– Flyktninghjelpen står klar og venter kun på at myndighetene tillater oss å bevege oss inn i de områdene hvor vi frykter at mange mennesker er etterlatt uten rent vann, mat eller husly, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland. – Vi har forsyninger, vi har hjelpearbeidere på plass og vi har transport. Det eneste som står mellom oss og dem som trenger hjelp, er nødvendige tillatelser.
Han oppfordrer Myanmars myndigheter til å umiddelbart følge opp sitt løfte om å gi humanitære organisasjoner tilgang til mennesker som trenger hjelp i Nord-Rakhine, hvor seks uker med vold har ødelagt hundrevis av landsbyer og drevet over en halv million mennesker på flukt. Nesten ingen hjelp når fram til dette området i dag.
Siden den utbredte volden i Rakhine i august har humanitære organisasjoner som tidligere har arbeidet i Nord-Rakhine, blitt blokkert fra å yte bistand. Flyktninghjelpen er for øyeblikket en av få internasjonale organisasjoner som er tilstede i Nord-Rakhine, men har fortsatt ikke fått de nødvendige tillatelsene fra myndighetene til å kunne vurdere de humanitære behovene og bidra med nødhjelp.
– Med det store antallet mennesker som flykter og de forferdelige historiene de forteller, må det internasjonale samfunnet få lov til å hjelpe de som er igjen, og som kan være for svake til å legge på flukt. Humanitære aktører må umiddelbart få tilgang uten ytterligere forsinkelser, sier Egeland.
Internasjonale organisasjoner har gjentatte ganger bedt om humanitær tilgang til Nord-Rakhine. Etter å ha besøkt området 2. oktober, ba 20 utenlandske ambassadører om uhindret humanitær tilgang og viste til de alvorlige humanitære behovene de var vitne til. FN krevde også tilgang og henviste til det ufattelige omfanget av menneskelig lidelse.
Egeland ber nå det internasjonale samfunnet om å gjøre mer for å sørge for humanitær tilgang:
– Norge og andre land bør umiddelbart gjøre dette til førsteprioritet i sitt forhold til Myanmar. Menneskeliv står på spill.
