75 år

1940-tallet

Europa i ruiner

Etter andre verdenskrig lå mange av Europas byer i ruiner, mer enn 20 millioner mennesker var hjemløse og 15 millioner var på flukt.

Europahjelpen dannes

24. mai 1946 dannes Europahjelpen, forløperen til Flyktninghjelpen. Denne annonsen rykkes inn i flere norske dagsaviser. I løpet av kort tid blir fire tusen tonn med mat samlet inn og sendt til de mest krigsherjede landene i Europa.

1950-tallet

Store innsamlingsaksjoner og kald krig

I 1951 blir FNs flyktningkonvensjon opprettet for å finne en løsning på flyktningkrisen i Europa. I løpet av dette tiåret avtar den akutte nødhjelpsfasen gradvis i det krigsherjede Europa, men flyktningproblemet er ikke løst, og Den kalde krigen fører til nye fordrivelser.

Hjelpen fra Norge fortsetter. Her ser vi klasse 4 c ved Ullevål folkeskole pakke inn brukte leker til krigsrammede barn i Europa.

Oppstanden i Ungarn

Arbeidet med å løse flyktningproblemene i Europa nærmer seg en avslutning når oppstanden i Ungarn bryter ut i oktober 1956. De neste månedene flykter 200.000 ungarere vestover og hjelpeapparatene blir satt i høyeste beredskap.

Til Norge kommer over 1.500 ungarske flyktninger vinteren 1956-57. Europahjelpen legges ned og gjenoppstår som Det norske Flyktningeråd, som får en todelt oppgave: å hjelpe flyktninger verden over og hjelpe flyktninger i Norge. Både for virksomheten innenlands og ute i Europa er arbeidet for de ungarske flyktningene vårt viktigste arbeidsfelt på slutten av dette tiåret.

1960-tallet

Frigjøringskriger og internasjonal solidaritet

Frigjøringskrigene i de tidligere koloniene på 1950- og 60-tallet fører til millioner av nye flyktninger, samtidig som 80 tidligere kolonier får sin uavhengighet. I den vestlige verden begynner en ny generasjon å snakke om internasjonal solidaritet og ansvaret for «Den tredje verden». FNs høykommissær for flyktninger erklærer at tiden var inne til å løfte blikket mot resten av verden. I løpet av tiåret kommer det 223 flyktninger til Norge.

Vi gjennomfører en rekke større innsamlingsaksjoner og informasjon om flyktningsaken får større plass. Hjelpeinnsatsen rettes mot Midtøsten, Asia og Afrika. Utdanning til palestinske flyktninger blir en hovedsak, men også kinesiske flyktninger i Hong Kong, tibetanere i India og Nepal og algeriere på flukt under en blodig uavhengighetskrig er blant de som får hjelp.

Palestina

Palestinerne utgjorde allerede på 1950-tallet en av verdens største flyktninggrupper. Midt på 1960-tallet var 900.000 palestinere avhengig av matvarehjelp fra FN. Seksdagerskrigen i 1967 førte til ytterligere fordrivelse og nød.

Vi driver hjelpearbeid på begge sider i konflikten. Utdanning til palestinske flyktninger er en av våre hovedsaker, men vi støtter også en skole for jødiske innvandrere til Israel.

1970-tallet

Nye fluktkriser

På slutten av dette tiåret øker antallet flyktninger til Norge drastisk. I løpet av 1978-79 kommer det 1.680 flyktninger til Norge. Hovedgruppene er politiske flyktninger etter kuppet i Chile og båtflyktninger fra Vietnam.

Vi har ansvaret for både mottak og integrering av flyktninger til Norge gjennom hele dette tiåret.

Båtflyktningene

Vietnamesere fra Sør-Vietnam flykter i stort antall i enkle farkoster fra Vietnam etter Saigons fall som avsluttet Vietnamkrigen i 1975. Båtflyktningene fra Vietnam utgjør også hovedgruppen av flyktningene til Norge på slutten av 1970-talet. De fleste ble plukket opp av norske skip.

Av de 1.680 flyktningene som kommer til Norge i 1978-79, er over 1.300 fra Vietnam. Flyktninghjelpen har ansvaret for mottak og integrering. I dag bor det om lag 23.000 personer i Norge med vietnamesisk herkomst.

Kuppet i Chile

Chiles demokratisk valgte president, Salvador Allende, blir styrtet og drept i et blodig statskupp støttet av USA 11. september 1973. Militærjuntaen, anført av generalen Augusto Pinochet, tar livet av mer enn 3.000 mennesker og nærmere én million chilenere flykter fra landet.

Under de første årene av Augusto Pinochets diktatur mottar Norge nærmere 400 politiske flyktninger fra Chile. Vi har ansvaret for mottak og integrering.

Les også historien til chilenske Alfredo Zamudio som kom til Norge som flyktning i 1976.

Kongefamilien engasjerer seg

I 1970 ble H.M. Kong Olav V organisasjonens høye beskytter. Fire år senere ledet Kronprinsesse Sonja den første TV-innsamlingen som ga hele 23 millioner kroner. Dette var en historisk verdensrekord i innsamlet beløp per innbygger.

I sin nyttårstale samme år sa Kong Olav: «Jeg vil ved denne anledning få gi min honnør til så vel givere til Det norske flyktningråd og alle dets hjelpere, hvoriblant til min glede også min svigerdatter hørte». Kongen hadde i lang tid hatt et varmt hjerte for flyktningene, og ble i 1961 tildelt Nansenprisen for sin innsats.

Kronprinsesse Sonja og TV-aksjonene

Kronprinsesse Sonja er organisasjonens høye beskytter og sitter også i komiteen for NRK TV-aksjonen Flyktning-79. På bildet over besøker hun flyktninger fra Kambodsja i Thailand. På slutten av 1970-tallet var det om lag 240.000 flyktninger i Thailand, hovedsakelig fra Vietnam, men også fra Kambodsja og Laos.

Tre store innsamlingsaksjoner på 1970-tallet legger det økonomiske grunnlaget for vårt internasjonale arbeid.

1980-tallet

Fra nødhjelp til varige løsninger

Tiåret preges av de store humanitære behovene hos vietnamesiske flyktninger i Sørøst-Asia og afghanere som flykter fra Sovjets invasjon, og de massive flyktningestrømmene i Sudan, Guatemala og El Salvador. I løpet av 1980-tallet stiger antallet flyktninger i verden til 17 millioner. I 1982 hadde antallet flyktninger til Norge økt dramatisk og sprengt mottakskapasiteten.

I 1982 overtar staten alle våre oppgaver med å ta imot og integrere flyktninger i Norge, og vi konsentrerer all vår innsats mot å hjelpe flyktninger ute i verden. Informasjon om verdens flyktninger til det norske folk blir en viktig del av arbeidet. Ved slutten av tiåret har vi prosjekter i 20 land, og nødhjelpsarbeidet får en mer langvarig karakter, med fokus på varige løsninger og hjelp til selvhjelp.

75 år senere er det andre som lider. I dag kan du hjelpe ved å bli fadder.

Fokus på Afrika

Frigjøringskrigene, arven fra kolonistyret, politisk ustabilitet og langvarige tørke i mange afrikanske land fører til at halvparten av verdens flyktninger befinner seg på det afrikanske kontinentet. Flere års tørke fører til hungersnød og øker også presset på de landene som har gitt asyl til flyktningene.

Vi oppretter kontor i Kenyas hovedstad Nairobi og starter opp hjelpearbeid i Djibouti, Etiopia, Kenya, Tanzania og Sudan. På slutten av tiåret flytter vi regionkontoret i Nairobi til Malawi for å bistå flyktninger fra Mosambik.

Afghanere på flukt

I løpet av få år etter Sovjetunionens invasjon i Afghanistan i 1979, har Pakistan gitt asyl til verdens største samlede flyktningbefolkning, som teller 3,5 millioner. Et par millioner har også flyktet til Iran og et stort antall er på flukt i Afghanistan.

Som en av de første internasjonale hjelpeorganisasjonene starter Flyktninghjelpen nødhjelpsarbeid for disse flyktningene i 1979. Vi forstår at dette ville bli et langsiktig arbeid og etablerer eget kontor i Pakistan. I samarbeid med tre partnerorganisasjoner sørger vi for at flyktningene får medisiner, helsehjelp, mat, tepper, telt, utdanning og yrkesopplæring.

Borgerkriger og vold i Latin-Amerika

I Latin-Amerika tar flyktningproblemene en alvorlig vending på 80-tallet. Borgerkrigene i El Salvador og Guatemala driver over én million på flukt, hovedsakelig innen regionen.

I 1986 oppretter vi kontor i Costa Rica, og i løpet av 1980-tallet foregår en tredel av vår samlede virksomhet i Latin-Amerika. Hjelpearbeidet dreier seg i hovedsak om å gjøre flyktningene i stand til å forsørge seg selv.

Vertslandet Thailand

Krigene i Indokina de to siste tiårene hadde gjort Thailand til vertsland for store flyktninggrupper. Ved inngangen til 1980-tallet er det om lag 240.000 flyktninger i Thailand. Hovedsakelig fra Vietnam, Kambodsja og Laos.

Vi distribuerer mat og sørger for utdanning, helsehjelp, rent vann, bedre sanitære forhold og bygging av sykehus. I tillegg arbeider vi både med integrering av flyktninger i Thailand og hjelp til flyktninger fra Laos som ønsket å returnere til hjemlandet.

1990-tallet

Nye kriger og mange internt fordrevne

Fortsatt er Afrika det store flyktningkontinentet. Situasjonen i Angola og Mosambik gir håp, men i flere vest- og sentralafrikanske land utvikler situasjonen seg til det verre. Samtidig som konfliktene i El Salvador og Guatemala etter hvert tar slutt, trappes den væpnede konflikten i Colombia opp. Etter Golfkrigen i 1990 og krigene på Balkan fra 1991 eksploderer behovet for internasjonal hjelp. I 1995 blir antallet flyktninger og internt fordrevne i verden anslått til 45 millioner.

Flyktninghjelpen trekker seg ut av flere land hvor flyktningkrisene avtar og konsentrerer sin virksomhet om fire områder: Vietnam, Mosambik/Malawi, Afghanistan og Latin-Amerika. I 1994 starter vi opp hjelpearbeid for internt fordrevne i Colombia og colombianske flyktninger i nabolandene. Vi starter også opp hjelpearbeid i det tidligere Jugoslavia, Kaukasus og Angola. I tillegg oppretter vi en egen beredskapsstyrke.

Økt kriseberedskap

Ved inngangen til 1990-tallet skaper en rekke kriger og humanitære kriser, blant annet i Midtøsten og på Balkan, et enormt behov for humanitært personell.

I 1991 oppretter Flyktninghjelpen en egen beredskapsstyrke, NORCAP, som består av eksperter som kan rykke ut på kort varsel for å bistå ulike FN-organisasjoner i krisesituasjoner.

Balkan brenner

Oppløsningen av det tidligere Jugoslavia, og krigene som fulgte i kjølevannet, skaper enorm nød og lidelse, og hundretusener blir fordrevet fra sine hjem.

Etter forespørsel fra FN stiller Flyktninghjelpen i 1992 opp med 35 personer og 20 lastebiler for å frakte mat, medisiner og annet nødhjelpsutstyr til mennesker på flukt fra krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia. Transportoppdraget er den største operasjonen som Flyktninghjelpen noen gang hadde vært involvert i. Vi skaffer også husly, vann og organiserer helsetjenester for tusenvis av flyktninger. Rundt halvparten av organisasjonens samlede aktivitet og omsetning i 1995 er knyttet til områder i det tidligere Jugoslavia.

Krigene i Kaukasus

Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 fører til en rekke kriger i Kaukasusregionen, og hundretusener blir fordrevet fra de fire tidligere sovjetrepublikkene Tsjetsjenia, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.

I 1994 oppretter vi kontor i Tbilisi og starter hjelpearbeid i både Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Vi sørger blant annet for til husly, rettshjelp og utdanning. 

Internflyktningene

Antallet mennesker på flukt i eget land økte dramatisk i løpet 1990-tallet. Felles for alle internt fordrevne var at deres egne myndigheter ikke kunne eller ville gi den beskyttelsen som enhver stat er forpliktet til å gi sine egne borgere. I mange tilfeller var folk fordrevet nettopp av egne myndigheter som i Rwanda, Sudan, Sri Lanka og Balkan for å nevne noen av de store humanitære katastrofene på den tiden.

Flyktninghjelpen arbeidet aktivt for at det ble utarbeidet internasjonale retningslinjer for rettslige standarder for beskyttelse og assistanse til internt fordrevne. Vi etablerte også, med støtte fra FN, et eget senter i Genève (International Displacement Monitoring Centre) som skulle kartlegge og overvåke situasjonen for denne gruppen.

2000-tallet

Kampen mot terror

Tiåret preges av blodige kriger, kampen mot terror og invasjonen av Irak og Afghanistan. I Afrika sjokkerer de blodige borgerkrigene i Sierra Leone og Liberia en hel verden. Tsunamien som rammet flere land andre juledag 2004 resulterer i store ødeleggelser og lidelser. Begrepet klimaflyktninger tas i bruk etter hvert som global oppvarming og klimaendringer får mer oppmerksomhet.

Ved inngangen til 2005 var 36,5 millioner mennesker på flukt. Av disse var om lag 25 millioner på flukt i eget land. Tallet på asylsøkere i industrilandene var det laveste på 16 år, og det blir stadig vanskeligere for flyktninger å få beskyttelse utenfor hjemlandet.

Flyktninghjelpen driver et ustrakt hjelpearbeid i Sierra Leone, Liberia, Uganda, DR Kongo og Angola. Ved inngangen til 2000-tallet utgjør arbeidet på Balkan nesten halvparten av vår aktivitet. I tillegg etablerer vi hjelpearbeid i en rekke nye land: Afghanistan, Pakistan, Libanon, Palestina, Øst-Timor, Somaliland og Myanmar.

Afghanistan: krig uten ende

Etter terrorangrepet mot New York 11. september 2001 angriper USA Taliban-regimet i Afghanistan. Før angrepet var det om lag 3.5 millioner afghanske flyktninger i nabolandene Pakistan og Iran. Tjue år etter er det fortsatt 2,2 millioner afghanske flyktninger i de to landene.

Like før det forestående angrepet 7. oktober 2001 innser vi at krigen kan utvikle seg til den største humanitære katastrofen i nyere tid og beslutter å opprette kontor i Pakistan for å gi hjelp til nyankomne flyktninger fra Afghanistan. I 2003 utvidet vi hjelpearbeidet til også å omfatte internt fordrevne i Afghanistan, og i 2012 startet vi opp hjelpearbeid for afghanske flyktninger i Iran.

Midtøsten: nok en gang

Konflikten mellom Israel og den palestinske befolkningen i de okkuperte områdene og Gaza fortsetter å prege også dette tiåret. Israels angrep på Hizbollah i Libanon sommeren 2006 øker spenningen og de humanitære lidelsene i regionen.

I Libanon hjelper vi hjemvendte flyktninger med å bygge opp husene sine etter ødeleggelsene under krigen som raste sommeren 2006. På den okkuperte Vestbredden tilbyr vi blant annet juridisk bistand til familier som blir kastet ut av sine hus og får sine hus ødelagt.

Uganda: mat til én million mennesker

I det nordlige Uganda driver Herrens motstandsarmé hundretusener på flukt. Mange søker beskyttelse i leirer, uten mulighet til å brødfø seg selv. Flere tusen barn blir kidnappet og tvunget til å tjenestegjøre som barnesoldater.

Vi startet arbeidet i Uganda alt på 1990-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet utvider vi hjelpen og i flere år deler vi ut mat til én million internt fordrevne i de nordlige delene av landet. Dette er den største matdistribusjonsoperasjonen i verden noensinne.

2010-tallet

Nye og gamle fastlåste konflikter

Både i Syria, Jemen og Libya utvikler den arabiske våren seg til en humanitær katastrofe. I tillegg er det de fastlåste konfliktene i Afrika, Colombia og strømmen av migranter og flyktninger over Middelhavet og gjennom Mellom-Amerika som preger den humanitære dagsorden dette tiåret. I løpet av 2015 kom det over én million flyktninger og asylsøkere til Europa.

Ved inngangen til tiåret er mer enn 43 millioner mennesker på flukt. Over 27 millioner av disse er på flukt i eget land.

Flyktninghjelpen responderer på alle disse store humanitære krisene. Vi starter opp hjelpearbeid i Syria og Syrias naboland, samt i Libya og Jemen. Vi sender også ut personell fra beredskapsstyrken som støtter ulike humanitære operasjoner.

Syria-flyktningene

Krigen i Syria driver halve befolkningen på flukt. Over fem millioner ender opp som flyktninger i nabolandene, uten mulighet til å vende hjem. De fleste blir avhengig av humanitær hjelp for å overleve.

Flyktninghjelpen starter hjelpearbeid både inne i det krigsherjede Syria og i nabolandene Irak, Jordan og Libanon.

Båtflyktningene

I 2015 kom det over én million flyktninger til Europa. De aller fleste tok seg sjøveien fra Tyrkia til Hellas. De fleste hadde nordeuropeiske land som mål, men da flere europeiske land stengte grensene, endte mange opp i overfylte leirer på de greske øyene eller andre land på Balkan.

Flyktninghjelpens nødhjelpsteam ble blant annet sendt for å bistå greske myndigheter på øya Chios. Vi hadde også personell fra beredskapsstyrken som bisto båtflyktningene i Hellas.

Libya: fra diktatur til kaos og krig

Den NATO-ledede bombekrigen og Gaddafi-regimets fall I 2011 fører til politisk kaos og enorme ødeleggelser. Hardest går det utover flyktningene, migrantene og de internt fordrevne i landet. Fra før levde de i en ekstremt prekær situasjon hvor de var utsatt for vilkårlig internering under umenneskelige forhold, menneskehandel, misbruk og utnyttelse.

I 2017 etablerer vi kontor i både Tripoli og Benghazi og gir hjelp til husly, utdanning, rent vann og bedre sanitære forhold.

Jemen: fra arabisk vår til blodig krig

Det folkelige opprører under den arabiske våren ender i blodig borgerkrig i 2015, hvor flere regionale stormakter griper inn militært. Krigen i Jemen utvikler seg til en alvorlig humanitær krise med millioner av mennesker på flukt, og hvor 20 millioner jemenitter i dag har behov for humanitær hjelp og beskyttelse.

I 2012 starter vi et omfattende nødhjelpsarbeid og sørger for husly, mat, rent vann og utdanning.

2020-tallet

Nødhjelp i koronaens tid

Når koronapandemien slår til for fullt i mars 2020, truer den en hel verden. De som står overfor den største trusselen er flyktninger og internt fordrevne. Mennesker som fra før av sliter med å skaffe seg tak over hodet, rent vann, mat, arbeid, utdanning, medisiner og legehjelp. Nå får de nok en krise å hanskes med.

Krigene i Jemen og Syria fortsetter med påfølgende lidelse og nød. Det siste året har også konflikten i Etiopia ført til store fordrivelser av Tigray-befolkningen.

Ved inngangen av dette tiåret er 79,5 millioner mennesker på flukt. Mer enn 45 millioner av disse er på flukt i eget land.

Ved inngangen til tiåret har vi hjelpeprosjekter i 33 land og når frem med hjelp til mer enn ni millioner mennesker.

75 år senere er det andre som lider. I dag kan du hjelpe ved å bli fadder.

Flykter fra Etiopia

I november 2020 bryter det ut harde kamper i Tigray-provinsen i det nordlige Etiopia. Fem måneder senere har over 60.000 mennesker flyktet til nabolandet Sudan.

Flyktninghjelpen gjenopptar arbeidet i Sudan, og sørger blant annet for husly, rent vann, rettshjelp og utdanning til både internt fordrevne og nyankomne flyktninger fra Etiopia. Koordinering av leirdrift og utdanning til nyankomne flyktninger fra Etiopia er en prioritert oppgave.

Syria: 10 år med nød og lidelse

Det som startet som en protestbølge under den arabiske våren resulterer i ti år med blodig krig og årtusenets største flyktningkrise. Mange av landets byer ligger i ruiner og mer enn fem millioner flyktninger i nabolandene venter fortsatt på å kunne vende hjem.

Flyktninghjelpen sørger for at flere får tak over hodet, mat, vann og bedre sanitære forhold, rettshjelp og utdanning.

Jemen: verdens største humanitære krise

Ved inngangen til tiåret regnes fortsatt Jemen som verdens største humanitære krise. Fire millioner mennesker er blitt fordrevet som følge av krigen siden 2015, over 20 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp og i gjennomsnitt dør et barn hvert 10. minutt av årsaker som kan forebygges.

Flyktninghjelpens 300 ansatte, de aller fleste jemenitter, jobber med å sikre de som flykter fra krigen tak over hodet, rent vann, mat, rettshjelp og utdanning.

Korona-krisens sårbare ofre

Koronakrisen rammer i stor grad de mest sårbare, nemlig mennesker på flukt. En rapport fra Flyktninghjelpen i september 2020 viser at tre av fire mennesker på flukt hadde mistet inntekt siden starten av koronapandemien. Den kraftige økonomiske nedgangen hadde også tvunget mange inn i en situasjon preget av sult, hjemløshet og utdanningskrise.

Siden korona-alarmen gikk våren 2020 har Flyktninghjelpens ansatte jobbet på spreng med å gi hjelp til mennesker på flukt og hindre smittespredning.