Disu, en annen ung nigerianer, har nylig ankommet Tunisia etter en reise som tok ham til Algerie gjennom Niger, før han ankom Tunisia. Med seg på reisen hadde han de eneste eiendelene han kunne bruke for å bevise hvem han var: maleriene sine.

– Jeg hadde mange malerier, men de ble alle beslaglagt i Algerie. Allerede som femåring begynte jeg å lage tegneseriefigurer. Dette var arbeidsprøver som skulle dokumentere hva jeg er god for, og som kunne gi meg arbeid og inntekt, forteller han.

Disu viser oss et av maleriene han måtte etterlate seg i Algerie. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Men når vi treffer Disu har han ikke tid til å bekymre seg for de dyrebare eiendelene han har tapt. Han er i dyp sorg etter at hans beste venn og reisekamerat nylig døde av tuberkulose.

– Det viktigste for meg nå er å få begravd kameraten min, som har fulgt meg på hele reisen fra Nigeria. Jeg har vært i kontakt med faren hans, som har bedt meg begrave sønnen her i Tunisia. Etterpå kan jeg fortsette reisen, og skape meg en fremtid i frihet.

På gaten har ting begynt å endre seg dramatisk. Utvisninger, deportasjoner og angrep på migranter, hovedsakelig fra land sør for Sahara, preget deler av 2023. Dette bidro til å spre frykt og bekymring for de som kom til Tunisia for skape seg en bedre fremtid.

I den samme undersøkelsen opplyser mer enn halvparten av de spurte at de fryktet ikke-fysisk vold, mens 47 prosent og 40 prosent frykter å bli henholdsvis fysisk overfalt eller varetektsfengslet.

– Ni av ti sier at de har behov for hjelp. Dette er svært uheldig, ettersom mange av menneskene som ankommer Tunisia er godt utdannet og vant til å jobbe i sine hjemland, og de kan bidra positivt til økonomien og andre aspekter av livet i Tunisia, legger Maes til.

Hussein, en ung digital medieentusiast fra Kamerun, føler seg utenfor i det tunisiske samfunnet. Foto: Nissim Gasteli/Flyktninghjelpen

Vi møter Hussein, en ung digital medieentusiast fra Kamerun.

– Da jeg kom til Tunisia følte jeg meg velkommen og inkludert, men etter hvert som tiden gikk, følte jeg meg mer og mer utstøtt fra samfunnet. Jeg følte meg utenfor. Kanskje fordi jeg var en utlending, sier han.

Mens Europa fortsatt er det foretrukne reisemålet for mange, blir de individuelle målene til migranter og asylsøkere ofte oversett. Situasjonen for flyktninger og migranter i Tunisia har blitt stadig vanskeligere. Flere har problemer med å få oppholds- og arbeidstillatelse. Mange ser ingen annen mulighet enn å legge ut på den farlige reisen over Middelhavet til Italia.

EU og veien videre

Da Tunisia erstattet Libya som hovedknutepunkt for båter på vei til Europa, var EU raske til å reagere. I løpet av sommeren 2023 inngikk EU og Tunisia en avtale om økonomisk støtte til landet, og lovet samtidig bistand til migrasjonshåndtering.

– Selv om EU har forsøkt og testet ut flere måter å begrense migrasjonen, har EU ennå ikke tatt tak i de grunnleggende årsakene til selve migrasjonen, sier Maes.

– Et robust system bør, i stedet for å bruke alle ressurser på grensekontroll, fokusere på beskyttelse, humanitær bistand og bistand til migranter og mennesker på flukt slik at de kan få oppfylt sine rettigheter, tilgang til grunnleggende tjenester og bedre fremtidsmuligheter.

Afrikanske migranter som førsøkte å ta seg sjøveien til Europa går i land i Sfax, etter å ha blitt stoppet av et skip fra den tunisiske kystvakten. Foto: Fethi Belaid/AFP/NTB

En positiv tilnærming til å håndtere problemet er også viktig.

Maes legger til: – Noen programmer i EU og andre deler av verden har lyktes med talentutveksling og jobb-matching, og gitt utdanningsmuligheter for migranter og flyktninger. Hvis det er noe vi har lært av flyktningkrisen i Ukraina, så er det at dersom den politiske viljen er der, kan rike land tilby og dra nytte av asyl- og mottaksprogrammer for å hjelpe de som trenger det.

Et økende antall tunisiske statsborgere forlater landet sitt og reiser den sentrale middelhavsruten til Italia.

I samme mottak hvor vi møtte Musa, møter vi også Tofan, en 15 år gammel tunisisk gutt.

Det er bare ti dager siden Tofan og fire jevnaldrende gutter gikk i land på den italienske øya Lampedusa. De er alle fra det samme, fattige nabolaget i Sfax, en by som har blitt en hotspot for mennesker som prøver å ta seg sjøveien over Middelhavet fra Tunisia. De har alle sluttet på skolen, og planen er å skape seg en lysere fremtid i Europa.

Tofan (15) klarte å komme seg trygt til Europa. Nå vil han skaffe seg en jobb og tjene penger som han kan sende hjem til familien. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen

– Det var først da jeg gikk om bord i båten at jeg ble klar over at de fire jevnaldrende fra nabolaget mitt også var om bord. Jeg kjente en av guttene fra før, forteller Tofan.

For å beskytte femtenåringen bruker vi ikke hans virkelige navn eller viser ansiktet hans.

Tofans mor hadde betalt fem tusen tunisiske dinarer til smuglerne, eller "organisatorene", som Tofan kaller dem.

– Familien vår er fattig, men moren min solgte et lite stykke land for å skaffe penger til reisen. Jeg har en bror på atten år, som reiste samme rute i januar. Han bor og jobber i Nord-Italia nå.

Tofan fulgte i brorens fotspor, og kom seg helskinnet til Italia. Men ikke alle er like heldige.

– Hadde jeg visst at jeg risikerte livet, ville jeg aldri ha dratt på denne reisen, sier han.

Vi trenger flere beskyttende tiltak for å unngå ytterligere tap av liv og sikre trygge muligheter for mennesker på flukt.

Noen av vitnesbyrdene og undersøkelsen det henvises til ble utført med midler fra Generaldirektoratet for europeisk sivilbeskyttelse og humanitære hjelpeoperasjoner (DG ECHO).

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å lese flere historier fra hele verden.