Verdens mest
neglisjerte
flyktningkriser
i 2019
Hver dag er millioner av barn, kvinner og menn fanget i kriser som nesten blir glemt av resten av verden. Situasjonen de står oppi blir møtt med manglende politisk handling og lite oppmerksomhet i media.
Resultatet er at den humanitære hjelpen ofte uteblir og at den ikke når fram til de som trenger den. Alt for ofte blir utallige familier overlatt til seg selv.
Hvert år lager Flyktninghjelpen en liste over de ti mest neglisjerte flyktningkrisene i verden, og målet er å gi disse krisene mer oppmerksomhet.
Årets liste er basert på situasjonen i 2019.
Selv om det er nød og menneskelige behov som bør avgjøre hvor mye humanitær hjelp som blir gitt, så er det noen kriser som får mer oppmerksomhet og mer hjelp enn andre kriser. At noen kriser blir neglisjert kan være et resultat av mangelen på geopolitisk interesse, eller fordi vårt eget samfunn er for langt unna krisene og menneskene det gjelder. Neglisjering kan også være resultatet av manglende vilje hos de krigende partene til å inngå kompromisser, kriser som drar for langt ut i tid eller at givere som tidligere har gitt penger ikke interesserer seg like mye som før.
Vi publiserer denne listen for å rette oppmerksomheten mot menneskene vi har forpliktet oss til å hjelpe og som sjelden når overskriftene i internasjonale medier. Om vi skal forbedre livene til disse menneskene, er det første skrittet å få mer informasjon og kunnskap om dem som er rammet av krisene.
Hvordan lages listen?
Listen baserer seg på tre kriterier: Mangelen på politisk vilje, mangelen på mediedekning og mangelen på humanitær pengestøtte. Alle flyktningkriser* hvor mer enn 200.000 mennesker er på flukt fra sine hjem er med i analysen – totalt blir det 41 kriser.
Mangelen på politisk vilje – Dette inkluderer graden av politisk vilje hos væpnede grupper på bakken til å beskytte sivile og delta i fredsforhandlinger, men også det internasjonale samfunnet sin vilje eller evne til å finne politiske løsninger.
Pågående fredsprosesser, en nedgang i antallet folk på flukt og andre positive utviklinger gir en høy score i vurderingen av den politiske viljen i hvert enkelt land. Mangelen på fredsprosesser, en forverret situasjon og flere på flukt gir en lav score.
Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen
Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen
Manglende mediedekning – Flere faktorer spiller inn når media dekker – eller ikke dekker – ulike kriser. Selv om media dekker en konflikt kan de humanitære konsekvensene havne i skyggen av medienes dekning av den politiske eller militære delen av krisen. Vår liste har sett på hvordan media dekker den humanitære delen av en krise.
I arbeidet med listen har vi målt mediedekningen gjennom 2019 ved å bruke tall fra medieovervåkningstjenesten Meltwater. Når vi regner ut mediedekningen tar vi også høyde for antallet mennesker på flukt i enhver krise.
Mangelen på internasjonal bistand – Hvert år lager FN og deres støttespillere en oversikt over hvor mye penger som trengs for å møte de humanitære behovene i verdens største kriser. Men det er sjelden alle pengene blir samlet inn, og det varierer hvor mye av den humanitære appellen som blir dekket. Vi har brukt tall fra FN og sett på hvor mange prosent av appellene som har blitt dekket når vi har vurdert pengestøtten til de ulike krisene.
Les om fjorårets liste her
*På grunn av mangelen på informasjon og pålitelige tall har vi ikke hatt mulighet til å inkludere Kina og Nord-Korea i analysen.
1. Kamerun
Plassering 2018: 1.
En brutal voldsbruk, en fastlåst politisk situasjon og et økonomisk tomrom i den humanitære verden bidrar til at Kamerun topper listen over verdens mest neglisjerte kriser for andre år på rad.
Tre ulike kriser fortsatte å herje i Kamerun gjennom heler 2019. I nord har terroren fra Boko Haram blitt verre, det pågår en politisk krise i den engelskspråklige delen i vest, og øst i landet strømmer det inn flyktninger.
Dødens arnested
Kameruns nordligste region har blitt et arnested for vold og terror på grunn av kampene mellom regjeringsstyrker og Boko Haram. I 2019 utførte terrorgruppen over 100 angrep i regionen, og drepte mer enn 100 sivile. Ved slutten av året var nesten en halv million mennesker tvunget på flukt. Volden har også ført til mer sult, gjort det vanskelig å skaffe seg et levebrød, i tillegg til at veier og bygninger har blitt ødelagt.
En kompleks humanitær katastrofe
Uro i de engelskspråklige regionene i nordvest og sørvest endte opp i omfattende vold i 2017, noe som for alvor satte i gang en humanitær krise som forverret seg gjennom 2019.
Regjeringsstyrker gjennomførte store offensiver og væpnede grupper svarte med samme mynt. Midt mellom partene stod mange sivile. Mer enn 3.000 mennesker er drept siden volden startet i 2016. Menneskerettsgrupper rapporterer om drap, tortur og rasering av landsbyer.
Krisen har ført 700.000 bort fra sine hjem, og i tillegg har 52.000 mennesker flyktet over grensen til og søkt tilflukt i Nigeria. Det var allerede mye fattigdom i regionene i Vest-Kamerun før krisen startet, og 80 prosent av helse- og utdanningstilbudet fungerte ikke.
En «nasjonal dialog» ble holdt i september 2019 for å forsøke å finne en løsning på krisen, noe som resulterte i at regionene fikk en spesiell status og hundrevis av politiske fanger ble sluppet ut av fengsel.
En flyktningkrise
Ved slutten av 2019 hadde 280.000 mennesker fra Den sentralafrikanske republikk (SAR) flyktet til Kamerun. En avtale mellom Kamerun, SAR og FN førte til at 3.000 mennesker fra SAR kunne returnere hjem igjen i løpet av året. Foreløpig ser det ut til at det i 2020 ikke vil komme mange flere over grensen fra nabolandet i øst.
Ut av søkelyset
Selv om Kamerun kjemper en kamp for å takle tre kriser på samme tid, så er det nesten ingen overskrifter eller internasjonale mediehus som retter oppmerksomheten dit. Reporters Without Borders rangerer landet på en 134. plass av de 180 landene som er med i deres oversikt over pressefrihet i verden, og det kommer stadig meldinger om tilfeldige arrestasjoner og forfølgelse av journalister. Få internasjonale journalister har fått tilgang til konfliktområdene, og dette er sannsynligvis en av forklaringene på den manglende dekningen.
Kamerun var også et av landene som fikk minst penger til den humanitære appellen i landet. Giverne viste liten vilje til å gi landet humanitær hjelp, og bare 44 prosent av behovene ble dekket i 2019.
Fjoråret var også nok et år blottet for vellykkede forhandlinger og det ble ikke lagt noe særlig press på de krigende partene for å få dem til å stanse angrep på sivile.
I løpet av de første månedene i 2020 var det ingen tegn til at omfanget av vold gikk ned, og bare i mars og april ble 8.000 innbyggere i de helt nordligste områdene tvunget på flukt av væpnede grupper.
2. DR Kongo
Plassering 2018: 2.
Mange pustet lettet ut etter at presidentvalget ble gjennomført uten mye omfattende voldshandlinger i slutten av 2018, men de som håpet på en ny start ble nok skuffet. Drap og konflikt førte til at det også i 2019 var mange kongolesere i de østlige delene av Kongo som måtte flykte i frykt for brutale angrep.
Gjennom 2019 var det 1,7 millioner mennesker som flyktet fra vold i Kongo, og det er det høyeste tallet av nye flyktninger i hele Afrika. Militæroperasjoner, angrep fra væpnede grupper og eskalerende konflikt på landsbynivå tvang flere hundretusener på flukt i de østlige provinsene Ituri, Sør-Kivu og Nord-Kivu.
DR Kongo var nummer to, etter Jemen, på listen over de største sultkrisene i verden i 2019. Mer enn 15 millioner mennesker klarer ikke lengre å brødfø seg selv. I tillegg er det nesten fire millioner barn under fem år som lider av akutt underernæring. Kongoleserne måtte takle mange utfordringer gjennom 2019. I løpet av året tok et nytt ebolautbrudd livet av over 2.200 mennesker i provinsene Ituri og Nord-Kivu. Utbruddet var det neste største i verdenshistorien, og det største noen gang i DR Kongo. Landet har også hatt det verste utbruddet av meslinger i moderne tid. Minst 209.000 mennesker ble smittet fra januar til oktober, og mer enn 4.100 mennesker døde. Og nord i landet fikk over 900.000 mennesker livet snudd på hodet da de ble rammet av flom.
Selv om Kongo er verdens nest største flyktningkrise etter Syria, så har det vært lite internasjonal oppmerksomhet og humanitær støtte. Ved slutten av året hadde den humanitære appellen for Kongo bare fått inn halvparten av de pengene det er spurt om for å møte behovene som finnes. Av alle kriser i verden er dette en av de laveste dekningsprosentene.
I begynnelsen av 2020 fortsatte kampene i Ituri-regionen, noe som har ført til at over en million mennesker nå har blitt tvunget til å flykte fra regionen siden 2018.
3. Burkina Faso
Plassering 2018: Ny
Burkina Faso er en nykommer på den neglisjerte lista. Det var verdens raskest voksende flyktningkrise i 2019, med nesten 500.000 internt foredrevne flyktninger, noe som er en femdobling.
Volden i nordlige deler av Mali fikk for alvor fotfeste i Burkina Faso i 2018, og sikkerhetssituasjonen ble kraftig forverret i flere deler av landet. Regjeringen gikk av i januar 2019 etter flere måneder med angrep fra væpnede grupper. Selv om en ny regjering kom på plass har kampene fortsatt.
Sivile har havnet i skuddlinjen mellom de væpnede gruppene og regjeringens militæroperasjoner. Det har vært flere terrorangrep, og volden har skapt etniske skiller som har ført til kamper mellom ulike folkegrupper, noe man ikke har sett i Burkina Faso tidligere. Volden førte til en femdobling i antallet folk på flukt. Rundt 2.200 mennesker ble drept.
Ved starten av 2019 mente ekspertene at en million burkinere ville trenge livreddende hjelp. Før året var omme hadde det reelle tallet nådd det dobbelte – to millioner.
Omfanget av sult gikk også kraftig opp, og over 1,2 millioner mennesker var avhengige av mathjelp ved utgangen av 2019. Mange av de som flyktet har forlatt åkerlappene sine som familien deres har eid i generasjoner, og de kan derfor ikke høste maten som de har sådd. I Burkina Faso er fire av fem innbyggere selvforsynte med mat. At mange også mangler dokumenter på at de eier åkerlappene, skaper usikkerhet om flyktningene vil få tilgang til åkrene sine igjen når de en dag kan vende hjem igjen.
Selv om det er en kraftig økning i de humanitære behovene, så har bare halvparten av summen som er bedt om blitt samlet inn. Dette satte Burkina Faso i en veldig utrygg situasjon ved inngangen til 2020, og mye tyder på at matsikkerheten vil bli enda dårligere og at det kan bli en tredobling av antallet mennesker som ikke har tilgang til nok mat.
4. Burundi
Plassering 2018: 4.
Det var færre synlige demonstrasjoner i 2019 sammenlignet med 2015, da president Pierre Nkurunziza bestemte seg for å bryte med grunnloven og gå for en tredje presidentperiode. Demonstrasjonene varte i flere måneder, det ble gjort et mislykket forsøk på kupp og det var utstrakt voldsbruk som førte tusenvis på flukt. Men selv om 2019 var roligere enn 2015, så var den politiske og humanitære krisen på ingen måte over.
Folk i Burundi opplever fortsatt et stort politisk og økonomisk press, og det skjer fortsatt voldelige hendelser helt åpenlyst i gatene. Menneskerettighetsgrupper rapporterer om at innbyggere som er mistenkt for å være en del av opposisjonen ofte blir arrestert, banket opp eller drept. Regjeringen er beskyldt for å slå hardt ned på alle kritikere og media. Få journalister fikk innreisetillatelse til landet, noe som sannsynligvis er en medvirkende årsak til den lave mediedekningen av krisen.
Den langvarige politiske krisen hadde en negativ påvirkning på landets sosioøkonomiske situasjon. Burundis økonomi fortsatte å slite på grunn av lite bistand, en mangel på utenlandsk valutareserver, en nedgang i investeringer og en inflasjon i pris. De humanitære appellene for å samle inn penger til burundiere på flukt fikk bare inn 42 prosent av summen det ble bedt om. I 2019 ble Burundi rammet veldig hardt av malaria, noe som er en av de viktigste årsakene til barseldød og spedbarnsdødelighet. Av Burundis 11 millioner innbyggere fikk hele åtte millioner malaria. 3.100 mennesker døde, noe som er et langt høyere tall enn i det store nabolandet DR Kongo. Likevel fikk denne katastrofale helsekrisen nesten ingen internasjonal oppmerksomhet.
Rundt 330.000 burundiere er på flukt og bor i nabolandene. Mange av dem flyktet etter uroen i 2015. Selv om rundt 80.000 hadde flyttet frivillig tilbake ved utgangen av 2019, så var det mellom 500 og 1.000 personer som hver måned reiste ut av landet og søkte asyl andre steder, enten fordi de fryktet for sin egen sikkerhet eller fordi økonomien i Burundi har kollapset.
5. Venezuela
Plassering 2018: 6.
Helt i starten av 2019 var det daglige massedemonstrasjoner i Venezuelas hovedstad, Caracas. Flere hundre tusen demonstranter gikk ut i gatene og krevde politisk endring. Den påfølgende politiske duellen mellom regjering og opposisjon førte til en fastlåst situasjon som forble uløst ut året, og uten nasjonale eller internasjonale forhandlinger som hadde et vellykket utfall.
Sju år med en økonomi i fritt fall, et samfunn i krise og en fastlåst politisk situasjon skapte tiårets største latinamerikanske folkebevegelse. I gjennomsnitt flyktet 5.000 mennesker over grensen hver dag i april 2019. Ved enden av året hadde rundt fem millioner venezuelanere flyktet siden krisen startet. De var på leting etter et bedre liv i tryggere omgivelser, men dette bidro også til å legge en ekstra tung byrde på en region som allerede var i stort trøbbel.
I Venezuela førte økonomisk og politisk ustabilitet til fallende oljepriser, hyperinflasjon og økonomiske sanksjoner. Økonomien krympet med 25 prosent gjennom 2019, noe som har hatt ødeleggende konsekvenser for sju millioner venezuelanere som sliter med å dekke sine mest nødvendige behov. Matprisene skjøt i været, og folks kjøpekraft gikk drastisk ned. Det førte for eksempel til at minimumslønnen bare dekket 3,5 prosent av prisen på en handlekurv som inneholder de aller mest nødvendige matvarene. Rundt 6,8 millioner mennesker lider av underernæring, noe som er en firedobling på bare fem år. Mange folk hadde heller ikke tilgang til vann, bensin eller elektrisitet.
Venezuelas humanitære appell for internflyktninger kom sent, var ganske liten sammenlignet med behovene, men ble likevel en av appellene i verden som var dårligst dekket i 2019. Bare 34 prosent av pengene som man spurte etter kom inn til appellen. Også den regionale appellen for venezuelanske flyktninger fikk lite støtte, med en dekningsgrad på bare 52 prosent ved utgangen av året. Den alvorlige mangelen på ressurser og politisk vilje er de viktigste grunnene til at Venezuela er på listen over neglisjerte kriser i 2019.
6. Mali
Plassering 2018: 7.
Mali klatret opp på listen over neglisjerte kriser i 2019 fordi konflikten ble mer intens og bredte seg fra nord i landet til sentrale og vestlige områder. Den stadig forverrede sikkerhetssituasjonen spredte seg også til nabolandene Burkina Faso og Niger, og antente en ny regional krise i det sentrale Sahel.
Brutal vold har herjet i landsbyer. Rundt 208.000 mennesker ble internt fordrevet ved utgangen av året, noe som er en kraftig økning fra 120.000 i 2018. Det har vært grusomme angrep på sivile, og i løpet av året var det hele 1.343 voldelige, de aler fleste skjedde i Mopti-regionen, sentralt i landet. Anslagsvis 900 sivile ble drept og 545 ble såret.
FN, Frankrike og G5 – en gruppe bestående av fem vest- afrikanske land – har fortsatt å gi sin støtte for å stabilisere landet, gjennom det de kaller terrorbekjempelse. Men nasjonale og internasjonale militære operasjoner for å beskytte sivile klarte ikke å skape en merkbar positiv endring. Tidvis har operasjonene i stedet fungert som oppfordringer til hevnangrep og førte dermed til ytterligere vold. Det fikk betydelige humanitære konsekvenser.
Til tross for omfattende militære oppmerksomhet internasjonalt var den humanitære støtten langt fra tilstrekkelig. Millioner av mennesker trenger hjelp, og det trengs investeringer i godt styresett. Kun 52 prosent av den humanitære appellen for 2019 er finansiert. Det var også mangel på oppmerksomhet fra mediene, og grusomhetene fikk dermed skje utenfor verdens søkelys. Et voldelig angrep som fikk dekning var en massakre som skjedde i Mopti-regionen i mars, der minst 150 mennesker ble drept. Statsministeren trakk seg etter massakren. Det har også vært lite framgang med fredsavtalen fra 2015, og avtalen har ikke bidratt til å få en slutt på blodsutgytelsen.
Volden fortsatte å herje uforminsket i første halvdel av 2020; rundt 73.000 mennesker hadde flyktet fra sine hjem i mai, mange av dem for andre eller tredje gang.
7. Sør-Sudan
Plassering 2018: Ny
Sør-Sudan tok noen små skritt mot mer stabilitet i 2019. Mens fredsavtalen fra 2018 fikk fotfeste i store deler av landet var det likevel noen unntak. Det har vært tilfeller av væpnet vold flere steder i landet, i tillegg til kvegtyveri og kamper mellom lokale grupper. Det har vært særlig urolig i delstatene Central Equatoria, Jonglei, Lakes, Upper Nile og Warrap, hvor titusener av mennesker nylig ble fordrevet etter kamper mellom væpnede grupper.
Over 900.000 mennesker ble rammet av omfattende flom som ødela jordbruksland og levebrød, noe som har forverret den allerede alvorlige mangelen på mat. En del sårbare lokalsamfunn har blitt enda mer sårbare enn de var, og trenger hjelp.
Omfanget av sult i Sør-Sudan er nå rekordhøyt. Rundt syv millioner mennesker klarer ikke lengre å brødfø seg selv og 16 prosent lider av underernæring, noe som er så alvorlig at det har gått ut en global nødsalarm. Det var oversvømmelsene som skapte den alvorlige matmangelen. Men selv uten flom har pilene for matsikkerhet i Sør-Sudan pekt nedover siden fredsavtalen ble undertegnet i 2018.
Den dårlige sikkerhetssituasjonen har vært bekymringsfull gjennom året. Flere lokalsamfunn har uttrykt frykt for vedvarende usikkerhet, brudd på menneskerettighetene og seksuell vold. Mer enn to tredjedeler av befolkningen har vært avhengig av humanitær hjelp.
Prosessen med å implementere fredsavtalen gikk sakte og fristen for å danne en samlet regjering fikk flere utsettelser på grunn av manglende resultat. Den politiske situasjonen virket stort sett uendret ved utgangen av 2019. Det politiske dramaet mellom presidenten og hans tidligere visepresident vakte litt oppmerksomhet i media, men mediene klarte stort sett ikke å ta tak i den dype humanitære krisen som nasjonen står ovenfor.
8. Nigeria
Plassering 2018: Ny
Konflikten i det nordøstlige Nigeria mellom regjeringsstyrker og væpnede grupper, slik som Boko Haram, har vart i et tiår, men er langt fra over. Sivile er fortsatt fanget i volden, og i tillegg har klimaendringer ført til at flere har måtte flykte fra sine hjem. Ekstrem tørke førte til flere branner der flyktninger hadde søkt tilflukt, og store flommer rammet også lokalsamfunnene under regntiden.
Sikkerhetssituasjonen ble verre gjennom 2019. Militære operasjoner og angrep på landsbyer tvang 105.000 mennesker til å krysse den nordøstlige delen av landet. I de mest rammede delstatene Adamawa, Borno og Yobe, var over syv millioner mennesker avhengig av humanitær hjelp for å kunne overleve.
På grunn av trusler om angrep og militære restriksjoner var det umulig for hjelpeorganisasjonene å nå frem til alle dem som oppholdt seg i Nordøst-Nigeria. Hjelpearbeid ble begrenset til byer som myndighetene kontrollerte. Disse byene hadde lite infrastruktur, så mange fordrevne familier ble presset inn på små landområder og fikk knapt noen humanitær hjelp for å dekke sine grunnleggende behov.
Med minimal tilgang til de verst rammede områdene, ble den samlede humanitære krisen stort sett ikke fortalt om. Internasjonale medier og politisk oppmerksomhet fokuserte i stor grad på sikkerhetssiden av Nigerias konflikt, og overså byrden som lå på de sivile.
Den humanitære krisen forventes å bli ytterligere forverret i løpet av 2020, og nærmere fire millioner mennesker i nordøst kan komme til å oppleve matmangel.
9.
Den sentralafrikanske republikk
Plassering 2018: 3.
Konflikten i Den sentralafrikanske republikk (SAR) var den aller verste i 2019 om man ser på hvor stor del av befolkningen som er rammet. Over hele landet var sikkerhetssituasjonen dårlig. Resultatet er at over halvparten av alle innbyggerne trenger humanitær hjelp for å overleve.
I 2013 blusset volden opp i Den sentralafrikanske republikk, og hundretusenvis av mennesker måtte flykte fra sine hjem. Fortsatt er en fjerdedel av befolkningen på flukt. De er på leting etter trygge steder å bo, og halvparten av dem har tatt seg over grensene til nabolandene Kamerun, DR Kongo eller Tsjad.
En ny fredsavtale som ble signert i februar 2019 førte til at en ny regjering ble dannet. Til tross for dette fortsatte væpnede grupper å utsette sivile for alvorlige menneskerettighetsbrudd i løpet av året. Ti måneder etter avtalen var signert, så var mer enn 70 prosent av landet utenfor den nye regjeringens kontroll.
FN registrerte en økning av ekstrem vold mot sivile. Brudd på folkeretten fortsatte med uforminsket styrke. Sivilbefolkningen kunne ikke bevege seg fritt for å motta hjelp, og hjelpeorganisasjonene kunne ikke bevege seg fritt for å gi hjelp. Det har vært flere angrep på hjelpearbeidere i 2019. Fem hjelpearbeidere ble drept og 42 såret mens de var på jobb.
Fredsavtalen ga SAR litt oppmerksomhet i media, men den humanitære krisen forble stort sett fraværende fra de globale nyhets-overskriftene gjennom året.
På vei inn i 2020 opplevde landet nye voldsbølger i nordøst og sørøst, noe som indikerer at heller ikke det nye året vil gi en sliten befolkning særlig med pusterom.
10. Niger
Plassering 2018: Ny
Niger er en annen nykommer på listen over forsømte kriser. Landet ble rammet av konflikter, klimaendringer og kronisk sult i 2019.
Niger ligger i skyggen av sine naboer, men bærer mye av byrden som har fulgt konfliktene i Sahel-regionen. I sør krysset flyktninger grensen fra Nigeria på flukt fra væpnede grupper og utrygghet. I vest søkte flyktninger beskyttelse fra volden i Burkina Faso og Mali.
Angrep fra væpnede grupper, banditter, internasjonale sammenstøt og statlige militære operasjoner førte 440.000 mennesker på flukt fra sine hjem. Matmangel truet livene til over 1.6 millioner mennesker. Niger var også svært utsatt for katastrofer, og rundt 227.000 mennesker ble rammet av flom i løpet av året.
Til tross for de økende humanitære behovene ble landets humanitære appell til FN bare finansiert med 62 prosent innen utgangen av 2019.
Den politiske situasjonen i Niger var mer stabil enn i nabolandene Burkina Faso og Mali. Men i november startet beskyldningene om et stadig mer autoritært styre etter at en opposisjonsleder, som også er president- kandidat, ble fengslet.
Sahel-krisen fortsatte i Niger også inn i 2020. Den vestlige Tilaberi-regionen har opplevd nye angrep fra væpnede grupper og store militære operasjoner. I tillegg har ny usikkerhet i Nigeria ført til at 23.000 flyktninger krysset grensen i første halvdel av 2020.
Det finnes ikke én formel som kan løse problemet med at noen kriser blir mer neglisjert enn andre. Men anbefalingene nedenfor gir likevel noen praktiske råd til ulike grupper om de ønsker å gjøre krisene på listen mindre neglisjerte.
Politikere og FNs Sikkerhetsråd:
- Det er viktig å øke den diplomatiske innsatsen for å finne politiske løsninger på forsømte konflikter. Forsøk å hjelpe til med å finne løsninger på krisene, og prioriter etter alvorlighetsgrad og ikke etter hvor stor medieoppmerksomhet krisen får, geopolitisk interesse eller stormaktene sine særinteresser.
- Forsikre deg om at alle forsøk på å stanse terrorisme ikke har en negativ innvirkning på hjelpearbeidere sine sjanser til å nå fram til mennesker i nød.
Til de som donerer penger:
- Gi humanitær hjelp etter behov og ikke geopolitiske interesser eller oppmerksomhet.
- Vær mer fleksible og ha en forutsigbar finansiering i tråd med internasjonale forpliktelser slik at tilgangen på finansiering er god nok til dem som trenger det når de trenger det.
- Fortsett arbeidet med å bli flinkere på å tilpasse hjelpen slik at finansieringen er både fleksibel og forutsigbar.
- Vær villige til å ta større risiko når det gjelder arbeid i vanskelig tilgjengelige områder, og fordel risikoen på flere ulike aktører. Det er behov for humanitære aktører på de fleste steder der væpnede grupper opererer, og hvor den statlige styringen er svak. Men i de områdene som er aller vanskeligst å komme til er det for få humanitære organisasjoner til stede, og donorer må være villige til å gi tilstrekkelig finansiering for å komme den økte risikoen i møte.
- Oppmuntre til økt samarbeid med bistandsorganisasjoner i sårbare kriser. For eksempel må man raskt kunne omdisponere midler for å å møte nye behov som kan dukke opp om en situasjon forverres eller endres.
- Forsikre deg om at responsen på Covid-19 pandemien ikke fører til at finansieringen av eksisterende neglisjerte kriser blir dårligere.
Til journalister og redaktører:
- Prioriter dekning av kriser etter hvor store de humanitære behovene er eller objektiv alvorlighetsgrad.
- Ikke gi opp. Fortsett å lete etter nye vinklinger og historier som ikke er fortalt fra før, og formidle dette på en måte som fokuserer på løsninger og som ikke bidrar til å forverre konflikter.
- Hvis byråkratiske hindringer, slik som manglende akkreditering eller visum, stanser deg fra å rapportere fra en krise, så bruk medieplattformen du jobber på til å påvirke slik at endringer skjer.
- Ble med på å beskytte pressefriheten, slik at man sikrer at lokale journalister som arbeider i krisepåvirkede land kan fortsette å rapportere om de humanitære konsekvensene.
- Send ansatte på sikkerhetskurs og gi dem beskyttelse når de er i konfliktområder slik at de kan rapportere på en trygg måte.
Til humanitære organisasjoner:
- Bruk fleksibel finansiering for å støtte neglisjerte kriser.
- Unngå overdrivelser i håp om å få økt finansiering av allerede godt finansierte kriser. Dette kan påvirke donorene sine muligheter til å hjelpe med midler den dagen det virkelig er bruk for dem.
- Få tidlig på plass oversikter over humanitære behov og responsplaner, og sørg for at de humanitære appellene reflekterer de reelle behovene. Ikke juster ned appellene for kriser hvor man forventer begrenset finansiering.
- Ble bedre på å samarbeide og koordinere med andre organisasjoner på bakken. Optimaliser bruken av ressurser og unngå unødvendig konkurranse om de begrensede ressursene.
- Invester i politisk arbeid og beslutnings- påvirkning. De landene som mottar minst støtte har ofte ikke kapasitet til å gjøre denne type arbeid selv, noe som skaper en ond sirkel og gjør det vanskelig å løfte disse krisene ut i lyset.
Til folk flest:
- Les deg opp på neglisjerte kriser og støtt kvalitetsjournalistikk som dekker glemte konflikter.
- Bruk stemmen din og snakk om disse krisene.
- Sett deg inn i den humanitære politikken til politiske kandidater og partier før du gir din stemme. Spør politikerne dine om disse krisene, og press dem til å ta politiske initiativ.
Built with Shorthand