– I løpet av alle mine år som hjelpearbeider har jeg sjelden opplevd at en hjelpeoperasjon har vært hindret i å levere nødhjelp i så lang tid, til så mange mennesker, med så store behov.
– Tolv uker etter at kampene blusset opp mangler nødhjelpsoperasjonen fremdeles de mest grunnleggende elementene. Hjelpen har bare nådd frem til områder med lavt konfliktnivå, hvor det er mer begrensede behov, og holder ikke tritt med den voksende humanitære krisen. Millioner av kvinner, barn og menn, inkludert flyktninger, er i en desperat situasjon og lider, uten noen form for hjelp og beskyttelse.
– Vi vet at dette kan endre seg raskt. Regjeringen i Etiopia har tidligere gjentatte ganger bevist at de effektivt kan koordinere en nødhjelpsoperasjon av det omfanget som trengs i flere deler av landet og vi har tro på at de kan gjøre det igjen. Jeg oppfordrer myndighetene til å gjøre alt det som trengs for å sikre hjelpearbeidere fri tilgang til mennesker i nød, uavhengig av hvor de oppholder seg.
– Hele bistandssektoren, inkludert Flyktninghjelpen, må også erkjenne at vi har mislyktes i å klargjøre omfanget av krisen, respondere tidlig nok, koordinere oss og kommunisere tydelig. Dette har ødelagt for den samlede nødhjelpsresponsen.
– Vi må alle sammen handle nå og gjøre vår del for å sikre at nødhjelp når frem til millioner av mennesker som lider i Tigray.
Fakta:
- Det er fremdeles ingen betydelig nødhjelpsoperasjon i gang i Tigray, tolv uker etter at konflikten blusset opp.
- Hjelpeorganisasjoner har ikke mulighet til å nå frem til sentrale og vestlige deler av regionen og to flyktningleirer er helt utilgjengelige. I de få tilfellene hjelpeorganisasjoner har nådd frem, har tilgangen vært begrenset til områder langs hovedveiene, samt regionhovedstaden Mekele.
- Hjelpearbeidere står overfor uklare og skiftende prosedyrer for godkjenning av arbeidet.
