#1. En sammensatt krise
Den humanitære krisen i Somalia er en av de mest langvarige og komplekse i verden. Store deler av landet er rammet av både væpnet konflikt og effekter av klimaendringene. Denne farlige kombinasjonen har ført til at et stort og økende antall mennesker har blitt drevet på flukt, både internt i landet og over landegrensene.
I 2018 flyktet mer enn 880.000 mennesker i Somalia. 300.000 flyktet på grunn av frykt for vold og konflikt, og over 500 000, mest bønder og pastoralister, ble fordrevet på grunn av tørke og flom. Pastoralister lever av husdyr som de gjeter over store områder og utgjør 60 prosent av Somalias befolkning.
I 2019 har ytterligere 575.000 somaliere blitt drevet på flukt fram til november. Totalt har mer enn fire millioner somaliere behov for humanitær bistand. Hjelpearbeidet er utfordrende fordi en stor andel av befolkningen lever i områder som er vanskelig tilgjengelig på grunn av væpnet konflikt og manglende infrastruktur.
#2. Mennesker lider på grunn av ekstremvær
I 2011 døde 260.000 mennesker av hungersnød i Somalia. Halvparten av dem var barn. Fem år senere opplevde Somalia en ny langvarig tørke fra 2016 til 2017, som drev mer enn én million mennesker på flukt. Denne gangen ble heldigvis den humanitære bistanden trappet kraftig opp i tide, noe som forhindre en ny sultkatastrofe.
I 2019 har konsekvensene av tørke vært livstruende for flere hundretusen mennesker, 300.000 mennesker har måttet flykte, lokalsamfunn har møtt store utfordringer og det har vært krevende å møte de humanitære behovene med tilgjengelig humanitær finansiering.
I siste halvdel av oktober ble ytterligere 273.000 mennesker fordrevet på grunn av omfattende flom, og mange områder er fortsatt utsatt for ekstremt kraftig regn som skader jordbruksland, boliger og infrastruktur. Mer enn en uke etter at oversvømmelsene begynte, bor tusenvis av mennesker i de hardest rammede områdene under trær eller i provisoriske husly etter at hjemmene deres ble skylt bort.
Internt fordrevne, særlig barn, mødre og eldre, står nå overfor alvorlig sult, helse- og sikkerhetstrusler i et område som allerede mottar lite humanitær hjelp på grunn av vold og konflikt.
Les mer om hvordan Flyktninghjelpen hjelper bønder som er berørt av tørke.
Les mer om hvordan Flyktninghjelpen hjelper de som er fordrevet av flom: https://www.nrc.no/news/somalia-floods-2019/
#3. Voldelig og langvarig konflikt
Somalia har levd med konflikt i nesten 30 år. De siste årene har ikke-statlige væpnede grupper bombet, gjennomført selvmordsangrep, væpnede angrep og kidnappinger. Militære operasjoner har også ført til enkelte dødsfall, skader og bidratt til at sivilbefolkningen har blitt drevet på flukt.
I noen områder har innbyggerne måttet betale skatt til væpnede grupper eller blitt presset til å delta i kamphandlinger. I andre områder har klanbasert konflikt økt blant pastoralister og bønder når naturressurser kommer under press på grunn av flom og tørke.
Alle disse forholdene gjør det svært krevende å yte humanitær bistand. I flere år har vold drevet befolkningen på flukt til områder rundt byene hvor nødhjelp er mer tilgjengelig.
#4. Dårlig helsetilstand og smittsomme sykdommer tar mange liv
Når et stort antall mennesker drives på flukt og mange mangler mat, går det også ut overhelsetilstanden. I 2019 har 1,5 millioner mennesker behov for humanitær hjelp på grunn av underernæring.
Nesten én million barn risikerer å bli akutt underernærte, noe som kan få alvorlige konsekvenser for både deres egen framtidige helse og for kommende generasjoner. Dette er en av grunnene til at ett av syv barn dør før de fyller fem år.
Befolkningen i Somalia dør i tillegg også av utbrudd av sykdommer som kolera, meslinger og diaré på grunn av trangboddhet, mangel på rent vann og dårlige sanitærforhold.
#5. Folk flykter til storbyene
Alle disse årsakene tvinger mennesker til å flykte til urbane områder for å søke humanitær hjelp. Mange av dem som flykter til byene, bor i uformelle bosetninger og er ofte ikke klar over hvilke rettigheter de har og hvilke humanitære tilbud som finnes. Familier setter opp provisoriske boliger der de finner en ledig plass, og dette utsetter dem for vold, utnyttelse, overgrep og sykdom.
Dette belaster også ressursene og kapasiteten til vertssamfunnene, noe som fører til et økende antall tvangsutkastelser, som igjen gjør de internt fordrevne enda mer sårbare.
Somaliere har i flere år også flyktet til naboland som Kenya, Etiopia, Uganda og Yemen. Nå flytter imidlertid mange av flyktningene tilbake til Somalia; enten fordi de håper å kunne gjenoppta sitt gamle liv i hjemlandet eller fordi de ikke lenger føler seg trygge i det landet de har flyktet til.
Les mer om hvordan Flyktninghjelpen jobber for å hjelpe internt fordrevne i Somalia som trues med utkastelse.
#6. Somalia har tatt imot flyktninger fra andre land
Somalia tar også imot flyktninger fra nabolandene. 39.000 flyktninger har søkt tilflukt i Somalia. De fleste av disse kommer fra Etiopia og Yemen. Landet forventer også å ta imot over 90.000 hjemvendte somaliske flyktninger, som tidligere flyktet til Kenya og Jemen.
#7. Kvinner, barn og etniske minoriteter er de mest utsatte
Kvinner, barn og medlemmer av minoritetsgrupper er spesielt utsatt for å bli fordrevet.
Kvinner og jenter, spesielt de som bor i uformelle bosetninger nær byene, risikerer kjønnsbasert vold. Ofte har de også større utfordringer med å skaffe seg et levebrød. Mangelen på tilstrekkelig infrastruktur tvinger dem ofte til å bevege seg gjennom farlige områder for å finne vann og brensel. Dette utsetter dem for ytterligere risiko og fører til at mange må søke hjelp fra nødhjelpsorganisasjoner.
Familier som består av enslige mødre eller barn uten omsorgspersoner, samt etniske minoriteter, er særlig sårbare fordi de mangler et sosialt nettverk. Internt fordrevne som tilhører andre klaner enn lokalsamfunnet de har flyktet til, har økt risiko for vold og overgrep.
En tredjedel av dem som trenger humanitær bistand er barn. De fleste av disse går ikke på skolen. Dette gjør dem mer utsatt for barnearbeid og å bli rekruttert som barnesoldater.
Les mer om hvordan Flyktninghjelpen hjelper somaliske kvinner med å skape egne jobber.
Slik hjelper Flyktninghjelpen:
Våre nødhjelpsteam er på bakken og bistår de internt fordrevne som har stadig større behov for hjelp. Vi gir målrettet hjelp ved å bygge husly, bistår med løsninger knyttet til jordbruk og gir opplæring som gjør mennesker i stand til å håndtere utfordringer i framtiden
- Vi bistår mennesker som bor i områder som er ekstremt vanskelige å nå fram til. Disse menneskene får ofte lite hjelp fordi det er vanskelig å få tilgang til området og har ofte ikke nok ressurser til å flykte andre steder.
- Vi bygger latriner og skaffer vannforsyning i leirer, som hjelper både mennesker og husdyrene deres.
- Vi bekjemper utstrakt matmangel og sørger for at mennesker får mat ved gi dem kontanttilskudd, informasjon om ernæring og opplæring i hvordan de skal kunne skaffe et eget levebrød. Vi støtter også aktiviteter knyttet til miljøvern.
- Vi gir spesialtilpasset utdanning til barn som ikke har fått tilstrekkelig skolegang, slik at de kan fortsette i den vanlige skolen, tilbyr enge opplæringsprogram for ungdom, utdanner lærere og gjenoppbygger ødelagte klasserom.
- Vi bistår slik at somaliske flyktninger kan returnere trygt, informerer om flyktningers og internt fordrevnes rettigheter og gir rådgivning knyttet til jord- og eiendomsrettigheter.
- Vi bygger midlertidige-, overgangs- og permanente boliger til internt fordrevne, og distribuerer viktige husholdningsartikler.
