Afghanistan: Bistandskutt truer liv og helse for de mest sårbare

– I en tid hvor menn, kvinner og barn i Afghanistan har akutt behov for internasjonal finansiering og støtte, står Flyktninghjelpen og våre partnere overfor drastiske kutt i finansieringen fra viktige givere. Dette gir oss ikke noe annet valg enn å foreta uholdbare reduksjoner i tjenestene våre, noe som ytterligere setter livsviktige livslinjer for de mest sårbare og fattige lokalsamfunnene i fare, sier Suze van Meegen, Flyktninghjelpens landdirektør i Afghanistan.  

– I likhet med mange andre humanitære organisasjoner har Flyktninghjelpen i Afghanistan blitt tvunget til å stenge kontorer i flere provinser og si opp mange dedikerte og profesjonelle bistandsarbeidere, noe som har hatt spesielt negative konsekvenser for kvinnelige hjelpearbeidere. Disse kuttene har omfattende konsekvenser. De strekker seg fra lokalsamfunn som har mistet tilgang til grunnleggende hjelp, til tusenvis av erfarne afghanske medarbeidere som har mistet levebrødet sitt, sier van Meegen. 

I januar suspenderte USA pågående bistandsprosjekter, noe som førte til at mesteparten av det USA-finansierte nødhjelpsarbeidet ble satt på vent eller avsluttet. Andre giverland, deriblant i Frankrike, Storbritannia, Nederland og Sverige, har også kunngjort at deres globale bistandsbudsjetter vil bli redusert i de kommende årene, noe som varsler en betydelig nedgang i hjelpen som vil være tilgjengelig for verdens mest sårbare mennesker. 

– Dette er den mest utfordrende situasjonen Flyktninghjelpen i Afghanistan har stått overfor i løpet av sine 22 år i landet. Jeg vil imidlertid understreke at Flyktninghjelpen i Afghanistan ikke legger ned sin virksomhet. Vi er fortsatt forpliktet til å bli i Afghanistan for å støtte fordrevne kvinner, menn og barn, og for å sikre at lokalsamfunn som er rammet av flere tiår med krig ikke blir etterlatt, sier van Meegen. 

Siden januar har Flyktninghjelpen vært nødt til å stenge to av sine ressurssentre, og ytterligere to er i faresonen uten tilstrekkelig finansiering i løpet av den kommende måneden. Sentrene har vært avgjørende for å støtte hjemvendte og internt fordrevne afghanere. De har bistått med bolig, mat, juridisk hjelp og henvisning til helsetjenester, særlig for enslige afghanske kvinner som er avhengig av hjelp fra andre kvinner. Tapet av kvinnelige hjelpearbeidere over hele landet begrenser kvinners og barns tilgang til viktige tjenester ytterligere, og forsterker forholdene som hindrer dem i å få sine grunnleggende rettigheter innfridd.  

Den plutselige stansen i tjenester fra hjelpeorganisasjoner merkes godt i Kahdestan, en uformell bosetning for internt fordrevne utenfor Herat by: 

– Flyktninghjelpens ansatte pleide å være til stede i lokalsamfunnet hver dag, og var klar over folks problemer. Nå er de ikke her, og nesten all hjelp har opphørt - undervisningen er nedlagt, og en helseklinikk som var her, har også stengt. Nå vet vi ikke hvor vi skal henvende oss, sier Adbul-haq (45), som ble fordrevet fra Badghis-provinsen i 2017 på grunn av tørke og konflikt. 

– Beslutninger som er tatt i fjerne hovedsteder, uten å ta hensyn til de menneskelige konsekvensene, har drastisk redusert nødhjelpen som gis til Afghanistan, og sterkt begrenset vår evne til å møte akutte behov. For å forhindre katastrofale skader i Afghanistan må det internasjonale samfunnet trappe opp og forplikte seg til å støtte en befolkning som har vært utsatt for krig og forsømmelse i flere tiår, sier Suze van Meegen. 

Til redaksjonen: 

• Bilder fra Afghanistan er tilgengelig for fri bruk her. 

• Flyktninghjelpen avslutter ikke sitt arbeid i Afghanistan som følge av kutt i finansieringen fra USA. Arbeidet som støttes av andre givere vil fortsette.  

• På grunn av USAs innskrenkninger og kutt i finansieringen har Flyktninghjelpen sett seg nødt til å avslutte noen av sine programmer i Afghanistan, inkludert ressurssentre, samt støtte til husly og livsopphold. Nedleggelsen av programmene har ført til nedleggelse av to provinskontorer og gjort det nødvendig å si opp dusinvis av kontrakter, inkludert både internasjonale og afghanske ansatte. 

• Flyktninghjelpen har vært til stede i Afghanistan siden 2003, og har levert viktige tjenester med støtte fra sine generøse givere og direkte hjelp til mennesker i nød. Dette omfatter blant annet husly og beskyttelse til afghanere på flukt og til dem som vender tilbake fra nabolandene. 

• 22,9 millioner afghanere trenger nødhjelp, ifølge FN.  

• I 2024 bidro USA med i underkant av 742 millioner USD til Afghanistans humanitære responsplan på 1,72 milliarder USD - dette tilsvarte 43,4 prosent av den humanitære finansieringen (UNOCHA Financial Tracking Service; OECD ODA Recipients).  

• Den humanitære responsplanen for Afghanistan for 2025 er for øyeblikket bare finansiert med 13,3 prosent (UNOCHA Financial Tracking Service). 

• I januar innstilte USA pågående bistandsprosjekter, noe som førte til at mesteparten av det amerikanskfinansierte nødhjelpsarbeidet ble satt på vent eller avsluttet (Devex). 

• I februar kunngjorde Storbritannia at de ville kutte bistanden til utviklingsland fra 0,5 % til 0,3 % av bruttonasjonalinntekten (Den Britiske regjeringen). 

• I februar understreket også den nederlandske regjeringen at de vil redusere bistanden og kunngjorde et kutt på 2,4 milliarder i utviklingsbistanden fra 2027 (Nederlands regjering).  

• Den franske regjeringen kunngjorde at de ville redusere den offentlige utviklingshjelpen med mer enn 2 milliarder euro - nesten 40 % av den årlige bevilgningen (RFI). 

• Sveits, Sverige, Tyskland og Belgias regjeringer har også varslet kutt i bistandsbudsjettene (Devex, Devex, SwissInfo, Development Today). 

For mer informasjon, vennligst kontakt:  

• Flyktninghjelpens globale medietelefon: media@nrc.no, +47 905 62 329 

• Regional medie- og kommunikasjonsrådgiver, Christian Jepsen: christian.jepsen@nrc.no, +254 706 248 391