Mujeeb (9) og Bibi Hajira (10) er to av nesten tusen flyktningbarn i provinsens hovedstad Quetta som deltar i Flyktninghjelpens utdanningsprogram Accelerated Education Programme (AEP). Foreldrene til begge barna kom til Pakistan sammen med besteforeldre på slutten av 80-tallet, etter at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan forverret seg.
Mujeeb har fått en ny sjanse
– For noen år siden så jeg to brødre som gikk til skolen. De hadde på seg fine uniformer, hadde nye sekker og snakket om å være tilbake på skolen etter ferien. Jeg var veldig trist den dagen, og jeg tenkte på hvor fint det ville være å gå på skolen, sier Mujeeb.
Utdanningsprogrammet, som ble startet av Flyktninghjelpen i 2012, hjelper barn som aldri fikk fullføre, eller starte, grunnskoleutdanning. Ved å ta igjen det tapte, er målet at flyktningbarna skal vende tilbake til skolebenken, eller endelig få starte skolegangen sin.
Bekjemper fordommer
Før Bibi Hajira meldte seg på AEP-kurset, godtok ikke faren hennes at jenter fikk gå på skole. Ambisjonen hennes om å fortsette skolegangen ble dermed satt på prøve.
– Moren min ville sende meg på skolen, men det ville ikke far. Han sa at jenter burde lære seg å lage mat, vaske og gjøre husarbeid, sier Hajira.
– Jeg gråt, og spurte moren min om jeg kunne begynne skolen, sier Hajira.
Omsider overtalte skolen foreldre- og lærergruppe Hajiras far til å la henne delta i prosjektet.
– Jeg var lykkelig den dagen, sier Hajira
Moren merket at skolen hadde god innvirkning på datterens atferd.
– Til og med faren hennes er glad for å se denne utviklingen, sier hun.
Jeg var lykkelig den dagen.Bibi Hajira (9), afghansk flyktning
En lærerik utfordring
Mujeeb husker fremdeles sin første dag på den nye skolen. Som følge av dårlig erfaring med voldelige lærere, var han redd for å treffe klasseforstanderen.
– Jeg ble veldig lettet da læreren sa at han aldri kom til å slå oss, forteller han.
Nå trives Mujeeb i et trygt læringsmiljø.
– Jeg kan identifisere kroppsdeler, jeg klan telle, og jeg kan til og med addere, sier han.
Hajiras mål er å bli best i klassen. Hun var også spent på sin første skoledag.
– Jeg liker veldig godt skolesakene jeg fikk, og jeg passer godt på dem. Jeg elsket skolen min, sier hun.
