Av de mer enn 4,8 millionene syriske flyktninger som er registrert i Syrias naboland, er 10 prosent ansett som spesielt sårbare og med behov for gjenbosetting i et tredjeland gjennom kvoteflyktningsordningen. Det internasjonale samfunnet har så langt forpliktet seg til å ta imot mindre enn 4 prosent.
- Med avtalen mellom EU og Tyrkia forsøker europeiske land å hindre mennesker fra å søke asyl i Europa. Dersom europeiske land i tillegg lar være å ta imot et substansielt antall syriske kvoteflyktninger, frykter vi at disse sårbare gruppene ikke vil se andre alternativer enn å benytte nye og farligere smuglerruter, slik som fra Libya til Italia, eller over Svartehavet, sier James Munn, sjef for Flyktninghjelpens kontor i Genève.
- Dersom vi ønsker at mennesker på flukt skal slippe å legge ut på farlige reiser organisert av smuglere, må vi gi dem bedre alternativer. Disse alternativene bør omfatte et økt antall kvoteflyktninger som hentes direkte fra regionen, studiestipender og rask familiegjenforening, sier Munn.
Så langt har bare noen få land, som Canada, Tyskland og Norge, tilbudt et substansielt antall kvoteflyktningsplasser – utfra hva man kan forvente basert på folketall og økonomi. Norge har gjennom Syria-forliket i fjor sommer, tilbudt seg å ta imot 8000 syriske kvoteflyktninger i perioden 2015-2017.
-Vi mener at Norge med Syria-forliket tok et skritt i riktig retning. Det er nå viktig at vi jobber for at andre rike land tar det samme ansvaret, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.
Blant de syriske flyktningene med behov for gjenbosetting finner vi mennesker med medisinske lidelser som trenger behandling de ikke har tilgang på i Syrias naboland, mennesker som er truet i regionen, og mennesker som på grunn av strengt regelverk i flere av Syrias naboland ikke har mulighet til å registrere seg.
- Fremfor å leve opp til sine forpliktelser og beskytte flyktningenes rettigheter, har verdens ledere stengt sine grenser i et forsøk på å fraskrive seg ansvar. På konferansen i Genève har de mulighet til å snu denne negative trenden, sier Munn.
Syrias naboland trenger støtte slik at de kan fortsette å holde grensene åpne for syriske flyktninger.
- Gjenbosettingen av de mest sårbare flyktningene, og støtte til Syrias naboland må gå hånd i hånd slik at vi kan sikre god internasjonal ansvarsfordeling. Noen av flyktningene skal bosettes utenfor regionen, men majoriteten vil fortsatt bli værende i Syrias naboland. Vi må sørge for at rettighetene til flyktningene blir respektert, uavhengig av hvor de er, sier Munn.
- Dette handler ikke om sjenerøsitet. Dette handler om å ta vår del av ansvaret. Frem til nå ha altfor mange feilet, avslutter han.