Krig og forfølgelse

Regionale stormakter

Krigene i Syria, Irak og Jemen har blitt viktig i rivaliseringen mellom Saudi-Arabia og Iran, som begge ønsker å utvide sin innflytelse i regionen. I Syria støtter Iran Assad-regimet, mens Saudi-Arabia støtter ulike opprørsgrupper.

Russland og USA er også viktige aktører i Midtøsten. Russland støtter det syriske regimet og er en viktig støttespiller til Iran, som siden revolusjonen i 1979 har kjørt en klar anti-amerikansk linje. Denne har myknet noe opp siden atomavtalen som ble inngått mellom Iran og verdens stormakter i 2015.

Saudi-Arabia har på sin side lenge sett på USA som en viktig alliert, men har vært bekymret for at amerikanerne skal trappe ned sitt engasjement og skape større spillerom for Iran i regionen. Da den amerikanske presidenten Donald Trump besøkte Saudi-Arabia i mai 2017, valgte han tydelig side da han inngikk en våpenavtale med Saudi-Arabia verdt 110 milliarder dollar, samtidig som han erklærte Iran som en stor trussel mot fred i Midtøsten.

Mislykkede våpenhviler

Krigshandlingene i Syria går inn i sitt syvende år og fortsetter å påføre sivilbefolkningen enorme lidelser. Ved utgangen av 2016 var 6,3 millioner mennesker på flukt i landet og 13,5 millioner hadde behov for humanitær hjelp.

I 2016 forhandlet FN og Russland frem to våpenhviler i Syria, én i februar og én i september. Selv om disse bidro til midlertidige forbedringer i den humanitære situasjonen, klarte de ikke å forhindre at konflikten blusset opp igjen.

I april 2017 gjennomførte USA det første direkte amerikanske angrepet på Assads styrker da amerikanske raketter traff en syrisk flybase. Angrepet var, ifølge amerikanerne, en konsekvens av syriske regjeringsstyrkers giftgassangrep på sin egen befolkning.

Kamphandlingene fortsatte utover våren 2017. De humanitære konsekvensene har vært katastrofale og de krigførende partene har rettet sine angrep bevisst mot sivile mål, beleiret byer og nektet sivile tilgang til helsehjelp, utdanning og livreddende humanitær hjelp. Noen steder har det imidlertid blitt forhandlet frem avtaler som har gjort det mulig å evakuere både sivile og soldater.

Utestengt fra nabolandene

I mai 2017 var over 5 millioner syrere blitt registrert som flyktninger i Syrias naboland Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak. Mange befant seg også i Nord-Afrika, og rundt én million syrere hadde søkt asyl i Europa. Syrias internasjonale grenser ble stengt i 2016 og gjorde det vanskeligere for syrere å søke asyl. Våren 2017 bodde rundt 330.000 internt fordrevne i leirer og uoffisielle bosetninger ved den tyrkiske grensen i Nord-Syria.

Utsiktene til en politisk løsning i nær fremtid er små. Skiftende frontlinjer og dårlige levekår i overfylte bosetninger med utilstrekkelig vann- og sanitærtjenester tvinger folk på flukt igjen og igjen, ofte på kort varsel. Situasjonen i Syria forblir fastlåst, og befolkningen fortsetter å lide under den langvarige, væpnede konflikten. Uten en politisk løsning vil flere menneskeliv gå tapt og flere mennesker bli drevet på flukt.

Kampen mot IS

Parallelt med krigen mellom regjeringen og moderate opprørsstyrker i Syria, fortsatte en bred internasjonal koalisjon å bekjempe IS, som fremdeles kontrollerer deler av landet.

Også i Syrias naboland Irak fortsatte kampene mot IS, og krigshandlinger og ekstrem vold drev over 660.000 mennesker på flukt i landet i 2016. Irakiske myndigheter trappet opp sine forsøk på å vinne tilbake områder som var kontrollert av den islamistiske opprørsgruppen, samtidig som den humanitære krisen i landet vokste.

Ved utgangen av 2016 hadde 11 millioner mennesker behov for humanitær hjelp i Irak. Sivilbefolkningen ble flere steder fanget i kryssild under intense kamphandlinger. Våren 2016 drev militæroffensiven mot IS i Fallujah over 85.000 sivile på flukt fra byen. Høsten samme år startet den irakiske regjeringen en offensiv mot den IS-kontrollerte byen Mosul. I mai 2017 hadde nesten en halv million mennesker blitt drevet på flukt fra byen, og kampene mellom IS og regjeringsstyrkene fortsetter.

Ifølge FN ble minst 6.878 sivile drept i Irak i 2016. Etter hvert som den irakiske regjeringen fikk kontroll over områder som tidligere ble holdt av IS, returnerte 1,2 millioner irakere hjem i 2016, og det forventes at ytterligere to millioner mennesker vil gjøre det samme i 2017.

Jemen

De regionale stormaktene er også involvert i krigen i Jemen.

I mars 2017 hadde konflikten i Jemen pågått i to år og drevet to millioner mennesker på flukt. Et stort antall sivile har mistet livet. Ekstrem fattigdom, underutvikling, krigshandlinger og svak rettssikkerhet har utsatt sivilbefolkningen for mye lidelse. De humanitære behovene var allerede store da Saudi-Arabia startet bombingen av landet i mars 2015, etter at den sjiamuslimske al-Houthi-bevegelsen hadde tatt kontroll over hovedstaden Sanaa. Våren 2017 var økonomien på randen av kollaps og nesten 19 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp.

Det internasjonale samfunnet har ikke funnet en politisk løsning, selv om fredsforhandlinger i Kuwait i regi av FN mellom 10. april og 6. august 2016 førte til en kortvarig pause i kamphandlingene. Rundt 14 millioner mennesker har ikke sikker tilgang på mat, og om lag to millioner skoleelever går ikke på skole. Våren 2017 fortsatte luftangrepene og bakkekampene i ulike deler av landet, og stadig flere mennesker ble drevet på flukt.

Israel/Palestina

Siden krigen i 1948 og den israelske okkupasjonen av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem i 1967, har vedvarende konflikt tvunget millioner av palestinere på flukt. I juni 2017 er det 50 år siden Seksdagerskrigen, som 10. juni 1967 endte med våpenhvile da Israel hadde okkupert områder tilsvarende tre ganger landets størrelse. Gjennom årene har mange initiativer for å forhandle frem en slutt på den israelske okkupasjonen feilet, og voldshandlinger blusser stadig opp. I dag lever mer enn fem millioner palestinere på flukt og over én million av disse bor på Gazastripen.

Militæroperasjonen i Gaza sommeren 2014 førte til enorme ødeleggelser. Konflikt og isolasjon har gjort 80 prosent av befolkningen fullstendig avhengig av internasjonal humanitær hjelp. På den okkuperte Vestbredden drives stadig nye palestinere på flukt på grunn av utbygging av bosettinger og rivning av palestinske hus.

Afghanistan og Pakistan

Etter hvert som de fleste internasjonale styrkene har blitt trukket tilbake, har antallet mennesker på flukt økt i Afghanistan. Konflikten eskalerte i 2016. I hele 32 av landets 34 provinser ble mennesker drevet på flukt av vold og konflikt, og ved utgangen av året var over 1,5 millioner på flukt i landet. Trenden fortsatte i 2017. Mellom 1. januar og 20. april 2017 ble ytterligere 75.000 afghanere drevet på flukt, i gjennomsnitt 680 personer hver dag.

Afghanistan fortsatte å være det nest største opprinnelseslandet for mennesker på flukt, etter Syria. Flere tiår med væpnet konflikt, menneskerettighetsbrudd og naturkatastrofer har ført landet inn i en stor humanitær krise. De hardest rammede har ingenting igjen og er helt avhengige av humanitær hjelp.

I 2016 returnerte over èn million afghanske flyktninger fra Iran og Pakistan, ifølge afghanske myndigheter. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) opplyser at over 690.000 var uregistrerte flyktninger. Pakistan ønsker å returnere alle afghanske flyktninger i landet, og per april 2017 er tidsfristen satt til utgangen av året. 

Blant de returnerte var mange andregenerasjons flyktninger som var født og oppvokst i Pakistan. Mange møtte store økonomiske vanskeligheter etter returen til Afghanistan. I 2016 oppstod det en humanitær krise øst i Afghanistan som følge av at regionen ikke hadde kapasitet til å ta imot alle de returnerte flyktningene som bosatte seg der.

Sør- og Sørøst-Asia

De fleste konfliktene i denne delen av Asia er mer lokale og har i mindre grad regionale politiske konsekvenser sammenliknet med Midtøsten. Landene i Sør- og Sørøst-Asia skiller seg også ut ved at de, med unntak av Kambodsja, ikke har signert FNs flyktningkonvensjon av 1951.

Verdens øyne var flere ganger i 2016 rettet mot Myanmar, som innsatte sin første demokratisk valgte regjering i april det året. Våren 2016 kom meldinger om nye båtflyktninger fra Bangladesh og Myanmar, de fleste fra den forfulgte minoritetsgruppen rohingya. Omfanget var likevel langt mindre enn året før. I 2015 var reaksjonene sterke mot at flere land i Sørøst-Asia nektet å ta imot båtflyktningene. Etter stort internasjonalt press lot Indonesia og Malaysia dem til slutt få midlertidig opphold.

I 2016 eskalerte volden flere steder i Myanmar. I delstaten Rakhine snakket FN om mulige brudd på menneskerettighetene etter brutale voldshandlinger rettet mot rohingyaminoriteten. I de nordøstlige delstatene Kachin og Shan førte eskalert vold mellom regjeringshæren og væpnede grupper til økt oppmerksomhet rundt «den glemte konflikten» i denne delen av landet. Rundt 640.000 mennesker fra ulike minoritetsgrupper er internt fordrevet i Myanmar, og om lag 500.000 mennesker har behov for humanitær hjelp.

Filippinene

IS-lojale grupper er aktive i både Bangladesh, Indonesia og Filippinene. I alle landene ble det gjennomført terrorangrep i 2016. Sterkest står Abu Sayyaf-geriljaen, som har sine hovedbaser på noen mindre øyer sørvest for Mindanao i Filippinene. I mai 2017 erklærte president Duterte, som ble valgt i 2016, unntakstilstand på Mindanao etter angrep fra IS-lojale grupper.

På Filippinene ble det i 2014 inngått en avtale mellom myndighetene og opprørsgruppa Moro Islamic Liberation Front på øya Mindanao som gjorde slutt på en 40 år lang konflikt. Avtalen skulle sikre større grad av selvstyre for muslimske områder på øya, men er vanskelig å gjennomføre. Situasjonen kompliseres av at ulike lokale klaner med økonomiske interesser utøver vold i kampen om kontroll i flere områder, samtidig som ekstreme grupper har vokst frem.

Rett etter han ble valgt til president startet Duterte en kontroversiell krig mot narkotikatrafikken i landet. Frem til februar 2017 hadde over 7.000 mennesker blitt drept i Dutertes narkotikakrig, og presidenten har møtt hard kritikk for omfattende brudd på menneskerettighetene.

Naturkatastrofer

Tallet på internt fordrevne som følge av vold og konflikt har gått ned i denne delen av Asia, men situasjonen er en annen når det gjelder fordrivelser på grunn av naturkatastrofer. Ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) ble totalt 24,2 millioner fordrevet av naturkatastrofer i 2016, og mye tyder på at tallet vil øke i tiden som kommer. De fleste befant seg i Sør- og Øst-Asia, inkludert Stillehavsregionen. Kina, Filippinene og India har de største tallene på fordrevne fra naturkatastrofer, men små øystater rammes også hardt når man ser på antallet som blir drevet på flukt sammenlignet med folketallene på disse øyene.

Neglisjerte fluktkriser

Flere steder i Asia pågår flere fluktkriser som sjelden får noen form for internasjonal oppmerksomhet. I indonesiske Vest-Papua har vestpapuanerne kjempet for selvstendighet siden Indonesia overtok provinsen i 1969. Antallet internt fordrevne er ukjent, men nærmere 10.000 flyktninger fra Vest-Papua befinner seg i nabolandet Papua Ny-Guinea. Vest-Papua har lenge vært neglisjert av omverden, og det er vanskelig å skaffe informasjon om situasjonen siden indonesiske myndigheter nekter journalister adgang til provinsen.

Indias internt fordrevne står heller ikke høyt på den internasjonale agendaen, og landet mangler et system for håndtering og registrering av indere som er på flukt i sitt eget land. Den største gruppen internt fordrevne er hinduer fra de muslimdominerte delstatene Jammu og Kashmir som grenser til Pakistan. Det har vært strid om områdets territoriale status siden delingen av India i 1947.

Konflikt mellom urfolksgrupper og innflyttere har i en årrekke ført til vold og fordrivelse i flere nordøstlige delstater, som Assam, Manipur og Nagaland. Mange av disse konfliktene har røtter tilbake til 1947, da India fikk sin uavhengighet og flere minoritetsgrupper følte seg marginaliserte.

I det lukkede landet Nord-Korea lider befolkningen av matmangel, og myndighetene begår menneskerettighetsbrudd i form av slavearbeid, tortur, vold og forfølgelse. Til tross for at nabolandet Kina har undertegnet FNs flyktningkonvensjon, som forbyr tvangsretur av personer som risikerer forfølgelse i hjemlandet, sender Kina alle nordkoreanere som tar seg over grensa tilbake til Nord-Korea. Der risikerer de å dømmes til mange år i arbeidsleir eller dødsstraff. Det er usikkert hvor mange nordkoreanere som oppholder seg ulovlig i Kina, men det kan være opp til et par hundre tusen.

Båtflyktninger til Australia

Asylsøkere som kommer til Australia sjøveien har i mange år blitt plassert i mottakssentre på Nauru og på øya Manus i Papua Ny-Guinea. Et viktig ledd i Australias restriktive asylpolitikk har vært å plassere asylsøkere i leirer i andre land i regionen. Både Nauru og Papua Ny-Guinea er fattige øystater som har god bruk for pengene de får for å ta på seg denne oppgaven. Australske myndigheter har fastslått at ingen av dem som plasseres i disse leirene, vil få opphold i Australia.

I en rapport fra 3. august 2016 avslørte Amnesty International og Human Rights Watch de umenneskelige forholdene for de nesten 1.500 asylsøkerne Australia har sendt til de to mest omstridte leirene på øyer i Stillehavet. Rapporten avdekket vold, mishandling av barn, seksuelt misbruk, selvskading, umenneskelig behandling og elendige boforhold. 17. august 2016 besluttet Papua Ny Guinea, i samråd med australske myndigheter, å stenge interneringssenteret for asylsøkere på øya Manus.