Verdens ti mest neglisjerte fluktkriser i 2017

Derfor presenterer Flyktninghjelpen hvert år en liste over de ti mest neglisjerte fluktkrisene i verden. Disse krisene er ikke bare glemte. Vi bruker ordet neglisjert for å understreke at dette er kriser vi har forsømt, og at mangelen på handling og oppmerksomhet er et resultat av våre bevisste valg og prioriteringer. 

Listen over de ti mest neglisjerte fluktkrisene. 1: Den demokratiske republikken Kongo. 2: Sør-Sudan. 3: Den sentralafrikanske republikk. 4: Burundi. 5: Etiopia. 6: Palestina. 7: Myanmar. 8: Jemen. 9: Venezuela. 10: Nigeria.

Ved å legge fram denne listen ønsker vi å skape oppmerksomhet rundt kriser som sjelden skaper internasjonale overskrifter. 

Giverland er mindre interessert i å støtte disse krisene, enten fordi landene ikke er av stor geopolitisk betydning, de berørte menneskene er for langt unna og vanskelig å identifisere seg med, eller simpelthen fordi langvarige kriser skaper givertretthet.  

Dette er også en liste over kriser hvor manglende politisk handling og vilje til kompromiss har skapt en fastlåst situasjon, og hvor det er lite håp for snarlig endring. 

Vi har analysert 24 av de største fluktkrisene i 2017 og laget en liste basert på følgende tre kriterier:

Mangel på politisk vilje: Dette inkluderer manglende politisk vilje blant de væpnede aktørene på bakken til å beskytte sivile og å gå inn i fredsforhandlinger, men også internasjonale aktørers manglende vilje eller evne til å finne politiske løsninger. En pågående fredsprosess, nedgang i antallet flyktninger eller annen positiv utvikling brukes her som indikatorer for politisk vilje. Fraværet av slike prosesser, en forverret situasjon for sivile eller at flere mennesker drives på flukt, indikerer det motsatte.. 

Mangel på medieoppmerksomhet: Medieoppmerksomheten rundt en krise er sjeldent proporsjonal med størrelsen på krisen, for mange andre faktorer avgjør om en krise kommer i medienes søkelys. Og selv når en konflikt når nyhetsmediene, overskygges ofte situasjonen for sivile av rapporter om krigsstrategier, politiske allianser og kamper mellom væpnede grupper. Vi måler mediedekningen av fluktkrisene ved hjelp av medieovervåkningsfirmaet Meltwater. For å kunne sammenligne kriser av ulik størrelse har vi delt rekkevidden til artiklene om den aktuelle fluktkrisen med antallet mennesker på flukt i og fra landet. 

Mangel på økonomisk støtte: Hvert år presenterer FN og deres humanitære partnere nødhjelpsappeller om finansiering for å dekke de mest prekære behovene i land berørt av store kriser. Hvor stor andel av appellene som blir finansiert varierer fra krise til krise. Her har vi brukt prosentandelen av appellene som ble dekket i 2017 som en indikator på grad av økonomisk støtte. Det bør likevel understrekes at det virkelige bildet trolig er enda skjevere, fordi det er en tendens til å be om mindre penger til en krise der man vet at det er nærmest umulig å få inn nok midler til å dekke de reelle behovene. 

Se fjorårets liste her.

2: SØR-SUDAN

Borgerkrigen i Sør-Sudan er inne i sitt femte år og den humanitære krisen er forverret. Over halve befolkningen er avhengig av hjelp for å overleve. Volden har tvunget ett av tre mennesker fra sine hjem, og bidratt til store flyktningkriser i nabolandene Uganda, Sudan og Etiopia. Over 2,4 millioner sørsudanere har flyktet over grensene på søken etter sikkerhet.  

Foto: Albert Gonzalez Farran/Flyktninghjelpen

Til tross for at hjelpeorganisasjoner klarte å reversere sultkatastrofen som rammet deler av landet i 2017, øker sultkrisen. Over fem millioner mennesker har ikke tilgang på nok mat og trues igjen av sult.  

Partene i konflikten har ikke overholdt ansvaret sitt om å beskytte sivile, og kvinner og barn må betale prisen. Halvparten av alle barn under fem år lider av akutt underernæring. 

Å gi nødhjelp har blitt stadig mer utfordrende og farlig. Hundre hjelpearbeidere er drept siden den pågående konflikten brøt ut, nesten en tredjedel av dem i fjor. 

Implementeringen av fredsavtalen fra 2015 har mislyktes, til tross for flere runder med samtaler, avtaler og våpenhviler. De krigende partene mangler politisk vilje til å få en slutt på krigen. 

Oppmerksomheten fra internasjonale medier har avtatt, delvis på grunn av regler som hindrer mange internasjonale journalister fra å komme inn i landet. 

Dersom man ikke klarer å få fredsprosessen på fote igjen, står verdens yngste stat på terskelen til en sultkatastrofe.  

4: BURUNDI

Mer enn 400.000 mennesker har flyktet fra Burundi siden 2015 på grunn av politisk uro og humanitære kriser. Antallet flyktninger fra landet økte med rundt 20 prosent i 2017. De fleste har søkt beskyttelse i nabolandene Tanzania, Rwanda, Uganda og Den demokratiske republikken Kongo. Flyktningene bor i overbefolkede leire, med begrenset tilgang på mat, husly og utdanning. Den regionale responsplanen for flyktninger fra Burundi i 2017 var svært underfinansiert, og Verdens matvareprogram måtte kutte i matrasjonene til flyktninger i regionen. Det var heller ikke nok midler til å dekke behovene inne i Burundi. 

Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

På 90-tallet brøt det ut borgerkrig i Burundi på grunn av en skjev maktbalanse mellom folkegruppene hutu og tutsi. I 2015, da president Pierre Nkurunziza erklærte at han ville fortsette som president selv om det brøt med Grunnloven, eskalerte volden i landet på ny med arrestasjoner, voldtekter og drap. Både opposisjonen og regjeringen anklages for menneskerettighetsbrudd og straffefriheten råder. 

Selv om den politiske situasjonen er forverret og flere mennesker drives på flukt, får landet sjelden plass i mediebildet. Verdenssamfunnet gjør lite for å beskytte sivile eller legge press på partene for å finne en politisk løsning.

I mellomtiden er den humanitære situasjonen forverret. 3,5 millioner mennesker trenger hjelp og én av fire personer har ikke tilgang på nok mat.

6: PALESTINA

Da staten Israel ble opprettet i 1948, ble flere hundretusen palestinere tvunget på flukt fra hjemmene sine. 70 år senere lever de fortsatt som flyktninger, noe som gjør Palestina til en av verdens mest langvarige og neglisjerte flyktningkriser. 

Foto: Wissam Nasser/Flyktninghjelpen

Krisen har fått mye politisk oppmerksomhet, og det har vært mange diplomatiske iniativ. Det er imidlertid ingen reell internasjonal vilje til å finne en politisk løsning for de palestinske flyktningene. Dette er delvis fordi Israel ikke har ønsket å diskutere de palestinske flyktningenes rett til å returnere.  

I dag er over fem millioner palestinere registrert som flyktninger. Mange av dem oppholder seg i nabolandene Jordan og Libanon, og over en million av dem bor på Gazastripen. 

Over ti år med blokade har ført til forferdelige leveforhold for hele befolkningen på Gazastripen. 84 prosent av befolkningen har et behov for humanitær hjelp, men bare i underkant av halvparten av de nødvendige midlene til hjelpetiltak kom på plass i fjor. Blokaden og gjentatte konflikter har hatt katastrofale konsekvenser for folks mentale helse, og barn på Gazastripen opplever en uvanlig høy andel traumatiske mareritt. 

USAs kutt i finansieringen av UNWRA, en FN-organisasjon med mandat til å hjelpe de palestinske flyktningene, vil forverre den humanitære krisen, med mindre andre aktører tar ansvar. 

I år har situasjonen på Gazastripen fått noe økt oppmerksomhet, etter at befolkningen organiserte en seks uker lang protest hvor de krevde at palestinske flyktninger og dere etterkommere må få lov til å returnere til det som i dag er Israel. Mer enn hundre palestinere ble drept i protestene og flere tusen ble skadet. Protestene og det medfølgende mediefokuset har imidlertid ikke ført til noen endringer.

8: JEMEN

Tre år med krig i Jemen har gradvis tæret på de ressursene familier hadde å leve av og redusert de offentlige tjenestene. Begge de to store partene i konflikten har forårsaket sult, død og lidelse blant sivilbefolkningen og hindrer ofte nødhjelpen i å nå frem. Tilsammen er mer enn to millioner mennesker nå fordrevet fra sine hjem, som et resultat av konflikten. 

Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Over 1,2 millioner offentlig ansatte har ikke fått lønn siden august 2016. Mer en halvparten av innbyggerne har ikke tilgang på grunnleggende helsetjenester, utdanning, drikkevann og sanitærtjenester. Situasjonen har ført til det største kolerautbrudd verden har sett på flere tiår, og tusenvis av dødsfall som kunne vært unngått.  

I november 2017 innførte en koalisjon ledet av Saudi-Arabia full blokade av Jemens havner og flyplasser, og blokkerte all innførsel av mat, drivstoff og medisiner i flere uker. Vedvarende problemer ved havnene har ført til knapphet og prishopp på basisvarer som gjør dem umulige å få tak i. Landets hovedflyplass har vært stengt i nesten to år og millioner av jemenitter har ingen tilgang til livsviktig medisinsk hjelp i utlandet. 

Omfanget av lidelsen i Jemen har vært utfordrende å dekke for media, hovedsakelig fordi tilgangen har vært begrenset. Internasjonale journalister forhindres fortsatt fra å reise i det meste av landet, og jemenittiske journalister utsettes for streng kontroll og høy risiko for å bli trakassert eller pågrepet.

Millioner av jemenitter er nå avhengig av humanitær hjelp for å overleve. Denne hjelpen endrer imidlertid ikke den stadig forverrede situasjonen i landet. Kun politiske løsninger på konflikten kan stanse eller reversere den humanitære krisen i Jemen. 

10: NIGERIA

Konflikten mellom Nigerias militære styrker og den væpnede gruppen Boko Haram og ulike utbrytergrupper har fortsatt å drive folk på flukt fra hjemmene sine nord i landet. Nigeria har intensivert militæroperasjonene og Boko Haram har slått tilbake med flere angrep på sivile mål, inkludert flyktninger og internt fordrevne. 

Foto: Rosalyn Velds/Flyktninghjelpen

På tross av at noen har startet å vende hjem igjen, er fortsatt 1,7 millioner nigerianere internt fordrevet og 200.000 var på flukt i nabolandene ved utgangen av 2017. 

I en studie utført av Flyktninghjelpen i oktober 2017 sa 86 prosent av de internt fordrevne at de ikke ennå var klare til å vende hjem. 

Offentlige tjenester har kollapset i områder der konflikten har herjet. Nesten en halv million hjem og et større antall skoler, helsestasjoner og vannkilder har blitt ødelagt. 

8,5 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp i Nigeria i fjor, og 450.000 barn led av akutt underernæring. Mange av menneskene som berøres av konflikten har svært begrenset tilgang på humanitær hjelp.Pågående kamper og byråkratiske hindringer gjør det vanskelig for de humanitære organisasjonene å nå flere deler av landet. 

På den internasjonale giverkonferansen for Nigeria og området rundt Tsjad-sjøen i Oslo i februar 2017 ble det lovet midler som bidro til å forhindre en sultkatastrofe. Men krisen, som har sitt episenter i Nigeria, trenger fortsatt omfattende internasjonal oppmerksomhet. Politikere og medier har en tendens til å fokusere på sikkerhetsaspektene ved krisen, mens omfanget av fordrivelse og humanitære behov blir oversett.