Verdens mest neglisjerte fluktkriser i 2021

Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) topper Flyktninghjelpens liste over neglisjerte kriser for andre år på rad. Kongolesiske kvinner, menn og barn fortsetter å lide i øredøvende stillhet.

I 2021 måtte en stor geologisk begivenhet til for å skape internasjonal oppmerksomhet. Utbruddet av vulkanen Nyiragongo sørget for at verdens søkelys var rettet mot lavastrømmene, om enn for en kort stund. Samtidig ble situasjonen til millioner av kongolesere over hele landet oversett.

Matmangelen nådde det høyeste nivået som noen gang er registrert, med 27 millioner mennesker – en tredjedel av landets befolkning – som sultet. På slutten av 2021 var 5,5 millioner mennesker på flukt innad i DR Kongo, det tredje høyeste tallet i verden. Ytterligere 1 million kongolesere har søkt tilflukt og beskyttelse utenfor landet.

Global likegyldighet
DR Kongo var preget av tretthet i 2021. Ikke hos kvinnene, mennene og barna som lever med usikkerheten og med en daglig kamp for å overleve, men fra politiske ledere og media som nok en gang ga krisen lite oppmerksomhet. Det var ingen politiske diskusjoner på høyt nivå angående Kongo, ingen giverkonferanser eller toppmøter. Mangelen på internasjonalt politisk engasjement ble gjenspeilet i mangelen på mediedekning. Av alle de 41 humanitære krisene som ble analysert av Flyktninghjelpen, fikk DR Kongo det laveste nivået av medieoppmerksomhet sammenlignet med antall mennesker på flukt.

Sivile uten beskyttelse
Det internasjonale samfunnets passivitet har svekket mulighetene til å beskytte sivile. Til tross for innsatsen til MONUSCO, FNs fredsbevarende oppdrag i DR Kongo, har den nordøstlige delen av landet vært kontinuerlig plaget av interne spenninger og konflikter. Siden november 2021 har det vært en dramatisk økning i målrettede angrep på flyktningleirer. Barn, kvinner og menn som allerede hadde flyktet fra angrep i landsbyene sine ble brutalt drept på steder der de trodde de var trygge.

Mangel på humanitær finansiering
De økende behovene har ikke blitt fulgt opp med tilsvarende økning i støtte fra givere. Bare 44 prosent av de 2 milliarder dollarene som trengs for å dekke de humanitære behovene i landet ble mottatt i fjor, og innsatsen for menneskene i landet er fortsatt kraftig underfinansiert.

Flere kommer til å sulte i 2022
I tillegg skyter matvareprisene i været, blant annet på grunn av krigen i Ukraina. Siden mars 2022 har prisen på sukker og matolje økt med 50 prosent, brød med 20 prosent og ris med 11 prosent – en stor utfordring i et land som opplever historisk høy grad av sult. Usikkerhet og vold vedvarer også over hele landet, og gir lite håp om et lysere 2022.

I Burkina Faso fortsetter krisen for tredje år på rad. Etter en relativt rolig start på 2021 økte volden nok en gang utover året. Mer enn 800 sivile ble drept, og over en halv million mennesker ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine.

I byen Solhan ble over 160 sivile slaktet på én eneste natt. Dette er det dødeligste enkeltangrepet i landet til dags dato. Angrepet skapte internasjonale overskrifter, men det ble fort stille igjen.

Å dekke nyheter fra Burkina Faso ble uhyre vanskelig ettersom journalister i praksis fikk forbud mot å oppsøke flyktningleirer. Forbudet ble iverksatt av de tidligere myndighetene, og bidro i betydelig grad til utilstrekkelig mediedekning av den humanitære situasjonen. I tillegg førte det til mangel på pålitelig og uavhengig informasjon om angrep og om sikkerhetsutviklingen.

Mindre enn halvparten av det totale behovet for humanitære midler ble mottatt. Finansieringen falt dramatisk i nøkkelsektorer: for eksempel ble bare 10 prosent av utdanningsbehovene dekket i 2021, til tross for at mer enn to av tre på flukt i landet er barn. Mange skoler legges ned på grunn av usikkerhet, og en halv million barn og unge sto uten tilgang til læring – en ny rekord i Afrikas sentrale Sahel-region.

Antall mennesker på flukt skjøt i været ved årsskiftet, og politisk ustabilitet førte til et militærkupp i januar 2022. Det er derfor nærliggende å tro at den humanitære situasjonen kommer til å bli verre gjennom året. Antall mennesker som er tvunget på flukt nærmer seg 2 millioner, mens over 3,4 millioner mennesker trolig kommer til å å gå sultne den nærmeste tiden.

Flyktninghjelpen er til stede i verdens mest neglisjerte kriser og gir hjelp til dem som trenger det.

I 2021 fortsatte tre separate kriser over hele Kamerun. Utbredt usikkerhet, forsterket av klimaendringer og sosioøkonomiske konsekvenser av Covid-19, førte til økende humanitære behov i ni av landets ti regioner.

Krisene førte til at 4,4 millioner mennesker trengte humanitær støtte. Nesten halvparten av dem hadde allerede blitt tvunget til å forlate hjemmene sine. Vold og flukt gjorde at flere gikk sultne, og ved slutten av året levde nesten 10 prosent av befolkningen med usikker mattilgang.

I de engelsktalende regionene førte økende ustabilitet og overgrep mot sivile til at mange måtte flykte. Angrep på lærere, skoler og helseinstitusjoner fortsatte, og 700.000 barn kunne ikke gå på skolen.

Vold gjorde det vanskelig å nå mennesker som trengte hjelp i nord-regionen. Tørke og flom førte til ressursmangel. Dette forsterket den allerede eksisterende usikkerheten og gjorde at enda flere måtte flykte. De østlige regionene av landet opplevde en økning i antall flyktninger fra Den sentralafrikanske republikk. Dette la igjen ytterligere press på de lokale vertssamfunnene.

Kamerun har figurert blant topp tre på denne listen de siste fire årene, på grunn av konsekvent mangel på politisk engasjement og internasjonal oppmerksomhet. 2021 var ikke annerledes. Finansiering av bistand stagnerte og internasjonal medieoppmerksomhet forble begrenset, delvis på grunn av restriksjoner i pressefriheten i landet.

Situasjonen i 2022 viser lite tegn til bedring for befolkningen i Kamerun. Vold og usikkerhet vedvarer. Hjelpearbeidere arresteres, noe som har ført til at enkelte organisasjoner har innstilt sine operasjoner. Dermed står enda flere mennesker uten støtte.

Fredsavtalen fra 2018 fortsatte å bidra til relativ stabilitet i Sør-Sudan i 2021. Likevel førte utbredt vold og klimasjokk til at mange fortsatt ble drevet på flukt, og de humanitære behovene økte i 2021.

I årene etter fredsavtalen var det en nedgang i antall mennesker på flukt. Tallet økte derimot i 2021, og ved utgangen av året var 4,3 millioner mennesker tvunget vekk fra hjemmene sine.

En markant mangel på internasjonal oppmerksomhet, kombinert med manglende ressurser, gjorde det stadig vanskeligere for humanitære organisasjoner å hjelpe befolkningen i Sør-Sudan. Det gjorde det også utfordrende å skape forutsetninger for en bærekraftig landsomfattende bedring.

Matmangel og underernæring nådde det høyeste punktet noen gang registrert siden landet fikk sin uavhengighet i 2011. Covid-19-pandemien forverret situasjonen ytterligere.

I tillegg ble landet rammet av flom for tredje år på rad. Nesten én million mennesker ble påvirket. Ikke bare tvang flommen folk vekk fra hjemmene sine og spredte sykdom; vannmassene ødela også rundt 40.000 tonn korn og tok livet av 800.000 husdyr.

Den økonomiske fremgangen er langsom og landet har begrenset kapasitet til å levere grunnleggende tjenester til sine innbyggere. Trygge returer og reintegrering av mennesker på flukt kommer dermed fortsatt til å være en utfordring i 2022. Ødeleggelsene flommen skapte vil føre til økt matmangel, og det anslås at 8,3 millioner mennesker over hele landet vil rammes av sult.

Den langvarige humanitære krisen i Tsjad fortsatte med uforminsket styrke i 2021, og konflikten i landet eskalerte. Finansiering til humanitær bistand minket betydelig, noe som medførte økte humanitære behov blant befolkningen. Dette har plassert landet på Flyktninghjelpens liste over forsømte kriser – for første gang.

En kombinasjon av konflikt, helsekrise og klimaendringer førte til at rundt 5,5 millioner mennesker hadde behov for nødhjelp i 2021 – en tredjedel av Tsjads befolkning. Sult og matmangel økte over hele landet. Barn var spesielt utsatt: både akutt underernæring og dødeligheten blant barn under fem år var på kritisk høye nivåer.

Finansieringen til humanitær bistand ble kuttet med nesten 35 prosent i fjor sammenlignet med 2020. Dette førte til at kun et begrenset antall hjelpeorganisasjoner nå opererer i landet.

Pågående konflikter både i Tsjad og i nabolandene tvang mange på flukt. I området rundt Tsjadsjøen var det stadige sammenstøt mellom regjeringsstyrker og ikke-statlige grupper. Intern vold og klimaendringer gjorde også at mange måtte forlate hjemmene sine. Det totale antallet flyktninger, mennesker på flukt i sitt eget land og hjemvendte oversteg én million i 2021.

På den politiske arenaen ble 2021 preget av president Idriss Deby Itnos død. Volden blusset opp i tiden etter. Et militært overgangsråd ledet av Idriss sønn Mahamat Idriss Deby Itno tok over kontrollen, og lovet en 18 måneders overgangsperiode.

En nasjonal dialog ble innledet i november 2021, og tidlig i 2022 startet militærrådet og opposisjonsgruppene samtaler i Qatar for å forberede nasjonale samtaler. Forhandlingene ser imidlertid ut til å trekke ut.

Flyktninghjelpen er til stede i verdens mest neglisjerte kriser og gir hjelp til dem som trenger det.

Mali var vitne til nok en militær maktovertakelse, svært mange mennesker på flukt og en alarmerende matkrise i 2021. Dette bidro til at landet i år kommer høyere opp på denne listen enn tidligere.

Matmangelen nådde sitt høyeste nivå siden krisen begynte i 2012. Så mange som 1,2 millioner mennesker sultet på grunn av usikkerhet, tørke og konsekvenser av Covid-19-pandemien. Angrep fra væpnede grupper fortsatte, og mot slutten av året var 350.000 mennesker på flukt innad i landet.

Gjennom hele året førte sikkerhetssituasjonen til at hjelpeorganisasjoner slet med å nå mennesker i nød. Både sivile og hjelpearbeidere ble satt i fare på grunn av økende vold, kriminalitet og militære operasjoner.

Til tross for økende behov har krisen i Mali gått under radaren til de fleste internasjonale medier. Den begrensede dekningen som har funnet sted har for det meste fokusert på politiske og militære diskusjoner i stedet for situasjonen til sivile. Det er også mangel på nok finansiering, med mindre enn 40 prosent av det humanitære behovet dekket.

Det internasjonale samfunnet, inkludert FN, Frankrike og flere vestafrikanske nasjoner, fortsatte å gi militær støtte, men et snevert fokus på terrorbekjempelse samt fravær av politisk dialog har ikke hatt tilstrekkelig effekt på sikkerheten til sivile.

I 2022 kunngjorde Frankrike tilbaketrekking av sine tropper fra landet og en revurdering av planene mot terrorisme for Sahel. I begynnelsen av året ble det iverksatt nye sanksjoner. Dette kan gjøre situasjonen verre for befolkningen i et land der 7,5 millioner mennesker allerede har behov for humanitær hjelp.

I 2021 ble et enormt antall mennesker tvunget på flukt i Sudan. I tillegg opplevde landet et historisk høyt sultnivå og en stor politisk krise. Alt med en synkende økonomi som bakteppe.

Ved utgangen av året hadde 14,3 millioner mennesker behov for humanitær hjelp. Konflikter om land og ressurser samt en stadig økning i mengden våpen i landet fortsetter å skape problemer.

Over en halv million mennesker – hovedsakelig i Darfur – ble tvunget på flukt bare i 2021. Dette er mer enn fem ganger flere enn året før, og det høyeste tallet siden 2014. Landsbyer og leirer ble brent ned i væpnede angrep. Overlevende ble tvunget til å flykte uten å få med seg noe og måtte søke tilflukt i provisoriske leirer, der de ofte oppholdt seg i flere måneder.

I 2021 var Sudan også vertsnasjon for en av de største flyktningbefolkningene i Afrika. Mange flyktninger fikk svært begrenset bistand, og en leir for nyankomne flyktninger fra Sør-Sudan i staten White Nile ble rammet av flom. Sultnivået nådde et rekordhøyt nivå. Nesten 10 millioner mennesker levde med akutt matmangel på grunn av den langvarige økonomiske krisen, innstrammingsreformer, avlingssvikt og skyhøy inflasjon.

Situasjonen ble forverret av den politiske krisen i landet. I november ble den sivilt ledede overgangsregjeringen styrtet av militæret. Som reaksjon frøs store internasjonale givere og finansieringsinstitusjoner bilateral støtte og gjeldslettepakker til Sudan. Borgerrettigheter ble innskrenket, noe som gjorde det vanskeligere for menneskerettighetsforkjempere og journalister å rapportere om Sudan.

Utsiktene for 2022 er dystre. En sultkrise truer. Antallet mennesker som opplever matmangel ser ut til å nær dobles innen september. Det sudanesiske folket er de som betaler prisen for landets ytterligere isolasjon fra det internasjonale samfunnet.

Konflikten i det nordøstlige Nigeria fortsatte med uforminsket styrke i 2021. Flere mennesker ble tvunget bort fra hjemmene sine, utenfor rekkevidden til hjelpeorganisasjoner. Samtidig var det en økning av sammenstøt om landområder og ressurser i de sentrale og nordvestlige områdene av landet, i tillegg til en betydelig økning i kriminalitet.

Finansieringen av hjelpearbeidet fortsatte å avta for fjerde år på rad, til tross for at nesten 13 millioner mennesker hadde behov for bistand.

Nordøst i Nigeria, der flest mennesker antas å være rammet av kriser eller alvorlig matmangel, var over én million mennesker avskåret fra hjelpeorganisasjonene. Sikkerhetssituasjonen gjorde at bistandsarbeidere ikke kunne reise på veiene utenfor byen Maiduguri, og var helt avhengige av FN-helikoptre for å nå menneskene de skulle hjelpe.

Til tross for omfattende usikkerhet og mangel på alternative trygge bosteder ble det vedtatt å stenge alle formelle flyktningleirer i Maiduguri og Jere innen utgangen av året. Ved årsskiftet hadde fem leirer allerede blitt stengt, og 66.000 mennesker måtte igjen lete etter et nytt hjem.

Det internasjonale samfunnet fortsatte å ignorere krisen og gjorde svært lite for å gripe inn eller sørge for at sårt tiltrengt bistand kunne leveres. Usikkerhet og mangel på tilgang forhindret i stor grad mediedekning av krisen.

I 2022 fortsetter myndighetene å gjennomføre planene sine om å stenge formelle leirer og returnere flyktninger til nabolandene. Tilgangen på matvarer forventes å forverres i tiden fremover, og gapet mellom behov og finansiering er på sitt høyeste siden 2016.

Flyktninghjelpen er til stede i verdens mest neglisjerte kriser og gir hjelp til dem som trenger det.

Situasjonen i Burundi var usikker også i 2021 og de alvorlige menneskerettighetsbruddene fortsatte – uten å generere overskrifter. Nabolandenes harde flyktningpolitikk og manglende muligheter førte til at mange flyktninger fra Burundi følte seg tvunget til å returnere.

Mer enn 400.000 mennesker flyktet fra Burundi i årene etter de dødelige sammenstøtene i forbindelse med presidentvalget i 2015. Noen har returnert, men mer enn 260.000 mennesker levde fortsatt som flyktninger i DR Kongo, Rwanda, Tanzania og Uganda ved utgangen av 2021.

Mange føler at det fortsatt ikke er trygt å reise hjem. Samtidig blir livet i noen naboland stadig mer uholdbart: flyktningene blir tvunget til å bo i leirer, uten mulighet til å jobbe og uten tilgang til tilstrekkelige tjenester. Situasjonen vil neppe endre seg. I 2021 la menneskerettighetseksperter fra FN frem nedslående rapporter om forsvinninger, tortur og tvangsretur av burundiske flyktninger i Tanzania.

Siden president Evariste Ndayishimiye kom til makten i 2020 har det kun vært små og sporadiske forbedringer i menneskerettighetene i landet. Mistenkte medlemmer av opposisjonsgrupper fortsetter å forsvinne, mange har blitt fengslet og det har vært dokumentert tilfeller av tortur.

Burundi har nå figurert på vår liste over neglisjerte kriser fem år på rad, og forsømmelsene fortsetter. Til tross for løslatelsen av noen få journalister i løpet av det siste året er fortsatt medieaktivitetene i landet sterkt begrenset. Dette forklarer delvis mangelen på dekning av krisen. Finansieringen til både humanitære behov i Burundi og bistanden i nabolandene fortsatte å være lav gjennom 2021.

Myndighetene og EU gjenopptok det internasjonale politiske engasjementet i 2021, noe som fremover gir en mulighet for sårt tiltrengt dialog om menneskerettighetene i landet.

Fullskalakonflikten mellom Etiopias føderale regjering og regionale myndigheter i Tigray-regionen fortsatte på andre året i 2021. Massedrap, seksuell vold og sult har tvunget et høyt antall mennesker på flukt.

I 2021 flyktet titusenvis av mennesker fra Etiopia til nabolandet Sudan. Den pågående konflikten nord i landet ble forsterket av ustabilitet og vold i flere andre regioner. I tillegg opplevde landet en ødeleggende tørke. Dette førte til at nesten 4,2 millioner mennesker nå er på flukt innad i landet.

Bare 46 prosent av midlene som trengtes for hjelpeinnsatsen i Etiopia i 2021 ble finansiert – en reduksjon på 12 prosent fra året før. Finansieringen var ikke nok til å møte de økende behovene, inkludert behovene til de hundretusenvis av flyktningene fra Sør-Sudan, Somalia og Eritrea som for tiden bor i landet.

Internasjonal mediedekning av den humanitære krisen i Etiopia var svært lav og uregelmessig sammenlignet med omfanget av krisen.

Den 24. mars 2022 erklærte den etiopiske regjeringen humanitær våpenhvile, men dette har ennå ikke resultert i noen meningsfull bedring av bistandsstrømmen. Det er fortsatt omfattende humanitære behov over store deler av konfliktområdet i nord, og sivile i Tigray fortsetter å lide.Mangelen på mat, vann og medisiner er enorm.

Etiopia har nå det høyeste antallet mennesker i nød i verden, med svimlende 29,7 millioner mennesker med behov for hjelp. I april i år økte antallet mennesker som anslås å være i nød på grunn av tørken fra 6,8 millioner til 8 millioner.