Midtøsten 2018

2017 har vært et av de verste årene i den syv år lange krigen i Syria. Ødeleggelsene fortsatte, og 3,8 millioner mennesker ble drevet på flukt på grunn av kamphandlingene. 2018 ser ut til å bli like ille for sivile i landet. Det er økende behov for nødhjelp, og hjelpeorganisasjoner advarer om at de ikke vil være i stand til å hjelpe på langt nær alle som trenger det.

Om lag 2,9 millioner mennesker ble drevet på flukt inne i Syria i 2017 alene. 7,3 millioner syrere lever i områder utsatt for angrep eller der udetonerte miner, granater og bomber utgjør en stor fare. Fortsatt angripes sivile og viktig infrastruktur som skoler og sykehus.

At nødhjelpen ikke kommer frem er et vedvarende problem i Syria, hvor de krigførende partene systematisk nekter hjelpeorganisasjoner adgang til mennesker i nød. Denne bevisste taktikken rammer sivilbefolkningen hardt. Hjelpearbeidere blir i tillegg gjenstand for direkte angrep.

2,7 millioner syriske barn i Syria og nabolandene får ikke gå på skole. Millioner av syrere mangler dokumenter eller er ikke registrert, noe som gjør det vanskelig å sikre nødhjelp, utdanning og arbeid.

Samtidig viste en rapport fra Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner i februar 2018 at hundretusenvis risikerer å bli tvunget til å vende tilbake til Syria. Mange av dem vil måtte dra til utrygge og ødelagte nabolag hvor tilgangen til grunnleggende tjenester er liten, eller hvor kamper fortsatt pågår.

Det store flertallet av syriske flyktninger i Libanon og Jordan lever under fattigdomsgrensen. Dette kan føre til at folk reiser tilbake til Syria før det er trygt.

Lidelsene for jemenittiske sivile ble langt verre i 2017. En koalisjon som ledes av Saudi-Arabia og har støtte fra USA, samt flere vestlige land, kjemper mot opprørere fra Ansar Allah, også kjent som Houthi-bevegelsen. Mot slutten av 2017 strammet denne koalisjonen ytterligere til blokaden av havner og flyplasser i Jemen.

I november førte en full blokade av havnen Hodeida til en dramatisk inflasjon over hele landet. Inflasjonen har fortsatt siden, selv om det senere er blitt åpnet for noe import. De fleste jemenitter har ikke råd til å dekke grunnleggende behov som mat og drivstoff.

Hele tre fjerdedeler av Jemens befolkning trenger nå nødhjelp. Nesten halvparten bor i områder hvor hjelpeorganisasjoner har liten tilgang. Tidlig i 2018 begynte Saudi-Arabia å promotere en hjelpepakke for å møte behovene som volden skaper. Dette er et eksempel på dobbeltheten i konflikten, hvor land handler våpen og bomber som brukes mot sivile i Jemen, samtidig som de lover penger til nødhjelp for å holde befolkningen i live.

I år har FN og hjelpeorganisasjonene bedt om 2,96 milliarder amerikanske dollar fra internasjonale givere for å dekke de enorme behovene. Det er 80 prosent mer enn i 2016. Tre år med krig har ført millioner av mennesker inn i en tilværelse hvor de er helt avhengige av nødhjelp for å overleve. Ansar Allah, som kontrollerer områder nord i Jemen, samler inn skatt, men finansierer ikke de tjenestene folk trenger.

Over 1,2 millioner offentlige ansatte har ikke fått lønn siden august 2016. Som konsekvens mangler halve befolkningen i Jemen tilgang på grunnleggende helsetjenester, utdanning, rent vann og gode sanitærforhold. Situasjonen førte i fjor til det største utbruddet av kolera som verden har sett på flere tiår. Mellom april og desember ble det rapportert om en million mulige tilfeller av sykdommen, og 2.200 døde etter å ha blitt smittet.