Voldtekt som vaapen i krig

Da IS erobret småbyen Sinjar i august 2014 ble jenta over, sammen med hundrevis andre tatt til fange. De ble sultet, slått, solgt som sex-slaver og tvangsgiftet.

Med din hjelp kan sårbare jenter og kvinner bli beskyttet mot vold og overgrep. Bli fadder i dag!

Noen måneder etter at IS var fordrevet fra Sinjar møtte den kurdiske fotojournalisten Seivan Salim flere unge jesidi-jenter i en flyktningleir. Jentene hadde flyktet fra IS-fangenskap og fortalte om voldtekt, vold og slaveri. Historiene var så forferdelige at Salim visste hun måtte gjøre noe. Hun måtte fortelle verden om denne voldsomme forbrytelsen.

Seivan kledde jentene i hvitt for å vise at de er uskyldige og rene til tross for det IS har gjort mot dem.

Men først ba hun jentene om å fortelle alt på video.

En av jentene var årets nobelprisvinner, Nadia Murad. Dette er hennes første intervju noensinne. Intervjuet har aldri tidligere vært offentliggjort.

– Nadia insisterte på at hun ikke ville være anonym og hun nektet å bruke sløret. Men for å beskytte henne anonymiserte jeg likevel ansiktet hennes, sier Seivan Salim.

Opptaket ble gjort i juli 2015, rundt åtte måneder etter at Nadia Murad flyktet.

Seivan Salim, fotojournalist i Irak. Foto: Privat

_{Denne videoen kan bare publiseres etter godkjenning fra Seivan Salim. Video: Seivan Salim}

Nadia Murad bestemte seg for å fortelle verden om hva hun hadde blitt utsatt for, og ble senere utnevnt til FNs goodwillambassadør. 10. desember 2018 ble hun tildelt Nobels fredspris sammen med doktor Denis Mukwege.

Nobelprisvinner Nadia Murad, 25. oktober, 2018. Foto: Christian Hartmann/REUTERS/NTB Scanpix

Angrepet på jesidiene i Nord-Irak blir beskrevet som etnisk rensing og folkemord.

Noen av jentene var bare 12 år gamle. Mange lot være å vaske seg i desperat håp om at mennene ville miste lysten på å voldta dem. Det var også flere av jentene som prøvde å gi et inntrykk av at de var mødre, for overgriperne var først og fremst ute etter jomfruer.

^{Video: FNs flyktningbyrå (UNHCR)}

– Seksuelle overgrep begått av terror- og ekstremistgrupper ser ut til å øke. Samtidig har verden fått øynene opp for hva som egentlig skjer.
Inger Skjelsbæk, professor ved Institutt for fredsforskning.

Rask utvikling

– Selv om denne fredsprisen kan sies å være på overtid, ville temaet voldtekt som våpen i krig ha vært helt utenkelig for bare noen tiår siden. Tidligere mente man at voldtekt ikke hadde noen med krigens politikk å gjøre. Utviklingen har gått veldig raskt. Det er takket være press fra flere land, organisasjoner og et nettverk av viktige samfunnsaktører, sier Inger Skjelsbæk som har forsket på voldtekt som våpen i krig i over tyve år.

Inger Skjelsbæk er ansatt ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi og senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. I tillegg er hun vara til Nobelkomiteen, men har ikke hatt noe med årets tildeling å gjøre.

Økende bekymring

Det var særlig etter rapportene om massevoldtekt av bosniske kvinner under Balkan krigen på 1990-tallet og folkemordet i Rwanda (1994), at det internasjonale samfunnet fikk øynene opp for at seksuelle overgrep bevisst blir brukt som våpen for å utrydde hele folkegrupper, terrorisere mennesker og drive dem på flukt. Så kom rapportene fra krigene i land som Rwanda, Øst-Timor, Sudan, Sierra Leone, Liberia og Den demokratiske republikken Kongo.

– I 2008 kom resolusjon 1820 i FNs Sikkerhetsråd. Det ble da bestemt at en spesialrepresentant for generalsekretæren skulle skrive årlige rapporter om seksuelle overgrep i krig og konflikt, sier Skjelsbæk.

Hun forteller at det i disse rapportene er det en økende bekymring knyttet til ekstremist grupper, der bruken av voldtekt ser ut til å øke:

– Både i fjor og i den siste rapporten, som kom i mars 2018, kommer dette tydelig frem. Det er to ting: Det ene er at ekstremistene har en uttalt ideologisk krigføring mot verdier som for eksempel likestilling, noe som gjør at kvinner er mer utsatt. Det andre er at de bruker voldtekt som en strategi som de oppfordrer direkte til.

Og dette, sier forskeren, er noe helt nytt. For selv om man snakket om bruk av voldtekt som våpen både før og under krigene på Balkan, kom det frem under rettsprosessene etterpå at disse overgrepene ikke nødvendigvis ble direkte beordret. De ble mer stilltiende akseptert.

Holdningsendring og straff

Voldtekt er blitt brukt som våpen i krig så lenge det har vært kriger på jorden.

– Men man har gått fra å tenke at «voldtekt er noe uunngåelig som skjer i krig fordi menn er menn og sånt skjer». Til at voldtekter en tydelig krigsstrategi og en krigsforbrytelse som truer internasjonal fred og sikkerhet. Og som kan bekjempes med holdningsendring og straffeforfølgelse.
Inger Skjelsbæk, forskningsprofessor ved PRIO

Hun gir eksempler fra historien: Da andre verdenskrig var over, gikk sovjetstyrkene inn i Berlin. Mange russiske, ukrainske og hviterussiske soldater forgrep seg på tyske kvinner. Den gang ble voldtekt sett på som et slagssideprodukt av krigen. Som en form for belønning.

– Dette er forskjellig fra hvordan man snakket og tenkte under krigen på Balkan: Da så man at voldtekt ble brukt - ikke som en belønning - men som en måte å drive etnisk rensning på, sier forskeren.

Det totale krigsbildet

Voldtekt kan som kjent føre til store fysiske og psykiske skader. Også for menn som blir utsatt for seksuelle overgrep, er skadene alvorlige og deres reproduktive helse kan bli ødelagt.

I tillegg er det de sosiale skadene for både menn og kvinner, med en stigmatisering som kan være forskjellig fra kultur til kultur. Voldtekt er en grusom form for vold.

– Men vi må huske på at dette skjer i en krigssituasjon. Derfor er det ikke nødvendigvis det seksuelle overgrepet som er det verste du kan oppleve.
Inger Skjelsbæk, forskningsprofessor ved PRIO

– Hvis du har sett barnet sitt lide eller bli drept, er det kanskje et mye større traume. Jeg tror vi må bli flinkere til å snakke om det totale bildet. For det er viktig å huske på at disse kvinnene er overlevende. De kan fortelle. De kan kjempe.

Se seg selv

Når samfunnet snakker om voldtekt som en krigsforbrytelse, kan det også bli lettere for kvinnene å fortelle om det som skjedde.

– Når det gjelder spørsmål om skyld og delaktighet, stiller man til og med i det norske rettsvesenet spørsmål rundt den voldtatte kvinnens adferd og seksualhistorie. Men slike argumenter faller bort når man snakker om voldtekt som krigsforbrytelse. Dette kan ha en slags terapeutisk virkning på ofrene, fordi det gir en annen måte å forstå seg selv på som er ganske viktig, sier Skjelsbæk.

Hun intervjuet også lokale terapeuter i Bosnia:

– De sa det var veldig viktig i terapirommet å snakke om kvinnene som om de nesten var stridende. Som om de var falne soldater, heller enn at de hadde opplevd et stort tabu som ingen snakket om. I Bosnia var det en kvinne som sa til meg: "Det som skjedde med meg, var ikke min skyld. Det var en internasjonal forbrytelse".

Inger Skjelsbæk professor ved PRIO. Foto: PRIO

Melanie holder hånden over ansiktet, og på hodet har hun knyttet et tørkle. Hun står i et mørkt rom med brune murvegger.

I 2016 ble Melanie utsatt for voldtekt av flere menn i Burundi. Før de forlot henne, kidnappet de den åtte år gamle datteren hennes. Her er hun i en flyktningleir i Tanzania. Foto: UNHCR/Benjamin Loyseau’

I 2016 er Melanie i en flyktningleir i Tanzania. Hennes voldtektsmenn flyktet da forbipasserende forstyrret dem. Men de kidnappet den åtte år gamle datteren hennes. Foto: UNHCR/Benjamin Loyseau’

Møter jentenes behov

To kvinnesiluetter skimtes bak en hvit, oppspent presenning i en teltleir.

Afghanistan. Foto: Andrew Quilty/Flyktninghjelpen

– I krig og konflikt trenger jenter ekstra hjelp. For de står sist i køen, sier Katia Urteaga Villanueva, som er ekspert på kjønnsbasert vold og prosjektleder i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP.

Peru, Colombia, Darfur, Burundi, Sahel, Jordan, Syria. Gjennom 18 år har hun arbeidet i flere hjelpeorganisasjoner og møtt kvinner i mange land som er blitt utsatt for seksuell vold i krig og konflikt. Nå jobber hun i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP.

– Jeg er overbevist om at vi må begynne med å endre folks holdninger. Få folk til å forstå at kvinner er like mye verdt som menn.
Urteaga Villanueva, NORCAP ekspert

Fem kvinner holder rundt hverandre og smiler. De har på seg fargesterke klær.

Katia Urteaga Villanueva jobbet i Darfur i 2005 og 2006. Her er hun sammen med noen av sine kolleger. Foto: Privat

– Myndigheter må også holdes ansvarlig, og det må ikke være noen tvil om at voldtekt som våpen i krig fører til straff, sier peruanske Katia Urteaga Villanueva.

Ulike former av seksuell vold

– Vi må utvide vår forståelse av seksuell vold. Seksuell vold er ikke nødvendigvis slik at noen peker på deg med en pistol og så forgriper seg på deg.

– Hvis det eneste du har å forhandle med for å overleve er sex, ser du kanskje ingen annen utvei enn å bytte sex for å få mat, trygghet og andre livsnødvendigheter, sier Urteaga Villanueva og tenker på Ukraina som et eksempel:

– Våre folk jobbet nær kontaktlinjen, den som deler de to territoriene. Her er det mye seksuell vold. Det er et veldig fattig område, og de som bor der er folk som ikke har flyktet på tross av den pågående konflikten. Veldig unge jenter blir utsatt for dette presset. Flere av dem er mindreårige. Noen menn sier at «det er kjæresten min». Men jentene er mindreårige, og da er det voldtekt.

Urteaga Villanueva sier at det egentlig ikke er et valg; å bytte bort mat med sex, når du er i en så vanskelig situasjon at du hver dag må spørre deg: «Har vi noe å spise?» «Har jeg det jeg trenger?»

– Dette er også en form for seksuell vold mot kvinner og jenter. Som hjelpearbeidere jobber vi for at disse jentene skal få tilgang til den samme beskyttelsen, verdigheten og de samme rettighetene som gutter og menn, sier hun.

Samira ser rett inn i kameraet med et bestemt blikk.

Burundiske Samira ble voldtatt av en gjeng menn. Voldtektene skjedde mens hun lå ved siden av kroppen til sin myrdede mann. Soldatene som drepte ham sa det var som hevn fordi han hadde støttet «feil» politisk parti. Samira flyktet til Tanzania og bildet er tatt i 2016. Foto: Benjamin Loyseau/UNHCR

Må styrke kvinnene

Våre eksperter i NORCAP arbeider med å få hjelpeorganisasjonene i området til å forstå at det ikke bare er behov for mat og medisiner. Man må også jobbe med de underliggende årsakene, styrke kvinner og jenter slik at de klarer å ta vare på seg selv i krig- og konfliktsituasjoner.

– Slik at kvinner og jenter kan ta sine egne avgjørelser uten å utsette seg for mer vold eller diskriminering.

Urteaga Villanueva mener det er viktig for folk å spørre seg hvor ulikhetene mellom kjønnene egentlig kommer fra. For det er ikke bare snakk om vold av typen: «Du går ute alene, jeg skal utnytte deg».

– Det er noe som ligger dypt i oss. Diskriminering av kvinner eksisterer i samfunn over hele verden.

Krig og konflikt gjør alt verre:

– Når du har denne grunnleggende diskrimineringen i hverdagslivet, og legger til en krig der samfunnet som skal beskytte deg er blitt fullstendig kaotisk, blir de som allerede er sårbare, enda mer sårbare, sier Urteaga Villanueva.

En gruppe kvinner går langs en jordvei i et tørt landskap. De bærer store bundter med ved på hodet.

Når disse kvinnene i Darfur går utenfor flyktningleiren for å samle ved, risikerer de å bli utsatt for seksuell vold. Bildet ble tatt i 2006. Foto: Katia Urteaga Villanueva

Farlig å hente ved

Da hun jobbet i Darfur i 2005 og 2006 snakket hun med mellom 80 og 100 kvinner som var blitt voldtatt. Overgrepene skjedde da kvinnene beveget seg utenfor flyktningleiren for å finne ved.

Urteaga Villanuevas arbeid gikk ut på å jobbe for at myndigheter og FN skal øke og effektivisere beskyttelses foranstaltninger for å stoppe seksuell vold, særlig voldtekt. En av de viktigste partnerne i dette arbeidet var Flyktninghjelpen, som også jobbet i Darfur på den tiden.

– Jeg var veldig ung og veldig naiv, og spurte kvinnene: «Men når dere vet hva som skjer med andre kvinner som går utenfor leiren, hvorfor går dere dit da?» De svarte: «Hvis mennene våre går ut for å hente ved, kommer de væpnede gruppene til å ta livet av dem. Men hvis vi går ut, blir vi «bare» voldtatt. Det er bedre, for hvis mennene våre blir drept, blir vi alene og kommer til å havne på gaten med barna våre».

Noe av det mest utfordrende med den konflikten, var budskapet som gjerningsmennene sendte til samfunnslederne gjennom de overlevende etter voldtektene.

Kvinnene som var blitt voldtatt fikk høre fra overgriperne at de bare burde være glade, for nå ville de få et barn med en annen etnisitet. Eller at de nå kunne dra hjem og fortelle mennene sine at de ikke var mann nok til å passe på dem.

– Den type beskjeder fra gjerningsmennene som sendes gjennom voldtektsofferet til lokalsamfunnet er en spesiell krigs taktikk som blir brukt for å ødelegge samfunnene.

– Det er derfor man kaller dette for «voldtekt som våpen i krig». Det er en type krig som blir kjempet gjennom kvinnenes kropp, og som får enorme konsekvenser. Derfor må vi fortsette å arbeide for å styrke kvinnene og deres rettigheter.
Urteaga Villanuevas, NORCAP ekspert

Voldtekt som våpen i krig

Stille, billig og uhyggelig effektivt