Før Flyktninghjelpen distribuerte husdyr for å sikre mattilgangen til familier på flukt i Gothèye i Niger var Hamsatou og barna i en ekstrem sårbar situasjon. I dag er dyrene hennes rikdom og en kilde til håp.
Hamsatou er enke og har i lengre tid vært hovedforsørger for både de fem barna og fire barnebarn. Familien forsøkte å livnære seg så godt de kunne ved å dyrke hirse, okra og bønner.
Du kan støtte familier på flukt ved å kjøpe gaver med mening i vår nettbutikk.
Flyktet fra gård og husdyr
– Jeg levde et bra liv sammen med familie og venner, forteller Hamsatou.
Hun kommer fra Tingou, en landsby ikke langt fra grensen til Burkina Faso. I 2022 tok livet en brå vending, da væpnede grupper spredte terror i Tillabéri-regionen, i grenseområdene mot Burkina Faso og Mali.
– Jeg husker godt den dagen vi flyktet. Det var på ettermiddagen, væpnede menn ankom på motorsykkel og kidnappet høvdingen i landsbyen. Vi var livredde og panikkslagne. Jeg tok med alle barna, og kom oss i sikkerhet utenfor landsbyen.
– Vi flyktet for livet, og måtte i all hast forlate hjemmet vårt, husdyrene og jordlappene. Vi gikk til fots i flere dager, under den brennhete solen, uten mat og drikke. Da vi kom frem til Gothèye var vi helt utmattet. Det eneste jeg hadde hatt i tankene var at jeg måtte få barna i sikkerhet, forteller hun.
I sikkerhet
Hamsatou og familien har søkt tilflukt i Gothèye i mer enn ti måneder nå.
– Vi føler oss tryggere her, og innbyggerne har tatt imot oss med åpne armer. Vi har tak over hodet, men vi har begrenset tilgang på mat og rent vann.
Hamsatou og døtrene må dra til fots flere kilometer for å hente drikkevann og samle ved til matlaging. Slik risikerer de å bli utsatt for tyveri, kidnapping og overgrep.
– Døtrene mine tjener litt penger ved å jobbe som hushjelp, men vi er helt avhengig av hjelpeorganisasjoner for å overleve, og noen ganger får vi mat av gode naboer. Men enkelte dager har vi ingenting å spise.
Siden volden spredte seg fra Mali og Burkina Faso har den vestre delen av Tillabéri blitt episenteret for væpnede angrep på sivile i landet. Regionen huser nå over 150.000 internt fordrevne.
Får hjelp
Disse kjemper nå en daglig kamp for å overleve. Lokalbefolkningen og ulike hjelpeorganisasjoner gjør det de kan for å avhjelpe nøden og dekke de mest grunnleggende behovene.
Flyktninghjelpen sørger for at barna får skolegang, toaletter og rent vann, tak over hodet og fri rettshjelp. I tillegg får medlemmer av lokalsamfunnet og internt fordrevne hjelp, slik at de kan øke matsikkerheten. Distribusjon av geiter og husdyr inngår som en del av denne hjelpen.
Mottakerne får også opplæring i husdyrhold og dyrehelse samt drift og fôring. Så langt har 395 familier i distriktene Tillabéri, Gothèye og Téra fått tre geiter hver.
Sparebøsse på fire føtter
I tillegg til å produsere melk, bidrar geitene til inntekter. Noe som igjen bidrar til at Hamsatou og de andre familiene på flukt sikres et liv i verdighet. For bønder som har levd av og med husdyrene betyr dette også at de gjenoppretter en psykisk ballanse.
For Hamsatous familie er geiteflokken også en sparebøsse på fire bein, som gjør det mulig å dekke utgifter til medisiner eller andre uforutsette ting.
Smil og håp
– Disse familiene har akutt behov for mat, fordi de ikke lenger har mulighet til å dyrke jorda. Geiter og dyrehold gir både melk og sårt trengte penger, men hjelpen bidrar også til mer verdige liv og håp for fremtiden. Jeg ser at smilene er tilbake og ansiktene lyser av takknemlighet og håp. Det er enormt motiverende for oss hjelpearbeidere, sier Assoumana Mahamadou, som jobber som assistent i Flyktninghjelpens matsikkerhetsprogram i Niger.
Både myndighetene i landet og hjelpeorganisasjonene sliter med å skaffe nok penger til å sikre mattilgangen til de mange tusen som er på flukt.