalen med geriljagruppen FARC og har krevd at den må reforhandles. Valgkampen viste at den colombianske befolkningen er dypt splittet.

Mens politikerne i den rike delen av verden snur kappen etter vinden, øker krisen i konfliktområdene. De faktiske humanitære behovene er langt større enn midlene verdenssamfunnet stiller til rådighet. De siste fire årene ble i gjennomsnitt 60 prosent av de humanitære appellene finansiert. Ti år tilbake, i perioden 2007-2009, var tallet 72 prosent.

Både nasjonale myndigheter og verdenssamfunnet svikter ofte i å beskytte ofrene i konfliktene. En fluktsituasjon rammer spesielt kvinner og barn, men også andre sårbare grupper som eldre og personer med funksjonshemminger. I tillegg rammes mennesker på flukt i økende grad av organiserte kriminelle nettverk som kynisk utnytter personer i en ekstremt sårbar situasjon.

Stadig flere mennesker i verden som lider av alvorlig matmangel og sult, befinner seg i land med væpnet konflikt. Konflikter kan påvirke matsikkerheten direkte, gjennom å fordrive bønder og fiskere og ødelegge matvarelagre og utstyr, eller indirekte, gjennom å rasere veier og markeder.

Den største utfordringen i 2018 vil være å skaffe nok penger til å dekke helt nødvendige behov til et stadig stigende antall mennesker på flukt. Den rike delen av verden må ta på seg et langt større ansvar enn det vi har sett til nå. Å snu den negative trenden med at stadig flere mennesker drives på flukt, må få topp-prioritet blant politikere, både internasjonalt og i konfliktområdene. I en uforutsigbar verden er det viktig at FN får en avgjørende rolle i dette arbeidet.