Den demokratiske republikken Kongo
Brutal vold og krise i over 20 år
DR Kongo har flere tiår med brutal vold bak seg, men aldri før har like mange mennesker vært på flukt i landet.
Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) gjennomgår en av verdens vanskeligste og mest alvorlige humanitære kriser – og den har vart i over 20 år. Ettersom konfliktene i landet blir verre og flere, og rekordmange mennesker er på flukt, er det få ting som tyder på at krisen vil være over i nær fremtid.
Les mer om DR Kongos historie her: Et plyndret land
Mange og vanskelige konflikter
Over 4,5 millioner kongolesere er internt fordrevet, og rundt 800.000 har flyktet til naboland som Angola, Zambia og Tanzania.
Mennesker blir tvunget på flukt av væpnede grupper som kjemper mot hverandre og mot lokale myndigheter. I 2017 oppstod nye konflikter i nordøst, øst og sør i landet.
Kjemper om ressurser, land og lokal makt
Konfliktene i DR Kongo drives av kamp om naturressurser, land og lokal makt. Væpnede grupper eksisterer i ulike størrelser fra små grupper av væpnede banditter til større geriljagrupper med sentralisert struktur.
Vold og ødeleggelser
Vold, sykdom, underernæring og flukt preger livene til befolkningen i store deler av landet. Skoler blir ødelagt, og kvinner og barn risikerer å bli utsatt for fysiske og seksuelle overgrep.
15 millioner mennesker er rammet av matmangel. 43 prosent av barn under fem år lider av underernæring. Helsestasjoner har behov for renovering, koleraepidemier bryter ut stadig vekk og barnesoldater blir rekruttert av væpnede grupper.
En neglisjert krise
Selv om like mange mennesker trenger nødhjelp i DR Kongo som i Syria, har det vært liten medieoppmerksomhet rundt krisen i DR Kongo. 2017 var ikke noe unntak. Befolkningen har levd i voldelig konflikt i over 20 år, men oppmerksomheten fra det internasjonale samfunnet minker, og finansieringen til hjelpearbeidet i landet er uforsvarlig liten. I 2018 var DR Kongo på toppen av Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser.
Unge på flukt i DR Kongo
Skole
I DR Kongo koster det penger å gå på skole, og barn og unge på flukt har ofte ikke råd til å betale skolepenger. De som har flyktet fra konflikt, har måttet legge hele livet sitt bak seg. Mange flyktet før de begynte i første klasse og har aldri fått muligheten til å begynne på skolen. Andre har begynt på skolen, men måtte slutte da de flyktet. Ofte tar det flere måneder eller år før de får muligheten til å ta igjen den tapte skolegangen.
På landsbasis begynner 67 prosent av barna på skole, mens kun 44 prosent av ungdommene begynner på videregående skole.
I 2018 hadde 3,4 millioner kongolesiske barn behov for humanitær hjelp i form av utdanning. Tallet har økt fra 3 millioner i 2016, noe som blant annet skyldes økt spredning i væpnet konflikt, dårlig infrastruktur og et høyt antall internt fordrevne.
Muligheter og jobb
For barn og unge som har mistet år med skolegang er det vanskelig å finne jobb. Arbeidsløsheten i landet er på over 50 prosent og enda høyere blant unge og i konfliktrammede områder. Mange mister levebrødet sitt når de blir drevet på flukt.
Unge på flukt må gjøre sitt beste for å overleve i en hard virkelighet. Uten tilgang til jobb eller skole ender noen opp med å bli med i væpnede grupper. Noen blir med frivillig fordi de får betalt, mens andre blir tvangsrekruttert. Dette skjer med både barn og unge, jenter og gutter.
Ungdom rammet av konflikt blir ofte tidlig voksne: Noen blir giftet bort i ung alder, og mange får tidlig ansvar for å forsørge familien selv om de har få muligheter til å skaffe en inntekt.
Dette gjør vi
Vi jobber i alle de områdene hvor de største konfliktene i landet pågår Nord- og Sør-Kivu, Ituri, Kasai og Tanganyika.
Vi gir utdanning i trygge og beskyttede omgivelser.
Vi hjelper mennesker på flukt ved å tilby informasjon, rådgivning, kurs og rettshjelp slik at de kan lære om og kreve sine eiendomsrettigheter. Vi støtter initiativer til konfliktløsning knyttet til eiendom og hjelper folk med å skaffe viktige dokumenter som fødsel-og bryllupsattester.
Vi hjelper mennesker på flukt med tilgang til mat, reparerer vann- og sanitærtjenester, gir husly og deler ut pengestøtte til mennesker som returnerer hjem etter å ha blitt drevet på flukt.
