Gjeter sine to siste geiter

Mako Ogli

Mako og hennes to små barn leter etter vann til de to svake geitene de har igjen. Finner hun trær med blader, kutter hun av greinene som hun forer dyrene med.

Mako Ogli og hennes to sønner flyktet fra hjemmet i Ferdigab da tørken rammet landsbyen.

Men da vannmangelen spredte seg til Wereg, der hun og barna søkte tilflukt, mistet hun nesten alle sine 150 husdyr. Mako og barna måtte dermed reise tilbake til landsbyen de hadde flyktet fra for å finne vann.

– Vi hadde ikke annet valg enn å dra tilbake hit. Det er det eneste stedet jeg vet om som har litt vann igjen.

Erfah

– Jeg vet at vannet er skittent, men vi har ikke noe annet valg. Vi blir syke, men vi tørster iallfall ikke ihjel.

Erfah trekker opp vann til matlaging og drikke fra en av de to brønnene utenfor Shimbirale-leiren for internt fordrevne mennesker.

Som for mange andre av leirens 1800 innbyggere har tørken tatt livet av husdyrene som var familiens levebrød. 

Gorsho

– Jeg er engstelig for at det blir verre hvis regnet ikke kommer. Jeg er redd for at alle barna mine skal dø av sult og underernæring.

Gorsho (36) er bekymret for barna som har vært syke i tre måneder. De lider av underernæring, feber, forkjølelse og diaré. Hun har allerede mistet sin fire år gamle datter, Fatouma.

– Jeg har bare litt melk til babyen. Jeg spiser nesten ingenting for at det skal være mer mat til barna mine. Jeg tenker på dem først.

Hodosalat og Zacharie

– Sønnen min går sulten, noe han aldri har opplevd før. Jeg trodde ikke det var mulig at noe slikt skulle skje med oss.

Når vi møter Hodosalat (21) og hennes to år gamle sønn Zacharie, har de levd på vann med sukker i fire dager. De har bare en liten pose sukker igjen som de har fått av naboene.

Etter en tørr måned i august i fjor ble Hodosalats dehydrerte dyr for svake til å gå til vannkilden. Uten transport eller kameler til å frakte vann, kunne hun ikke gjøre noe for å redde dem.

På nyåret hadde Hodosalat ingenting igjen, og begynte å kjenne sulten. Hun flyttet til Gembi, en leir for internt fordrevne, i håp om å få hjelp. Hittil har naboene delt det lille de får av hjelpeorganisasjoner med henne og sønnen.

Jinoy Canab

Jinoy Canabs familie mistet 200 husdyr som følge av tørke og vannmangel.

– For to år siden utebleregnet i regntiden. Vi gikk i syv dager og syv netter med de syv barna ridende på en kamel for å komme nærmere Garadag, der det var en vannkilde, forklarer hun.

– Regnet kom aldri i Garadag. Vi måtte dra, men hadde ikke penger til å betale for transport.

– Da gikk vi til Shimbirale. Det tok to døgn. Nå lever vi i bunnløs nød, vi er tiggere.

Med kontantstøtte fra Flyktninghjelpen klarer Jinoy å betale gjelden til matleverandøren i leiren, og kjøper mer mat til barna.

Men matmangelen har allerede gjort barna svake. Jinoys barnebarn Muna kan bare mumle og knapt gå. Jinoy ber familien holde seg inne i skyggen og ikke løpe for mye, for at de ikke skal bli utmattet.

To sesonger uten regn har drevet 615.000 mennesker på flukt i Somalia siden november. Flyktninghjelpen jobber nå på spreng for å sikre rent vann og kontantstøtte til internt fordrevne mennesker i Somaliland.