Sahel

Væpnede konflikter, dramatiske klimaendringer og få muligheter til utdanning og arbeid er en del av hverdagen for mange i den afrikanske Sahel-regionen. Sammen med en sterk befolkningsøkning som forsterker flere av disse utfordringene, forsvinner også fremtidshåpet for millioner av unge mennesker.

De enorme humanitære utfordringene denne regionen står overfor, må få alarmklokkene til å ringe. Hvis ikke drastiske tiltak settes inn raskt, kan vi stå overfor en massiv krise.

Men hvordan har vi kommet dit, og er det noe håp om å snu situasjonen?

Konfliktnivået mellom ulike grupper i regionen øker. Ifølge Armed Conflict Location and Event Data Project (ACLED) er sjansen stor for at den negative trenden vil fortsette i årene som kommer.

Siden regimeskiftet i Libya og det etterfølgende opprøret i det nordlige Mali i 2012, har sikkerhetssituasjonen gått fra dårlig til verre i store deler av regionen. I Mali opererer flere væpnede grupper i områder som har vært neglisjert av nasjonale myndigheter i flere tiår. Mangel på statlig tilstedeværelse, fattigdom og arbeidsløshet har gjort det enkelt for disse bevegelsene å rekruttere nye medlemmer i områder som i lang tid har vært overlatt til seg selv. Nå har de væpnede gruppene mangedoblet sin styrke, volden har spredt seg fra de nordlige områdene til mer sentrale strøk i Mali og konflikten har allerede forplantet seg til naboland som Burkina Faso og Niger.

Mange har vært på flukt i flere år uten mulighet til å vende hjem på grunn av sikkerhetssituasjonen. Mangel på penger til det humanitære arbeidet har gjort at flere hjelpeorganisasjoner har advart om at de ikke har kapasitet til å svare på den økende humanitære krisen. Gjennom hele 2018 og begynnelsen av 2019 har konflikten økt både i styrke og omfang.

I nabolandet Burkina Faso har tusenvis av mennesker blitt fordrevet i de nordlige provinsene i grenseområdene til Mali. Volden er omfattende og sivilbefolkningen befinner seg mellom barken og veden. Noen ganger blir de også utsatt for direkte angrep, både fra væpnede opprørsgrupper og sikkerhetsstyrker.

I Nordøst-Nigeria har voldshandlingene spredt seg og trukket nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun inn i konflikten. Områdene rundt Tsjadsjøen utgjør i dag en av verdens verste humanitære kriser. Boko Haram er ikke lenger en enhetlig bevegelse. Men en av fraksjonene, IS West African Province (ISWAP), har vokst og står bak mye av den økte volden vi har sett siden høsten 2018.

Landene i Sahel er blant verdens fattigste. Niger ligger helt på bunnen på FNs indeks for menneskelig utvikling og Tsjad, Burkina Faso og Mali rett over.   

Per mars 2019 var 4,2 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem i Sahel. Dette er én million mer enn på samme tid i fjor. Det siste året er det spesielt deler av Mali, områdene rundt Tsjadsjøen, Burkina Faso og deler av Niger at volden har blitt trappet opp.

De væpnede konfliktene i Sahel-regionen er i mange tilfeller symptomer på dypere, uløste problemer som rir regionen slik som fattigdom, matmangel, mangel på jobbmuligheter og klimaendringer.

For å slippe unna en virkelighet uten fremtidshåp har mange unge fra land i Sahel-regionen lagt ut på en livsfarlig reise i håp om å nå Europa. Under krisen i 2015 kom totalt over én million flyktninger og migranter til Europa med båt over Middelhavet. Over 3.700 druknet . Etter det har tallene gått nedover og i 2018 ankom 116.647 migranter og flyktninger Europa over Middelhavet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Over 2.000 mistet livet på havet. Antallet som har mistet livet gjennom Sahara eller i interneringsleirene i Libya kjenner ingen.

Disse utfordringene har det internasjonale samfunnet etter hvert begynt å se, spesielt etter at migrasjons- og flyktningstrømmen gjennom Sahel i retning Libya og videre til Europa økte dramatisk i 2015. For å stoppe strømmen av migranter og flyktninger bevilget Europa store midler for å styrke sikkerhetstiltakene i Sahel og Nord-Afrika, samtidig som man strammet inn flyktningpolitikken i Europa.

Det tok tid, og det var en uvant oppdagelse for europeiske politikere å innse at Afrika hører til Europas nærområder og at utviklingen på begge kontinenter vil påvirke hverandre gjensidig. Europa og Afrika er faktisk knyttet sammen i et skjebnefellesskap. Varsellampene har imidlertid blinket lenge og i flere av landene i Sahel er det i tiår blitt gjort for lite og for sent.

Klimaendringene er en av de viktigste utfordringene landene i Sahel står overfor. FN anslår at 80 prosent av jordbruksarealene i Sahel-beltet allerede er rammet.

På årsmøtet i Verdens økonomiske forum i januar 2019 la klimaforskere frem prognoser for Sahel. I en region der gjennomsnittstemperaturen er 35 grader, frykter klimaforskere at den vil øke minst med 3 grader frem mot 2050.

Dette er dramatisk for matproduksjonen i verdens fattigste område. Opptil 50 millioner mennesker i hele Sahel-beltet er nomader og avhengige av sine kvegflokker. Tilgangen på gress er mindre enn noen gang, og dette utløser voldelige konflikter mellom fastboende bønder og nomader i land som Nigeria, Mali, Tsjad og andre stater i regionen.

Tidligere ble slike konflikter ofte løst lokalt gjennom forhandlinger. Nå er situasjonen så desperat at den langt oftere utløser vold som dreper tusenvis av mennesker hvert år.

Mindre mat til en voksende befolkning

Sahel har verdens hurtigst økende befolkning, og behovet for å øke matproduksjonen er stor, men i stedet minker den. Vold driver ofte bønder på flukt i konfliktområdene, og stengte veier og markeder forsterker matmangelen ytterligere.

Allerede er det 33 millioner mennesker som ikke har tilgang til nok mat i Sahel, i følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og frem mot 2050 vil befolkningsøkningen være eksplosiv, fra rundt 150 millioner i dag til 330 millioner i 2050.