Millioner av mennesker som har akutt behov for hjelp får ikke den beskyttelsen de trenger som et resultat av manglende finansiering av hjelpearbeidet, ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen og FNs globale nettverket for beskyttelse. Av rundt 54 millioner mennesker som trenger støtte, regnes det med at rundt 40 millioner ikke får den hjelpen de trenger, ifølge data fra FNs globale nettverk for beskyttelse.
– De menneskelige kostnadene av pandemien kan ikke bare måles i antallet menneskeliv som går tapt, vi må også inkludere de mange livene som blir knust. Barn som er rekruttert av væpnede grupper får ikke barndommen sin tilbake. Kvinner som er voldtatt og utsatt for vold bærer arrene sine livet ut, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
Omfanget av kjønnsbasert vold har økt dramatisk siden starten av koronakrisen. Eksperter har stipulert at for hver tredje måned med nedstenging verden over, vil ytterligere 15 millioner kvinner og jenter utsettes for kjønnsbasert vold.
I Mali ble det rapportert om 4400 tilfeller av kjønnsbasert vold mellom januar og september, men i under halvparten av byene i landet har kvinner tilgang til tjenester som kan bidra til trygg oppfølging. I Den sentralafrikanske republikk er antallet innrapporterte tilfeller av kjønnsbasert vold doblet, inkludert voldtekter, sexslaveri og tvangsgiftemål.
Barnebruder er også et økende problem. 13 millioner flere barn kan bli giftet bort i løpet av de neste ti årene som en konsekvens av pandemien, ifølge FN. Hjelpearbeidere i to-tredeler av de landene som er undersøkt rapporterer også om en økt risiko for menneskehandel som et resultat av Covid-19.
Gapet mellom behovet for beskyttelse og pengene som er tilgjengelig for å hjelpe øker, ifølge rapporten. Giverland har kun bidratt med 25 prosent av de pengene som trengs for å dekke kriserammede menneskers behov for beskyttelse i år, herunder tjenester for å både forebygge og følge opp ofre for kjønnsbasert vold.
– Vår rapport viser at det er behov for mer penger til det internasjonale beskyttelsesarbeidet, ikke bare for å redde liv og hele sår, men også for å forhindre nye overgrep og vold, sier Egeland.
Det er også registrert en økning i konflikter og vold, og antallet angrep på sivile har økt med 2,5 prosent siden starten på pandemien.
FNs globale nettverk for beskyttelse er ledet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR): – Covid-19 har resultert i en menneskerettighetskrise for verdens mest sårbare som vi aldri tidligere har sett maken til. Millioner av internt fordrevne og mennesker rammet av konflikt blir skadelidende, sier assisterende høykommissær, Gillian Triggs.
– Verden har ikke råd til å være likegyldig til deres lidelser. Millioner av liv står på spill.
Fakta:
- 54 million mennesker i 26 humanitære kriser har behov for støtte som kan gi dem beskyttelse, dette kan for eksempel handle om tiltak for å forebygge kjønnsbasert vold. Dette tallet inkluderer ikke land uten en humanitær kriseplan og heller ikke flyktningkriser. Det reelle globale tallet er dermed betydelig høyere.
- Fra 2013 til 2019 mottok denne sektoren 38 prosent av de pengene man mente var nødvendig for arbeidet. Per november 2020 har man kun fått inn 24 prosent av de pengene som trengs for å møte årets behov.
