En ny humanitær krise utfolder seg nå i Syria, der sivile som er tvunget på flukt fra Israels bombardement i nabolandet Libanon, sliter med å skaffe seg husly, mat, vann og beskyttelse, advarer Flyktninghjelpen.
Mennesker på flukt presses til bristepunktet i Libanon og Syria
– Vi står nå overfor den tredje humanitære krisen i regionen på bare 12 måneder, midt i en rekke allerede pågående utfordringer, sier Angelita Caredda, Flyktninghjelpens regionaldirektør for Midtøsten og Nord-Afrika.
– Syria er allerede i knestående etter 13 år med konflikt. Masseflukten fra Libanon skjer i en situasjon der hjelpearbeidet allerede ikke makter å holde tritt med eksisterende behov. Tusenvis av familier som krysser grensen til Syria, vil slite med å finne et trygt sted å bo eller det grunnleggende barna deres trenger. Dette er en krise innenfor flere kriser.
Mer enn 276.000 libanesere og syrere som bor i Libanon, har blitt tvunget til å flykte til Syria. De fleste av dem er kvinner og barn – noen av barna blir sendt over alene. Reisen inn i Syria er risikofylt; Et israelsk luftangrep mot den viktigste grenseovergangen mellom de to landene har tvunget tusenvis av mennesker til å forlate bilene sine og krysse grensen til fots med kun det de klarer å bære.
Ved grensen og i mottaksområdene er behovene overveldende: Det er rett og slett ikke nok vann, mat eller husly, for ikke å snakke om psykiske helsetjenester eller støtte til barn. Flyktninghjelpens team rapporterer også om en betydelig økning i matvarepriser og husleiekostnader.
Syrere som flykter fra konflikten i Libanon, har rett til å leve i sikkerhet og med verdighet. De må få tilgang til grunnleggende tjenester og få leve uten frykt for å bli utnyttet eller utsatt for tvang. Stater, givere og beslutningstakere, både i regionen og i Europa, må ikke forestille seg at syrerne tar frivillige og informerte beslutninger om å «returnere» til Syria: I tillegg til den pågående konflikten i Libanon har retorikken mot flyktninger økt kraftig i regionen i år. Dette skyldes delvis at landene som huser flyktninger, i stor grad er blitt forlatt av det internasjonale samfunnet og må håndtere flyktningkrisen på egen hånd. Syrere over hele regionen har, som et resultat av dette, opplevd et år med deportasjoner, utkastelser, arrestasjoner og trakassering.
Millioner av mennesker på tvers av landegrensene trues av den voksende regionale humanitære katastrofen mens det internasjonale samfunnet ikke klarer å få til en våpenhvile.
– Vi kan ikke lenger se på situasjonen i Midtøsten som en serie isolerte konflikter og fluktkriser. Politisk svikt risikerer å destabilisere en hel region og dømme millioner av mennesker til katastrofe. Det globale diplomatiet må bevege seg forbi floskler og løfter som ikke holdes, sier Caredda.
Finansieringen av den allerede eksisterende krisen i Syria ligger nå på bare 26 prosent – det laveste nivået siden 2016 – til tross for at behovene i år har nådd høyere nivåer enn noensinne tidligere. Giverland og andre givere må umiddelbart frigjøre midlene som har blitt lovet, samt ekstra midler til å hjelpe millioner av mennesker rammet av vold, en forverret økonomisk krise og inflasjon som gjør at de fleste ikke får tak i grunnleggende varer.
Til redaksjonen:
- Halvveis inn i 2024 hadde allerede hele 16,7 millioner mennesker i Syria behov for humanitær hjelp. Dette er uten sidestykke (FN).
- Per 14. oktober har minst 276.000 mennesker krysset grensen til Syria fra Libanon. (UNHCR)
- Rundt 60 prosent av dem som krysser grensen, er barn og ungdommer. Mange av dem kommer alene (UNHCR).
- Før oktober levde over 90 prosent av Syrias befolkning under fattigdomsgrensen, og et anslått 7,2 millioner mennesker var internt fordrevne i Syria (FN).
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329
- Ahmed Bayram, regional medierådgiver for Midtøsten og Nord-Afrika: bayram@nrc.no, +962 790 160 147
– Vi står nå overfor den tredje humanitære krisen i regionen på bare 12 måneder, midt i en rekke allerede pågående utfordringer, sier Angelita Caredda, Flyktninghjelpens regionaldirektør for Midtøsten og Nord-Afrika.
– Syria er allerede i knestående etter 13 år med konflikt. Masseflukten fra Libanon skjer i en situasjon der hjelpearbeidet allerede ikke makter å holde tritt med eksisterende behov. Tusenvis av familier som krysser grensen til Syria, vil slite med å finne et trygt sted å bo eller det grunnleggende barna deres trenger. Dette er en krise innenfor flere kriser.
Mer enn 276.000 libanesere og syrere som bor i Libanon, har blitt tvunget til å flykte til Syria. De fleste av dem er kvinner og barn – noen av barna blir sendt over alene. Reisen inn i Syria er risikofylt; Et israelsk luftangrep mot den viktigste grenseovergangen mellom de to landene har tvunget tusenvis av mennesker til å forlate bilene sine og krysse grensen til fots med kun det de klarer å bære.
Ved grensen og i mottaksområdene er behovene overveldende: Det er rett og slett ikke nok vann, mat eller husly, for ikke å snakke om psykiske helsetjenester eller støtte til barn. Flyktninghjelpens team rapporterer også om en betydelig økning i matvarepriser og husleiekostnader.
Syrere som flykter fra konflikten i Libanon, har rett til å leve i sikkerhet og med verdighet. De må få tilgang til grunnleggende tjenester og få leve uten frykt for å bli utnyttet eller utsatt for tvang. Stater, givere og beslutningstakere, både i regionen og i Europa, må ikke forestille seg at syrerne tar frivillige og informerte beslutninger om å «returnere» til Syria: I tillegg til den pågående konflikten i Libanon har retorikken mot flyktninger økt kraftig i regionen i år. Dette skyldes delvis at landene som huser flyktninger, i stor grad er blitt forlatt av det internasjonale samfunnet og må håndtere flyktningkrisen på egen hånd. Syrere over hele regionen har, som et resultat av dette, opplevd et år med deportasjoner, utkastelser, arrestasjoner og trakassering.
Millioner av mennesker på tvers av landegrensene trues av den voksende regionale humanitære katastrofen mens det internasjonale samfunnet ikke klarer å få til en våpenhvile.
– Vi kan ikke lenger se på situasjonen i Midtøsten som en serie isolerte konflikter og fluktkriser. Politisk svikt risikerer å destabilisere en hel region og dømme millioner av mennesker til katastrofe. Det globale diplomatiet må bevege seg forbi floskler og løfter som ikke holdes, sier Caredda.
Finansieringen av den allerede eksisterende krisen i Syria ligger nå på bare 26 prosent – det laveste nivået siden 2016 – til tross for at behovene i år har nådd høyere nivåer enn noensinne tidligere. Giverland og andre givere må umiddelbart frigjøre midlene som har blitt lovet, samt ekstra midler til å hjelpe millioner av mennesker rammet av vold, en forverret økonomisk krise og inflasjon som gjør at de fleste ikke får tak i grunnleggende varer.
Til redaksjonen:
- Halvveis inn i 2024 hadde allerede hele 16,7 millioner mennesker i Syria behov for humanitær hjelp. Dette er uten sidestykke (FN).
- Per 14. oktober har minst 276.000 mennesker krysset grensen til Syria fra Libanon. (UNHCR)
- Rundt 60 prosent av dem som krysser grensen, er barn og ungdommer. Mange av dem kommer alene (UNHCR).
- Før oktober levde over 90 prosent av Syrias befolkning under fattigdomsgrensen, og et anslått 7,2 millioner mennesker var internt fordrevne i Syria (FN).
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329
- Ahmed Bayram, regional medierådgiver for Midtøsten og Nord-Afrika: bayram@nrc.no, +962 790 160 147