Student at the school in Carnot
Photos NRC / Ingrid Prestetun
Der pengene ikke rekker til bøker og skrivesaker, bruker barna små sortmalte tretavler og kritt, som her i Carnot i den Sentralafrikanske republikk. På den ene siden av tavlen står alfabetet og tallene, mens barna kan øve seg på skriving og regning med kritt på den andre siden. Foto: Flyktninghjelpen/ Ingrid Prestetun

Man tar det man har

Rune Johansen og Ingrid Sande Larsen|Publisert 10. aug. 2016|Oppdatert 11. aug. 2016
I Flyktninghjelpen gjør vi hva vi kan for å hjelpe. Noen ganger må vi tenke kreativt for å utnytte pengene best mulig.

Det kan være vanskelig å forestille seg et liv uten bokstaver eller tall, men dette er virkeligheten for mange barn på flukt. I 2015 bidro våre faddere til at 575.424 barn og unge kunne få hjelp til utdanning. Dessverre er behovet fortsatt stort, men Flyktninghjelpen bruker kreativitet og innsatsvilje for å utnytte pengene så godt vi kan slik at flest mulig skal få utdanning.

Legger til rette

Behovet for utdanning er stort, og mange steder skjer undervisningen i to skift per dag, slik at flest mulig barn kan delta. I land med mange tenåringsmødre skaffer vi barnevakter som tar seg av småbarna mens mødrene lærer lesing og skriving på skolen.

Mange steder hvor Flyktninghjelpen har utdanningsprogrammer finnes ikke elektrisitet, men vårt mål er at flest mulig skal få tilgang til å lære lesing og skriving – også i mer avsidesliggende områder. På den måten kan vi forhindre at mange fattige flytter til byene og blir tvunget til å bo i slumområder der.

The school in the village Zokwezo has 45 pupils and serves as an education centre several nearby villages, but have no electricity nor water. The school bell is an old automobile disc, on which they beat the metal handle to tell that it is time to start the school day.
Photos NRC / Ingrid Prestetun
Der hvor det ikke finnes elektrisitet, kan skoleklokken være en gammel bilfelg som man slår på men en sten eller metallbit. Her fra Den sentralafrikanske republikk. Foto: Flyktninghjelpen/ Ingrid Prestetun

Lesing, etikk og hygiene

På skolen lærer barna lesing, skriving og matematikk. Barna lærer også om samfunnsregler og etikk, respekt for andre mennesker og hygiene, som er viktig for å unngå sykdommer og epidemier. Flere steder inngår også et fremmedspråk (som oftest engelsk eller fransk) i undervisningen for de eldre barna.

For ungdom har vi utdanningsprogrammer som kombinerer lesing og skriving med yrkesopplæring. Etter eksamen vil elevene ha mulighet for å få seg en jobb og klare seg selv. Yrkesfagene kan variere fra et land til et annet, men felles for utdanningen er at ungdommene lærer seg et håndverksfag, som søm, snekker, frisør eller andre yrker hvor det kreves lite for å komme i gang og skaffe sitt eget levebrød og hjelpe familien.

A scene from a community based school run by the Norwegian Refugee Council (NRC) in the Behsud District of Nangarhar province, just outside the provincial capital, Jalalabad. The school caters for internally displaced children, most of whom have returned from Pakistan after years as refugees. The majority are from families originally from Kunar province but due to ongoing conflict there are unable to return. Photo: Andrew Quilty / Oculi for Norwegian Refugee Council
Klasserommet kan være et telt, en falleferdig bygning av tørket leire eller, som her i Nangarhar i Afghanistan, i skyggen under et tre. Foto: Flyktninghjelpen/ Andrew Quilty