– Familiene jeg har møtt har overlevd det verste et menneske kan gå gjennom. Jeg opplever at Rohingya-flyktningene står i reell fare for å aldri kunne returnere tilbake til sine hjem. De må få hjelp til å komme seg ut av livet på flukt før det er for sent, sier Egeland.
Siden brutal vold resulterte i masseflukt fra Myanmar i august 2017, lever fremdeles én million Rohingya-flyktninger på flukt. De er i dag totalt avhengig av humanitær hjelp for å overleve i nabolandet Bangladesh. Flyktningene er bosatt i 31 områder som til sammen utgjør det som omtales som verdens største flyktningleir.
Om lag 450 000 av flyktningebefolkningen er barn og unge som står i fare for å bli en tapt generasjon. Redusert internasjonal oppmerksomhet og en nedgang i den økonomiske støtten til hjelpearbeidet har betydd færre utdannings- og arbeidsmuligheter for disse.
En ny undersøkelse utført av Flyktninghjelpen viser at 96 prosent av 317 spurte unge voksne er arbeidsledige. De oppgir at de sliter med angst og stress som følge av den vanskelige livssituasjonen.
– I dag snakket jeg med flyktninger som har opparbeidet seg stor gjeld og står igjen uten noen mulighet for å klare seg. De er lei av å vente på at verdenssamfunnet skal hjelpe dem. De er lei av brutte løfter og et liv i håpløshet, forteller Egeland.
Under besøket møtte Egeland med myndighetene i Bangladesh ved utenriksministeren og ministeren for beredskap- og krisehåndtering. Egeland anerkjente den pågående støtten landet gir Rohingya-flyktningene. Han møtte også med donorer og oppfordret dem til å umiddelbart øke støtten og fortsette samarbeidet.
Nødhjelpsappellen for Rohingya-krisen er kronisk underfinansiert. Kun 24 prosent av pengene som trengs er dekket så langt i år. Det er voksende bekymring for at penger som allerede er lovet til krisen skal omplasseres til andre kriser i verden med større internasjonal oppmerksomhet.
Bistand er avgjørende for å møte de akutte behovene, men vil alene ikke løse krisen.
– Jeg er skuffet over mangelen på solidaritet for Rohingyaene utenfor Bangladesh sine landegrenser. Istedenfor å finne en politisk løsning på den desperate situasjonen for disse menneskene, konkurrerer verdensledere om å returnere og tvangsdeportere flyktninger med behov for beskyttelse og hjelp. Kina, ASEAN medlemsstatene og FN må vise et samlet lederskap og sikre en løsning på krisen. Dersom vi ikke klarer å hjelpe flyktningene i Bangladesh, vil framtidige generasjoner dømme oss for hva vi ikke sa og hva vi lot være å gjøre, advarer Egeland.
Fakta om den humanitære krisen i Myanmar:
- Pågående vold og kamper i Myanmar har ført til ytterligere fordrivelser og ødeleggelse av sivile hjem. De humanitære behovene fortsetter å øke i landet.
- Over én million mennesker lever på flukt I Myanmar. Tallet inkluderer nesten 866 000 mennesker som ble fordrevet fra konflikt og usikkerhet i fjor, i følge
- Over 14 millioner mennesker trenger humanitær hjelp for å overleve.
- Nødhjelpsappellen for Myanmar i år er finansiert med kun 17 prosent. Til toss for utfordringer med å nå mennesker i nød, fortsetter Flyktninghjelpen, og humanitære aktører på bakken, hjelpearbeidet til de mest sårbare flyktningene.
- I fjor hjalp Flyktninghjelpen 200 000 mennesker i Myanmar med utdannelse, mat, husly og vann og sanitærhjelp. I Bangladesh hjalp vi 171 000 mennesker med utdannelse, juridisk hjelp, husly og vanntilførsel.
- Flyktninghjelpen har talspersoner tilgjengelig for intervju i Bangladesh.
- Over en tremånedersperiode intervjuet Flyktninghjelpen 317 flyktningeungdommer og 10 hjelpearbeidere fra åtte hjelpeorganisasjoner. Funnene fra undersøkelsen kan leses her.
- Bilder fra flyktningleiren i Bangladesh kan lastes ned til fri bruk her.
- Video fra samme område kan lastes ned til fri bruk her.
For mer informasjon eller intervju, vennligst kontakt:
- I Bangladesh: Jessica Wanless, global medierådgiver, jessica.wanless@nrc.no, +47 901 67 022, +88 018 880 267 56.
- I Oslo: Flyktninghjelpens medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329.
