Hjelpe dem der de er? Eller her?Er det nok å hjelpe flyktninger "der de er"? Eller må noen få komme hit også? Vår kollega Pål forsøker å gjøre oss litt klokere :-) #ForFlyktninger
Posted by Flyktninghjelpen on 4. oktober 2017
I dag er 65,6 millioner mennesker på flukt fra krig og forfølgelse. De aller fleste er på flukt i eget land eller flykter til det som ofte er relativt fattige naboland, det vi kaller "nærområdene".
Mange ønsker å være i nærheten av sine hjemområder, og håper å kunne reise hjem når det blir trygt. Men mange får ikke tilstrekkelig hjelp
Her er fem grunner til at vi mener Norge bør øke støtten til nødhjelp:
Fordi enkelte ikke kan få hjelp i nærområdene, må vi i tillegg ta imot kvoteflyktninger, les mer her.
Behovene for hjelp i nærområdene har økt kraftig, med 20 prosent bare det siste året. Siden 2012 er behovene for hjelp mer enn doblet. Men, selv om behovene øker, vokser ikke de tilgjengelige midlene til nødhjelp i samme takt. Dermed blir det stadig vanskeligere å gi millioner av mennesker på flukt den hjelpen de trenger for å overleve.
Nødhjelpen til nærområdene er underfinansiert. Hvert år beregner FN hvor mye penger som trengs for å møte de mest prekære behovene for nødhjelp. Totalt trengs det i år mer enn 23 milliarder dollar – det er det høyeste tallet noen sinne. Samtidig er det blitt stadig vanskeligere å få inn nok penger til å møte behovene. De siste årene har kun 60 prosent av appellene blitt finansiert. Det betyr kutt i allerede begrensede matrasjoner og at mange barn i krigsområder aldri får mulighet til å gå på skolen.
Noen land tar større ansvar enn andre. Det er først og fremst nabolandene som tar ansvar for å beskytte mennesker på flukt fra krig og konflikt. Libanon, som er på størrelse med Rogaland og har færre innbyggere enn Norge, huser over én million syriske flyktninger. De fleste lever i fattigdom. Et fattig land som Uganda har tatt imot én million flyktninger fra Sør-Sudan. De trenger at flere land er med å ta sin del av ansvaret. Rike land som mottar relativt få flyktninger, slik som Norge, har et særlig ansvar.
Tiltak i Norge må ut av bistandsbudsjettet. Kostnader til mottak av flyktninger i Norge bør ikke inkluderes i bistandsbudsjettet, men dekkes over innenlandske budsjettposter. Som en rekke andre aktiviteter i Norge som også er nyttige for verden, er det urimelig å betrakte det som nødhjelp eller utviklingshjelp. Dette er midler der hver krone brukes i Norge, primært til norske offentlige institusjoner. Dersom dette tas ut av bistandsbudsjettet, vil vi se at Norges reelle bistand utenfor våre grenser ikke har utgjort én prosent av budsjettet.
Norge har råd til å gjøre mer. Norge er allerede en viktig bidragsyter til det internasjonale nødhjelpsarbeidet. Men i lys av de økte behovene, bør Norge øke støtten til nødhjelp ytterligere, slik at vi kan være med å sikre at mennesker i nød får den hjelpen de har krav på. Det er i områder preget av krig og konflikt, samt nærområdene, at behovene er størst. Norge bør gå foran og bidra med én prosent i reell bistand utenfor våre grenser – og kan gjøre dette ved å øke støtten til nødhjelp.
