Salwa fortalte om sitt gamle liv i hjembyen i Sudan – et liv med venner, skole og en hage full av blomster i alle farger.
Da hun snakket om dette, glitret øynene hennes. Du ville ha tenkt at: «Hun stråler».
Så begynte hun å fortelle om krigen, den som ødela alt.
–Jeg var på markedet med tanten min. Noen begynte å skyte. Folk skrek og løp til alle kanter. Vi klarte å gjemme oss.
Hun ble stille, før hun sa :
– Jeg drømmer fortsatt at folk løper rundt og skriker.
Krigen er blitt med henne til Sør-Sudan.
Det ble for farlig for familien å bli værende i hjemmt sitt. Bare noen uker etter skytingen på markedet ble nabobarna skutt og drept i sitt eget hus. Salwas familie så ingen annen utvei – de måtte flykte.
I flere måneder ble de jaget fra by til by før de gikk de over grensen til Sør-Sudan. Der fikk de skyss til Flyktninghjelpens transittsenter i Renk.
Flyktninghjelpen satte opp dette transittsenteret i all hast etter krigsutbruddet. Vi samarbeider med andre hjelpeorganisasjoner, og tilbyr husly, mat og hvile. Barna får leke og hjelp med å takle vonde traumer fra det de har opplevd.
I utgangspunktet kan sudanere være her i en uke før de får transport til en flyktningleir åtte timer unna.
Tusener drar. Men Salwa og familien har valgt å bli.
–Vi vil holde oss nær grensen, i tilfelle situasjonen endrer seg. Vi har ingen penger. Ingen kontakt med øvrig familie. Vi har mistet alt. Jeg vet ikke hvordan vi skal klare oss. Barna går sultne til sengs, sa Fatima fortvilet.
Salwas foreldre ønsker begge å jobbe som lærere, men fordi de ikke har med seg utdannelsespapirene sine får de ikke jobb. Fatima vurderte å selge mobiltelefonen for å få råd til skolegang for barna. I stedet måtte hun selge den for å få råd til mat.
Samtidig forverres situasjonen i Sudan dag for dag. Det er fremdeles pågående krigshandlinger og mennesker dør av sult.
Situasjonen gjør at sentrene som er bygget for å bistå 5,000 mennesker nå huser over 17,000. At forholdene er vanskelige, bekreftet Leju Dickens, Flyktninghjelpens feltkoordinator i Renk:
–Det kommer flere hundre personer over grensen fra Sudan hver dag. Nå ser vi at matmangel er i ferd med å utvikle seg til et stort problem også i Sør-Sudan.
Han la alvorlig til:
– Fortvilelsen vokser. Jeg håper verden ikke glemmer oss.
