I østlige og sørlige deler av Ukraina er det millioner av sivile som står overfor en stadig mer usikker og farlig fremtid når vinteren setter inn for fullt. I over 600 dager har vedvarende bombeangrep ført til at omtrent 1,4 millioner hjem har store ødeleggelser eller er fullstendig lagt i ruiner. Tusenvis av familier har blitt tvunget på flukt eller har måttet søke ly i ødelagte bygninger. – Millioner av mennesker står overfor en grusom vinter, advarte Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland under sitt besøk til Ukraina denne uken. – Ødeleggelsene forårsaket av luftangrep kan sees overalt i byene og tettstedene jeg har besøkt. Og den negative effekten det har på den psykiske helsen til de som fortsatt lever under denne konstante trusselen er like slående. Mennesker har fortalt meg om skrekken ved å se sine lokalsamfunn bli forvandlet til ruiner eller slagmarker.
– Selv om det er korte perioder med stabilitet i visse deler av landet, er det humanitære landskapet i øst og sør fortsatt dystert og preget av vedvarende fiendtligheter og kamper langs frontlinjene. Vi er sterkt bekymret for fremtiden til millioner av mennesker som allerede er avhengig av nødhjelp, spesielt siden vinteren kun så vidt har begynt.
I de 20 månedene siden konfliktens opptrapping har Russland sendt tusenvis av droner og missiler mot ukrainske byer og lokalsamfunn. Hundrevis av angrep har vært rettet mot sivil infrastruktur, inkludert veier og elektrisitetssystemer. Havnefasiliteter i sør har stadig vært mål for angrep siden kornavtalen ble avsluttet, med over 30 angrep siden juli. I dag er mer enn 17 millioner mennesker berørt som følge av disse angrepene.
Til tross for betydelig nødhjelpsinnsats i Ukraina er det mange som ikke har tilgang til internasjonal hjelp i områder kontrollert av Russland. Sikkerhetsbekymringer hindrer leveringen av nødhjelp til mer enn fire millioner mennesker som bor i områdene utenfor Ukraina sin kontroll.
– Informasjonen vi mottar gjennom partnere og kolleger tegner et bilde av forferdelige forhold for dem som ikke nås av hjelpearbeidere. Det er nå viktigere enn noensinne at alle parter sikrer at sivilbefolkningen får tilgang på nødhjelp, sier Egeland.
– Jeg oppfordrer alle involverte parter til å sikre at nødhjelp uhindret når frem i tide til alle berørte områder, uavhengig av hvem som har kontroll. Det er vår moralske plikt å strekke ut en livline til de som er i desperat nød, og å arbeide målrettet for langvarige løsninger som kan avslutte lidelsene til ukrainere i konfliktrammede lokalsamfunn.
Til redaksjonen:
- 17,6 millioner mennesker som er over en fjerdedel av Ukrainas befolkning har behov for nødhjelp i 2023.
- I oversikten over nødhjelpsbehov for 2023 anslås det at over 4 millioner mennesker bodde i områder som var kontrollert av Russland. På grunn av vedvarende endringer i frontlinjene, kan disse tallene ha blitt endret.
- 2,5 millioner mennesker trenger spesifikk nødhjelp i forbindelse med vinteren, inkludert støtte til mat, husly og vann- og sanitærforhold (OCHA).
- Pågående konflikt fortsetter også å hindre nødhjelp. I 2023 ble ni hjelpearbeidere drept.
- 1,4 millioner boenheter har blitt skadet, hvorav over en tredjedel er helt ødelagt.
- I 2022 sto opptil 10 millioner mennesker over hele Ukraina uten tilgang til strøm og gass. Luftangrep og missiler skadet 50% av strømnettet.
- I 2022 støttet Flyktninghjelpen over 400 000 mennesker i Ukraina.
- Bilder fra Egelands besøk er tilgjengelig og kan lastes ned.
- Video clips from the visit are available on request.
- Video fra besøket kan være tilgjengelige ved forespørsel.
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale mediateam i Oslo: media@nrc.no,+47 905 62329.
- Ed Prior, medierådgiver for generalsekretær, i Ukraina med Jan Egeland: prior@nrc.no, +47 902 94 379
