Portrettintervju

Skuespiller fra «SKAM», Iman Meskini, var på studentutveksling i Jordan i Midtøsten da hun bestemte seg for å gifte seg. Der besøkte hun også Flyktninghjelpen og nå lager hun en podkast for oss.

Botanisk hage i Oslo, anlagt rundt Tøyen hovedgård i 1814. Her er det elegante alleer og romantiske porter av flettet pil. Busker og drivhus og blomsterbed med tusenvis av planteslag. 

Luften fylles av fuglekvitter og klirring fra kopper og bestikk. I buketten av kafégjester med hvithårede damer og menn i pappa-permisjon, er en ung kvinne med hijab. Hun heter Iman Meskini (22), verdenskjent som Sana i nettserien Skam, produsert av NRK P3.

Hun og Mourad Jarrari (27) stod under en bue av grønne pilegreiner da bildene ble tatt. Selve vielsen, som skjedde i en moské og i Oslo rådhus, var en godt bevart hemmelighet inntil den var overstått en junidag i år. På Instagram skrev Iman en melding som foreløpig har fått 267.786 likes:

Giftemålet ble omtalt av både norsk og utenlandsk presse.

Se hvordan Flyktninghjelpen gir juridisk hjelp, blant annet ekteskapsbevis.

Paret møttes på et arrangement som skal fremme mangfold og integrering, han jobbet der som frivillig.

– Var det forelskelse ved første blikk?

– Det var i hvert fall interesse. Han var morsom. Ekstremt morsom. Han hadde vært DJ på VG-Lista og farget håret sitt knall gult,

På den tiden var Iman i Oslo på permisjon fra militæret. Dit hadde hun søkt seg for å kjenne på en fellesskapsfølelse. Med uniformen på er alle er like mye verdt, uansett utseende eller fortid.

Hun forteller at det arabiske språket har åtte ord for «kjærlighet».

– Overskriften vår, «Størst av alt er kjærligheten», henspiller på et sitat fra Bibelen: «Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten». Hva står det om kjærlighet i Koranen?

– Mange ting. Det er selvfølgelig kjærligheten til Gud. Men først og fremst oppfordrer Koranen til nestekjærlighet. Og kjærlighet til jorden, til dyr, til naturen. Til familien. Til mor.

En dag gikk det opp for Iman at hun nesten ikke husket noe av det arabiske språket hun hadde lært som barn. Derfor begynte hun å studere arabisk på universitetet.

– Da jeg var ett år, flyttet vi fra Norge til Syria fordi mamma studerte arabisk – akkurat som jeg gjør nå. Først bodde vi i hovedstaden Damaskus, senere flyttet vi nærmere grensen til Libanon. Vi hadde et stort hus, med hage, høner og en hane. Jeg gikk på en førskole og brukte skoleuniform. Før hver helg sa lærerne til oss: «Nå må dere gå hjem og kysse foreldrene deres på pannen», og det gjorde vi. Foreldrene mine likte seg så godt i Syria at vi bodde der i fem år.

I vår kontaktet Iman Flyktninghjelpen og spurte om hun kunne få bruke sin siste uke av Jordan-oppholdet sammen med oss. Vi inviterte henne blant annet til verdens største leir for syriske flyktninger, Zaatari, der det bor over 77.000 mennesker.

– Leiren er som en liten by, med gater, markeder, butikker. Det gir jo mening, for folk har jo bodd der så lenge. De gifter seg, får barn og går på skole. Barna vet ikke om noe annet liv. Dette er deres verden og alt det de kjenner til. Det minner meg litt om barna jeg ble kjent med på asylmottaket. De visste heller ikke om noe annet.

Iman snakket med flyktningene i Zaatari på syrisk-arabisk. I ettertid husker hun best den sjenerøsiteten hun ble møtt med. Hvor positive, varme og gjestfrie folk var selv om de hadde det vanskelig i livet. Mange følte håpløshet.

– Men jeg møtte en jente på min egen alder. Hun hadde fått plass på et tre-måneders sy-kurs i regi av Flyktninghjelpen. Jeg ble rørt av gleden hun viste ved å føle seg nyttig. Det å ha noe å fylle hverdagen med er med på å gi flyktningene nytt håp.

Les mer om Flyktninghjelpen, skole og utdanning her.

Himmelen er blå over Botanisk hage. Imans okergule sjal er knyttet stramt rundt hodet, med den ene enden hengende fritt ned langs siden. Kjolen er lyseblå med blomster på, og den er kneppet igjen i halsen.

– Du var med på å utvikle karakteren Sana. Hva var viktig for deg?

– Vi var enige om at vi ville vise en muslimsk jente som bruker hijab men som ikke er undertrykket. En som er sterk og selvstendig.

«SKAM» er en gigantisk internasjonal suksess som også ble hyllet for å være nyskapende. Serien følger en gruppe ungdommer som går på en videregående skole i Oslo.

Sesong fire var seriens siste og hadde premiere våren 2017. Her er Sana hovedperson, og temaer som tas opp er netthets, religion og det multikulturelle Norge.

– Religionsbiten var også viktig for meg å få med. For med mindre man tror selv, er det vanskelig å forklare for andre. Som den følelsen du har når du ber.

– Hva vil du si er forskjellen og likheten mellom deg og Sana?

– Likhetene er troen. Det å være en muslimsk jente i et sekulært samfunn. Å balansere tro og religion med et moderne liv. Forskjellene er personligheten, bakgrunnen og klesstilen. Sana bruker svarte og mørke klær, mens jeg liker farger. Sana ble mobbet for den hun er, og hun svarer tilbake med å være sint. Sånn er ikke jeg.

Moren er Imans store forbilde. Hun er fra Østfold, jobber som norsklærer og hjelper folk som sliter med å få arbeid:

– Moren min tok ganske store valg da hun var ung, og har på en måte fortsatt å stå i det i dag, etter så mange år.

Faren er fra Tunisia. Han reiste tidlig ut i verden, bodde noen år i Tyskland. Han kom til Norge og møtte Imans mor som snakker tysk. Iman vokste opp med fire søsken og hun er nest yngst.  

I høst reiser Iman på foredragsturne rundt om i Norge. Foredragene handler om identitet. Om å tørre å være seg selv.

I tillegg holder hun på å lage en podkast for Flyktninghjelpen. Hver torsdag fra den 14.november kan du høre Iman snakke med forskjellige gjester, som forsøker å svare på store og spennende spørsmål knyttet til den globale flyktningsituasjonen.

–Det var altså i Jordan at du bestemte deg for å gifte deg med Mourad?

Hun ler litt:

– Ja, men jeg har alltid visst at jeg skal gifte meg en gang. Jobben har vært å finne den rette. Jeg har kjent gutter før. Men denne gangen var alt helt annerledes. Det føltes så riktig.

En liten vind leker med sjalet. Hun sier: