De kalte meg skipper

Når verdens farligste migrantrute blir siste utvei

Foto: Stefano Belacchi/SOS MEDITERRANEE

Foto: Stefano Belacchi/SOS MEDITERRANEE

Jeg hadde aldri vært på havet før, og langt mindre styrt en båt. Likevel var det jeg som ble utpekt som skipper om bord.

Femtenåringen drar frem mobiltelefonen, den eneste eiendelen han hadde med seg på båtreisen fra Tunisia til den italienske øya Lampedusa. Han vil gjerne vise oss en video han tok om bord på båten som holdt til sammen 46 migranter og flyktninger.

– De fleste om bord var unge afrikanske menn fra land sør for Sahara, men også en ung mor med en baby, forteller han og viser oss videoen, som bekrefter det han sier.

For a beskytte femtenåringen bruker vi ikke hans egentlige navn og viser heller ikke ansiktet hans. I dag befinner han seg trygt på et mottak for mindreårige asylsøkere på Sicilia. Det er der han forteller sin historie.

På videoen ser vi Musa sittende med styrestaget til påhengsmotoren. Han har på seg en rød caps og rød t-skjorte, men ingen redningsvest. Ingen om bord har redningsvester, men noen har oppblåsbare sorte gummiringer. Stemningen om bord synes god, og enkelte smiler og ler.

– Om jeg var redd? sier Musa, og gjentar spørsmålet vårt. – Nei, jeg hadde kun én tanke i hodet, og det var å komme meg trygt til Italia og Europa.

Ombord på båten over Middelhavet. Foto: Musa (privat)

Ombord på båten over Middelhavet. Foto: Musa (privat)

Den dødeligste migrasjonsruten i verden

Farvannet mellom Tunisia og den italienske øya Lampedusa er en del av Den sentrale middelhavsruten (ruten fra Algerie, Egypt, Libya og Tunisia til Italia og Malta), den dødeligste migrasjonsruten i verden. Ifølge International Organization for Migration (IOM) ble nærmere 2.500 mennesker meldt omkommet eller savnet i forsøk på å krysse denne havstrekningen i 2023. Tunisia har gått forbi Libya som avreiseland for disse farlige båtreisene. Økonomiske nedgangstider i Tunisia har også skapt en situasjon der flyktninger og migranter ofte ikke ser andre alternativer enn å risikere livet over Middelhavet.

Foto: Stefano Belacchi/SOS MEDITERRANEE

Foto: Stefano Belacchi/SOS MEDITERRANEE

På den andre siden av Middelhavet, i havnebyen Sfax, møter vi hundrevis av unge migranter og flyktninger som vurderer å foreta den samme farlige reisen som Musa. Ifølge en undersøkelse utført av Mixed Migration Center og Flyktninghjelpen har 37 prosent kommet hit som flyktninger eller asylsøkere. Om lag 60 prosent er migranter, inkludert mange studenter.

Det viktigste for meg nå er å begrave kameraten min.

En kirkegård for migranter som har dødd under forsøk på å nå Europa, i landsbyen Zarzis i Tunisia. Foto: Mehdi El Arem/AP/NTB

En kirkegård for migranter som har dødd under forsøk på å nå Europa, i landsbyen Zarzis i Tunisia. Foto: Mehdi El Arem/AP/NTB

Disu viser oss et av maleriene han måtte etterlate seg i Algerie. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Disu viser oss et av maleriene han måtte etterlate seg i Algerie. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Disu, en annen ung nigerianer, har nylig ankommet Tunisia etter en reise som tok ham til Algerie gjennom Niger, før han ankom Tunisia. Med seg på reisen hadde han de eneste eiendelene han kunne bruke for å bevise hvem han var: maleriene sine.

– Jeg hadde mange malerier, men de ble alle beslaglagt i Algerie. Allerede som femåring begynte jeg å lage tegneseriefigurer. Dette var arbeidsprøver som skulle dokumentere hva jeg er god for, og som kunne gi meg arbeid og inntekt, forteller han.

Disu viser oss et av maleriene han måtte etterlate seg i Algerie. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Men når vi treffer Disu har han ikke tid til å bekymre seg for de dyrebare eiendelene han har tapt. Han er i dyp sorg etter at hans beste venn og reisekamerat nylig døde av tuberkulose.

– Det viktigste for meg nå er å få begravd kameraten min, som har fulgt meg på hele reisen fra Nigeria. Jeg har vært i kontakt med faren hans, som har bedt meg begrave sønnen her i Tunisia. Etterpå kan jeg fortsette reisen, og skape meg en fremtid i frihet.

Fortvilelsen råder

En fortvilet og utslitt migrant fra Burkina Faso i den tunisiske hovedstaden Tunis. Foto: Yassine Mahjoub/SIPA/Shutterstock/NTB

En fortvilet og utslitt migrant fra Burkina Faso i den tunisiske hovedstaden Tunis. Foto: Yassine Mahjoub/SIPA/Shutterstock/NTB

Mens Tunisia blir sett på som transittland for mange som ønsker å nå Europa, har andre unge migranter bosatt seg her og fått jobb og utdanningsmuligheter. Ifølge FNs flyktningkontor (UNHCR) er det i dag registrert 12.000 flyktninger og asylsøkere i Tunisia.

– De fleste av de vi har snakket med forteller at de alltid har kommet godt overens med venner og kolleger i Tunisia, sier Katleen Maes, leder for Flyktninghjelpens Human Mobility Hub i Tunisia.

Flyktninghjelpens Human Mobility Hub er et knutepunkt der vi samarbeider med og støtter et bredt nettverk av om lag 40 partnere i Nord-Afrika. Nettverket gir nødhjelp og arbeider med å sikre grunnleggende tjenester og rettigheter og ivareta verdigheten til migranter og flyktninger.

– Tunisiere har i lengre tid ønsket velkommen og tatt imot flyktninger og migranter med ulik bakgrunn. Dette gjør de fortsatt, noe som også de mange solidaritetsinitiativene bekrefter. Landet har blant annet tilbud om utdanning, men økonomiske nedgangstider, inkludert inflasjon og stigende priser, førte i 2023 til økte sosiale spenninger, forteller Maes.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.

Ber om økt beskyttelse

En demonstrasjon mot rasistiske angrep på migranter i Tunis 14. juli 2023. Foto: Mohamed Messara/EPA/NTB

En demonstrasjon mot rasistiske angrep på migranter i Tunis 14. juli 2023. Foto: Mohamed Messara/EPA/NTB

På gaten har ting begynt å endre seg dramatisk. Utvisninger, deportasjoner og angrep på migranter, hovedsakelig fra land sør for Sahara, preget deler av 2023. Dette bidro til å spre frykt og bekymring for de som kom til Tunisia for skape seg en bedre fremtid.

I den samme undersøkelsen opplyser mer enn halvparten av de spurte at de fryktet ikke-fysisk vold, mens 47 prosent og 40 prosent frykter å bli henholdsvis fysisk overfalt eller varetektsfengslet.

– Ni av ti sier at de har behov for hjelp. Dette er svært uheldig, ettersom mange av menneskene som ankommer Tunisia er godt utdannet og vant til å jobbe i sine hjemland, og de kan bidra positivt til økonomien og andre aspekter av livet i Tunisia, legger Maes til.

Hussein, en ung digital medieentusiast fra Kamerun, føler seg utenfor i det tunisiske samfunnet. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Vi møter Hussein, en ung digital medieentusiast fra Kamerun.

– Da jeg kom til Tunisia følte jeg meg velkommen og inkludert, men etter hvert som tiden gikk, følte jeg meg mer og mer utstøtt fra samfunnet. Jeg følte meg utenfor. Kanskje fordi jeg var en utlending, sier han.

Mens Europa fortsatt er det foretrukne reisemålet for mange, blir de individuelle målene til migranter og asylsøkere ofte oversett. Situasjonen for flyktninger og migranter i Tunisia har blitt stadig vanskeligere. Flere har problemer med å få oppholds- og arbeidstillatelse. Mange ser ingen annen mulighet enn å legge ut på den farlige reisen over Middelhavet til Italia.

Hussein, en ung digital medieentusiast fra Kamerun, føler seg utenfor i det tunisiske samfunnet. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Hussein, en ung digital medieentusiast fra Kamerun, føler seg utenfor i det tunisiske samfunnet. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Hvem er villige til å risikere livet på denne dødelige ruten til Italia?

I 2023 tok 157.651 mennesker seg over Middelhavet til Italia. Flere enn 96.000 av disse la ut på havet fra havner i Tunisia. De fleste var flyktninger og migranter som allerede hadde oppholdt seg i Tunisia en stund. Dette er en situasjon som sannsynligvis vil fortsette gitt utfordringene afrikanske statsborgere sør for Sahara møter i Tunisia.

Mens det totale antallet tunisiske statsborgere som forlater landet har økt, har den totale andelen av dem som reiser den sentrale middelhavsruten til Italia blitt redusert betydelig, fra 18 prosent i 2022 til 11 prosent i 2023.

De ti landene de fleste kommer fra:

  1.       Guinea (12 %)
  2.       Tunisia (11 %)
  3.       Elfenbenskysten (10 %)
  4.       Bangladesh (8 %)
  5.       Egypt (7 %)
  6.       Syria (6 %)
  7.       Burkina Faso (5 %)
  8.       Pakistan (5 %)
  9.       Mali (4 %)
  10.    Sudan (4 %)

    Andre: 27 %

Kilde: UNHCR tall fra 2023

Øya Lampedusa, Italia. Foto: Cecilia Fabiano/AP/LaPresse/NTB

Øya Lampedusa, Italia. Foto: Cecilia Fabiano/AP/LaPresse/NTB

EU og veien videre

Da Tunisia erstattet Libya som hovedknutepunkt for båter på vei til Europa, var EU raske til å reagere. I løpet av sommeren 2023 inngikk EU og Tunisia en avtale om økonomisk støtte til landet, og lovet samtidig bistand til migrasjonshåndtering.

– Selv om EU har forsøkt og testet ut flere måter å begrense migrasjonen, har EU ennå ikke tatt tak i de grunnleggende årsakene til selve migrasjonen, sier Maes.

– Et robust system bør, i stedet for å bruke alle ressurser på grensekontroll, fokusere på beskyttelse, humanitær bistand og bistand til migranter og mennesker på flukt slik at de kan få oppfylt sine rettigheter, tilgang til grunnleggende tjenester og bedre fremtidsmuligheter.

Afrikanske migranter som førsøkte å ta seg sjøveien til Europa går i land i Sfax, etter å ha blitt stoppet av et skip fra den tunisiske kystvakten. Foto: Fethi Belaid/AFP/NTB

En positiv tilnærming til å håndtere problemet er også viktig.

Maes legger til: – Noen programmer i EU og andre deler av verden har lyktes med talentutveksling og jobb-matching, og gitt utdanningsmuligheter for migranter og flyktninger. Hvis det er noe vi har lært av flyktningkrisen i Ukraina, så er det at dersom den politiske viljen er der, kan rike land tilby og dra nytte av asyl- og mottaksprogrammer for å hjelpe de som trenger det.

Afrikanske migranter som førsøkte å ta seg sjøveien til Europa går i land i Sfax, etter å ha blitt stoppet av et skip fra den tunisiske kystvakten. Foto: Fethi Belaid/AFP/NTB

Afrikanske migranter som førsøkte å ta seg sjøveien til Europa går i land i Sfax, etter å ha blitt stoppet av et skip fra den tunisiske kystvakten. Foto: Fethi Belaid/AFP/NTB

Jeg visste ikke at jeg risikerte livet.

Tofan skuer ut over et blått Middelhav. Ti dager etter at 15-åringen forlot Tunisia er savnet av familien stort. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

Tofan skuer ut over et blått Middelhav. Ti dager etter at 15-åringen forlot Tunisia er savnet av familien stort. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

Et økende antall tunisiske statsborgere forlater landet sitt og reiser den sentrale middelhavsruten til Italia.

I samme mottak hvor vi møtte Musa, møter vi også Tofan, en 15 år gammel tunisisk gutt.

Det er bare ti dager siden Tofan og fire jevnaldrende gutter gikk i land på den italienske øya Lampedusa. De er alle fra det samme, fattige nabolaget i Sfax, en by som har blitt en hotspot for mennesker som prøver å ta seg sjøveien over Middelhavet fra Tunisia. De har alle sluttet på skolen, og planen er å skape seg en lysere fremtid i Europa.

Tofan (15) klarte å komme seg trygt til Europa. Nå vil han skaffe seg en jobb og tjene penger som han kan sende hjem til familien. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

– Det var først da jeg gikk om bord i båten at jeg ble klar over at de fire jevnaldrende fra nabolaget mitt også var om bord. Jeg kjente en av guttene fra før, forteller Tofan.

For å beskytte femtenåringen bruker vi ikke hans virkelige navn eller viser ansiktet hans.

Tofans mor hadde betalt fem tusen tunisiske dinarer til smuglerne, eller "organisatorene", som Tofan kaller dem.

– Familien vår er fattig, men moren min solgte et lite stykke land for å skaffe penger til reisen. Jeg har en bror på atten år, som reiste samme rute i januar. Han bor og jobber i Nord-Italia nå.

Tofan fulgte i brorens fotspor, og kom seg helskinnet til Italia. Men ikke alle er like heldige.

– Hadde jeg visst at jeg risikerte livet, ville jeg aldri ha dratt på denne reisen, sier han.

Vi trenger flere beskyttende tiltak for å unngå ytterligere tap av liv og sikre trygge muligheter for mennesker på flukt.

Noen av vitnesbyrdene og undersøkelsen det henvises til ble utført med midler fra Generaldirektoratet for europeisk sivilbeskyttelse og humanitære hjelpeoperasjoner (DG ECHO).

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.

Tofan (15) klarte å komme seg trygt til Europa. Nå vil han skaffe seg en jobb og tjene penger som han kan sende hjem til familien. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

Tofan (15) klarte å komme seg trygt til Europa. Nå vil han skaffe seg en jobb og tjene penger som han kan sende hjem til familien. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen