Mercy Gitau er utdannet hydrolog og har ansvaret for Flyktninghjelpens vann- og sanitær- og hygieneprosjekter i Somalia. Hun er stasjonert ved Flyktninghjelpens kontor i Garowe, men besøker jevnlig de mange andre feltkontorene rundt om i landet for å følge opp arbeidet der.
Mercy er fra Nairobi i nabolandet Kenya, hvor familien bor. Hun har jobbet i Somalia for ulike organisasjoner siden 2005. Det siste året har hun jobbet for Flyktninghjelpen.
Daglige angrep
Som hjelpearbeider i Somalia må man alltid ta sine sikkerhetsforanstaltninger, og til enhver tid kan planer endres på kort varsel. Det fikk vi selv erfare da vi måtte avlyse vårt opprinnelige besøk til Somalia i juli, dagen før vi skulle reise, etter et omfattende angrep på et hotell i Kismayo, en av byene vi skulle besøke. 26 mennesker ble drept, deriblant en kjent journalist og en ledende politiker.
Da vi to måneder senere endelig ankom Somalia og hovedstaden Mogadishu, ble det gjennomført et angrep på presidentens kontor samme dag. Et par dager senere ble ti mennesker drept av en bilbombe utenfor et hotell byen. Vi lærte fort at dette dessverre er hverdagen i Somalia. Jeg spør derfor Mercy om hun ikke er redd for egen sikkerhet?
"Jeg får jo daglig sikkerhetsoppdateringer fra vår sikkerhetsansvarlig om nye angrep og eksplosjoner, og vet at det alltid er en risiko for at også jeg kan være på feil sted til feil tid. Men jeg gjør alt jeg kan gjøre ved å følge nødvendige sikkerhetsregler. Etter at jeg var på Flyktninghjelpens sikkerhetskurs, har jeg også blitt langt mer bevisst på hvordan jeg skal håndtere en farlig situasjon hvis den skulle oppstå," sier hun.
Venninnen ble kidnappet
En opplevelse gjorde imidlertid spesielt sterkt inntrykk på henne.
"En venninne og kollega av meg ble kidnappet her i Somalia for noen år siden. Hun ble holdt fanget i to år før hun ble sluppet fri. Det er klart at slike hendelser påvirker deg."
Sikkerhetssituasjonen setter store begrensninger for bevegelsesfriheten, både i og utenfor arbeidstiden. Mercy bor i en liten leilighet i etasjen over Flyktninghjelpens kontor, og der må hun stort sett oppholde seg når hun ikke er på jobb.
"Det er et spesielt liv å måtte oppholde seg innendørs det meste av døgnet og ikke kunne gå en tur, besøke venner eller gå ut på restaurant. Samtidig er rommet mitt et sted hvor jeg kan senke skuldrene og føle meg trygg. Her har jeg også kontakt med familien min hjemme i Nairobi. Jeg pleier å ringe sønnen min på Skype eller telefon hver ettermiddag når han kommer hjem fra skolen, for å høre hvordan han har hatt det."
"Det er krevende å være hjelpearbeider i Somalia, og både jeg og familien min må forsake mye på grunn av det valget jeg har gjort. Men når jeg ser hvor mye det betyr for de vi hjelper, er jeg ikke i tvil om at det er verdt det."
