– I en tid der verden faller fra hverandre for millioner av mennesker, ser vi en økende tendens til internasjonal neglisjering. Jeg har aldri tidligere sett et så stort gap mellom behovet for livreddende hjelp og tilgjengelig finansiering. Den samlede støtten til nødhjelp globalt er totalt utilstrekkelig. Bare noen få kriser får midler og oppmerksomhet, mens de fleste blir glemt, advarer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
– Gapet mellom finansiering og de voksende behovene har økt i løpet av det siste tiåret, men i fjor var det første året med et reelt fall i bevilgningene til nødhjelpsappellene. Utsiktene for i år er enda dystrere – det er sannsynlig at enda flere mennesker i akutt nød vil bli stående uten noen form for støtte.
Behovet for nødhjelp fortsatte å øke i løpet av første halvår av 2024. Det trengs nå cirka 518 milliarder kroner for å dekke de mest akutte behovene. Ifølge FNs halvårsoppdatering i juni var 96 milliarder kroner mottatt så langt i år. Det dekker kun 18 prosent av det totale behovet.
– Det er tragisk at nasjoner er i stand til å sende satellitter til den andre siden av månen, men ikke er villige til å forhindre at barn sulter i hjel her på vår egen klode. Vi mottar støtte fra bare noen få land, mens mange andre land som er i stand til å yte mer hjelp, bidrar altfor lite, sier Egeland.
Over hele verden kuttes det nå i mat- og pengestøtte. Flyktninghjelpens ansatte har vært vitne til at mennesker på flukt vender tilbake til utrygge konfliktområder på grunn av redusert støtte til vertssamfunnene. Andre tvinges til å selge viktige eiendeler som kunne vært brukt til landbruk, drive med transaksjonell sex eller tidlig ekteskap for å få endene til å møtes.
Den manglende finansieringen av nødhjelp blir i flere land også forsterket av kutt eller stans i utviklingshjelpen, noe som dokumenteres i en fersk rapport fra Flyktninghjelpen.
– Suspensjonen av utviklingshjelp til mange land som er rammet av politiske kriser, betyr at rotårsakene ikke blir adressert, samtidig som humanitære midler blir oppbrukt på en mengde ulike behov. Det er helt nødvendig at aktører som finansierer utvikling, fortsetter å engasjere seg.
Flyktninghjelpen oppfordrer også Norge til å øke støtten til nødhjelp til de mest neglisjerte kriseområdene, for eksempel gjennom en ny sør-bevilgning i forbindelse med Nansen-programmet.
Til redaksjonen:
- 48,7 milliarder dollar – cirka 518 milliarder kroner – behøves for at FN og humanitære partnere skal kunne møte de mest presserende humanitære behovene i 2024. Per 1. juli har de humanitære responsplanene mottatt kun 18 prosent av dette: 9 milliarder dollar eller cirka 96 milliarder kroner.
- Finansieringen er ofte skjevt fordelt, noe som gjør at mange kriser er drastisk underfinansiert. I 2023 gikk nesten halvparten av midlene til bare fem kriser (Ukraina, Syria, Jemen, Afghanistan og de okkuperte palestinske områdene). Krisene i Sudan, Burkina Faso, Den demokratiske republikken Kongo, Myanmar og mange andre steder forble neglisjerte.
- Blant de mest underfinansierte krisene finner vi Burkina Faso (kun 16 prosent av den humanitære responsplanen er finansiert), som også toppet Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser i 2023. Andre sterkt underfinansierte kriser inkluderer Sudan (17 prosent), Venezuela (10 prosent), Myanmar (12 prosent), Etiopia (14 prosent), El Salvador (14 prosent) og Mali (15 prosent).
- Når utviklingshjelp stanses eller trekkes tilbake etter et grunnlovsstridig regjeringsskifte i et land, tvinges allerede overbelastede humanitære aktører ofte til å tette hull i grunnleggende tjenestetilbud som helse, utdanning, vann og sanitærtjenester. Dette legger en ekstra byrde på det underfinansierte globale humanitære systemet, ifølge Flyktninghjelpens ferske rapport Weathering the storm.
- Manglende handling koster liv og sårbare menneskegrupper tvinges inn i negative mestringsmekanismer slik som å selge eiendeler, ta opp lån, transaksjonell sex, barnearbeid eller tidlig ekteskap.
- Å ignorere humanitære behov forverrer lidelsene, gir næring til ustabilitet, undergraver det sosiale samholdet og forlenger konflikter, noe som igjen påvirker den regionale og internasjonale stabiliteten.
- Giverland må opprettholde sine humanitære budsjetter og øke dem der det er mulig – med fokus på en rettferdig finansiering av neglisjerte kriser.
- Tradisjonelle givere må styrke dialog og kontakt med regjeringer som har økonomisk potensiale til å påta seg et større ansvar for en økt og forutsigbar behovsbasert humanitær finansiering.
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, 905 62 329
