– Jeg er dypt bekymret etter å ha sett med egne øyne hvor mye sulten i Jemen har eskalert. Situasjonen er definitivt verre nå enn da jeg besøkte landet for tre år siden. Familiene jeg møter stirrer sulten i hvitøyet og for mange er situasjonen blitt enda mer desperat siden mathjelpen ble halvert i fjor, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som besøker Jemen denne uken.
– Det som skjer med befolkningen i Jemen er ubegripelig og grusomt. Hjelpeorganisasjonene på bakken er katastrofalt underfinansiert og overbelastet. Partene i den meningsløse krigen er spesialister på å skape lidelse og deres valgte våpen er sult, sier Egeland.
En stor internasjonal giverkonferanse i regi av FN finner sted i dag, mandag 1. mars, for å samle inn sårt trengt pengestøtte til verdens verste humanitære krise. FN ber om nesten fire milliarder amerikanske dollar for å styrke nødhjelpsresponsen og øke mathjelpen til ni millioner mennesker.
I forbindelse med giverlandskonferansen for Jemen for to år siden ga Norge 150 millioner kroner til hjelpearbeidet. Dette bidro til å avverge en sultkatastrofe i landet den gang, men behovene er fremdeles enorme.
– Det er hårreisende at hjelpeorganisasjoner må tigge og skrape sammen det lille de får av støtte for å gi et minimum av den hjelpen jemenittene trenger for å overleve. Samtidig ser vi at nasjonene som er involvert i krigen ikke har noen problemer med å bruke massevis av penger på å sikre en videre krigføring, sier Egeland.
Selv om økt pengestøtte er nødvendig for å forhindre at flere sulter i hjel, vil ikke nødhjelp alene få en slutt på lidelsene i Jemen. Konflikten er hovedårsaken til de enorme behovene og sulten i landet. Tallet på frontlinjer i Jemen økte dramatisk i fjor, med oppskalert vold i tettbebygde områder slik som byen Marib.
Den pågående volden har brutalt fjernet alt som trengs for å overleve slik som markeder, vannfasiliteter, veier, broer, skoler og sykehus. Den har dyttet landets økonomi i fritt fall og knust helsetilbudet. I tillegg mangler Jemen tilgang til viktig drivstoff for å pumpe vann og drive sykehus, mens importen av viktige basisvarer fremdeles uteblir eller er kraftig forsinket.
