Bare i 2024 delte Flyktninghjelpen ut over 1,3 milliarder kroner i slik pengestøtte, og nådde ut til 2,2 millioner mennesker i mer enn 30 land.
Her er det du trenger å vite om hvorfor vi og andre hjelpeorganisasjoner velger å dele ut kontanter:
Bare i 2024 delte Flyktninghjelpen ut over 1,3 milliarder kroner i slik pengestøtte, og nådde ut til 2,2 millioner mennesker i mer enn 30 land.
Her er det du trenger å vite om hvorfor vi og andre hjelpeorganisasjoner velger å dele ut kontanter:
1. Umiddelbar hjelp når det betyr mest
Pengestøtte gir umiddelbar tilgang til livsviktige varer og tjenester – mat, husly, helsetjenester og rent vann. Når de mottar penger kan folk dekke sine mest akutte behov raskt og effektivt, enten det gjelder en familie som flykter fra krigen i Ukraina, eller mennesker som må gjenoppbygge livene sine etter flom i Sør-Sudan.
2. Vi når flere mennesker, med færre ressurser
Tallenes tale er klar: pengebaserte programmer når 18 prosent flere mennesker sammenlignet med tradisjonell nødhjelp der mat og andre forsyninger fysisk deles ut (kilde: ODI). Denne tilnærmingen reduserer både driftskostnader og klimaavtrykk, noe som gjør at bistandsbudsjettene kan strekkes betydelig lenger.

3. Folk foretrekker pengestøtte – med god grunn
Flyktninghjelpens egne undersøkelser viser at mennesker i krise i overveldende grad foretrekker å motta penger fremfor forhåndsbestemt hjelp. Dette bekreftes også av andre humanitære aktører. Årsaken er enkel: Pengestøtte gir folk tilbake kontrollen over eget liv og hverdag.
I stedet for å motta standardpakker som kanskje ikke møter deres spesifikke behov, kan mottakere av pengestøtte kjøpe nøyaktig det de trenger. Denne fleksibiliteten gjør det mulig å håndtere komplekse utfordringer etter hvert som de oppstår, det være seg medisin til et sykt barn, materialer for å reparere et skadet tak, eller skolebøker.
4. Det bevarer verdighet i krisesituasjoner
Å bli tvunget på flukt er allerede en nedverdigende opplevelse. Tradisjonell nødhjelpsutdeling – å stå i kø, akseptere det du får utdelt – forsterker ofte følelsen av å ha mistet kontroll og verdighet.
Pengestøtte, derimot, lar mennesker ta sine egne beslutninger og møte egne behov gjennom normale aktiviteter som å handle på marked eller i butikken. Dette enkle skiftet fra å være en passiv mottaker til en aktiv beslutningstaker kan ha dyptgripende effekter på folks mentale velvære i krise.

5. Det styrker lokaløkonomier
Det er ikke bare enkeltmottakerne som drar nytte av slike ordninger. Midler som brukes i lokale markeder og butikker og hos lokale tjenesteleverandører bidrar til å stimulere økonomisk gjenoppbygging i kriserammede områder.
Faktisk viser studier at hver krone som deles ut genererer det dobbelte i verdi gjennom denne multiplikatoreffekten. Pengestøtte hjelper dermed ikke bare enkeltfamilier – det bidrar også til å gjenoppbygge hele lokalsamfunn.
6. Vi har bare så vidt begynt
Til tross for de klare fordelene utgjør hjelp i form av penger eller verdikuponger for tiden bare rundt 21 prosent av internasjonal humanitær hjelp. Eksperter anslår at dette tallet kunne vært så høyt som 45-50 prosent hvis pengestøtte ble valgt i alle situasjoner der det er gjennomførbart og hensiktsmessig (kilde: Cash Learning Partnership/CALP Network).
Flyktninghjelpen arbeider målrettet for å utvide bruk av pengestøtte som metode der det gir mening. I 2024 ble denne tilnærmingen integrert i alle våre kjerneaktiviteter. Over 80 prosent av vår pengestøtte ble brukt til å støtte mennesker i nødsituasjoner.
Penger er likevel ikke alltid svaret – noen kriser krever spesialiserte tjenester eller varer som penger alene ikke kan sikre. Men der markedene fungerer og folk trygt kan få tilgang til dem, gir pengestøtte kriserammede mennesker det de trenger mest: muligheten til å hjelpe seg selv.