Stemmen i telefonen er karakteristisk dyp, slik vi husker den både fra film og scene. Han prater fort og noen ganger så engasjert at han glemmer å snakke inn i røret – det høres ut som rullende torden i det fjerne.
Han er frilanser og driver med mye forskjellig. Til sommeren er han for eksempel tilbake på friluftscenen ved Gålåvatnet, sammen med sønnen Jakob. De to spiller den yngre og eldre Peer Gynt.
Peer Gynt er en «selv-flyktning». Han oppdager etter hvert at han burde ta bedre vare på sine medmennesker. «Hjelpe sin neste», slik det står i Bibelen. Det folk glemmer, er at din neste er den som er nær deg til enhver tid.Nils Ole Oftebro
—Peer Gynt er en «selv-flyktning». Han oppdager etter hvert at han burde ta bedre vare på sine medmennesker. «Hjelpe sin neste», slik det står i Bibelen. Det folk glemmer, er at din neste er den som er nær deg til enhver tid.
Han sier dette med innstendig trykk på siste del av setningen.
Oftebro har hatt mange roller i sitt liv, men har aldri spilt en flyktning. Hvis han fikk den oppgaven, hva ville han da konsentrere seg om å få frem?
Det blir et øyeblikks stillhet i telefonen, før det kommer med kraft:
—Fra vi er født og en ti – femten år av våre liv, oppdras vi i hvordan vi skal oppføre oss for å klare oss i samfunnet. Når du som voksen flykter til et annet land i en annen del av verden, er omstillingen mye større enn du tror. I tillegg må du begynne nederst på samfunnsstigen, for du får jo bare de jobbene som nordmenn ikke vil ha. Mennesker har en stolthet i seg, som ikke stemmer med det nye landet de kommer til. Ved å flykte slipper du unna krigen. Men du mister mye. Dette snakker vi altfor lite om.
Buldrende empati var trolig noe Oftebro fikk inn med morsmelken hjemme i Sarpsborg:
—Jeg husker godt at moren min ga penger til flere hjelpeorganisasjoner, sier han og forteller at han vokste opp i et kristent hjem der det å hjelpe var en naturlig ting.
Jeg husker godt at moren min ga penger til flere hjelpeorganisasjoner, sier han og forteller at han vokste opp i et kristent hjem der det å hjelpe var en naturlig ting.Nils Ole Oftebro
—Bestefar, som het Christian T. Oftebro, var misjonslege. Han sa at man ikke bare skulle forkynne Guds ord, men også være Guds ord. Og det ble man ved å hjelpe mennesker og ved å fortelle andre at de må hjelpe. Ved å lindre andres nød, hjelper vi oss selv.
Skuespilleren ble fast giver – da han ble med på kampanjen "Hjem til jul", som var et samarbeid mellom TV3 og Flyktninghjelpen. Året var 2015 og Oftebro ble med Flyktninghjelpen til Erbil i de kurdiske områdene av Nord-Irak.
—Når du får flyktningsituasjonen slengt i ansiktet sånn som jeg fikk den gangen, vil du bli giver. Det skulle bare mangle. Det overrasket meg forresten at standarden i flyktningleiren var langt bedre enn det jeg hadde trodd. Man kunne se at pengestøtten fungerte. Leiren var nesten som en by med alt fra butikker til skoler, naboskap og fellesskap.
Han sier at han ikke har problemer med å forstå at folk må legge på flukt, og minner om vår egen historie:
—Bildene vi ser på TV av ødeleggelsene ligner ofte på nedbrenningen og raseringen av Finnmark under andre verdenskrig. Men vi kan ikke forflytte mange millioner til Europa. Vi kan heller ikke la tusener risikere livet over havet. Derfor er det utrolig viktig å hjelpe mennesker i nærområdene. Det er akkurat det dere i Flyktninghjelpen gjør. Det er veldig bra at dere bygger leirene i nærheten av konfliktområdene.
Nils Ole Oftebro har fire voksne barn, i alderen 22 til 42 år. Han har vært bevisst på å videreføre sin solidaritetstanke til dem.
—Vi må bygge broer mellom mennesker. Akkurat slik nordmenn måtte da de utvandret til Amerika på 1800-tallet. Jeg bodde et halvt år i Afrika, i 2005. Yngstesønnen min var med. Vi var i Ouagadougou i Burkina Faso, der jeg spilte teater med et afrikansk kompani. Burkina Faso er et land med voldsom grad av fattigdom. Samtidig er folk utstyrt med mobiltelefon og TV. Hver dag kan de se på skjermene sine hvor godt vi har det i Europa. Det er klart at det skaper et enormt press.
Han blir stille i telefonen, før han igjen trekker linjen bakover i tid:
—Tenk på hvordan Europa så ut etter andre verdenskrig, med svære strømmer av mennesker som skulle vende hjem. Hvor hadde vi for eksempel vært i dag uten Marshallplanen? Etter 1945 var Europa fullstendig smadret. Hadde vi ikke hatt den støtten den gang, tror jeg vi raskt hadde fått en ny verdenskrig.
Og nå snakker Oftebro tydelig inn i røret:
—Sånn er det: Når vi hjelper mennesker i nød, gir vi våre egne barn en fremtid.