DR Kongo: Millioner av mennesker i nød etter nye kamper og flukt

Fordrevne familier som hadde søkt beskyttelse i midlertidige leire har nok en gang blitt tvunget til å flykte som et resultat av kamper, vold og overgrep. Den kraftige økningen i behovet for nødhjelp krever umiddelbar handling fra et internasjonalt samfunn som har snudd ryggen til mennesker i krise. Partene i konflikten må få slutt på volden som rammer sivilbefolkningen.

– Jeg er virkelig sjokkert over forholdene jeg har sett i og rundt byen Goma. Livet til hundretusenvis av mennesker her i det østlige Kongo henger i en tynn tråd, sier Egeland.

– Over hele Nord- og Sør-Kivu har folk gjentatte ganger blitt tvunget til å flykte fra leire der de nødvendige fasilitetene ofte allerede var utilstrekkelige. Nå befinner de fleste seg på steder som mangler husly, grunnleggende sanitærtjenester eller rent drikkevann, og dette fører til at sykdommer som kolera sprer seg raskt.

– Våre modige ansatte forble i Goma mens kampene eskalerte, og kunne igjen bidra med nødhjelp i løpet av bare noen få dager. Men mange fordrevne mennesker jeg har lyttet til denne uken har mistet alt etter år med vold. Det er uakseptabelt at et lite antall humanitære organisasjoner står overfor et stort berg av behov. Det er på høy tid at hjelpen her matcher nivået på lidelsene. Vi må jobbe for langsiktige løsninger. Barn må raskt få mulighet til å vende tilbake til skolen, banker må gjenåpne, og det må bli en umiddelbar slutt på vold og trusler om vold mot sivile.

Siden M23-offensiven tidligere i år har anslagsvis 1,2 millioner mennesker i Nord- og Sør-Kivu blitt fordrevet. 1,8 millioner mennesker har blitt tvunget til å returnere til sine opprinnelsessteder, ofte til steder som bærer dype arr etter år med konflikt mellom flere væpnede grupper. Sivile står overfor trusler, kjønnsbasert vold og ekstrem deprivasjon. Udetonert ammunisjon forhindrer mange i å dyrke og utnytte landområdene sine fullt ut.

– Kamper og konflikter pågår fortsatt, med tusenvis av familier fanget i limbo, uten midler til å gjenoppbygge hjemmene sine eller dyrke mat. Situasjonen som sivile står overfor i østlige Kongo har i årevis vært en skamplett på det internasjonale samfunnet, og nå har det blitt enda verre, sier Egeland.

Flyktninghjelpens team gir nødhjelp til fordrevne, men det er for lite midler tilgjengelig. USA har lenge vært den største giveren til nødhjelp og utviklingshjelp i landet, men mange amerikanskfinansierte prosjekter har blitt avbrutt eller satt på pause på grunn av endringer hos USAID, akkurat da nødhjelpsbehovene i Kongo eksploderte.

Kongo har i åtte år på rad vært rangert som en av verdens mest neglisjerte fluktkriser, på grunn av de mange og langvarige konfliktene i landet, mangel på penger til nødhjelp, mangel på medieoppmerksomhet, og mangel på effektivt fredsdiplomati. Millioner av mennesker har gjentatte ganger blitt drevet på flukt fra hjemmene sine og deretter, igjen, fra leire. Familier har blitt presset til å ta umulige valg bare for å overleve, som å gå til farlige områder for å finne ved som de kan selge, bytte sex mot mat eller sende små barn for å tigge om penger.

– Det nivået av global neglisjering som sivile i det østlige Kongo er utsatt for burde skamme verdensledere. Nå, på et tidspunkt med dyp usikkerhet og med mange familier som har returnert til sine opprinnelsesområder, trengs det samordnet handling for å endelig støtte befolkningen skikkelig. Nødhjelp og utviklingshjelp må nå prioriteres. Folket i Kongo må ikke bli møtt med bare mer av det samme, sier Egeland.

Til redaksjonen:

• Bilder og video fra Jan Egelands besøk til Øst-Kongo er tilgjengelig for fri bruk.
• I provinsene Nord-Kivu og Sør-Kivu har 1 157 090 mennesker blitt fordrevet siden starten av 2025, og 1 787 298 har returnert til sine opprinnelsesområder (IOM).
• Mellom januar og februar 2025 ble over 660 000 mennesker fordrevet fra midlertidige leire i Goma og i utkanten av Nyiragongo-territoriet (IOM).
• Over hele Kongo er nesten syv millioner mennesker internt fordrevne, med nesten 90 prosent av disse er fordrevet på grunn av konflikt (IOM).
• I landsbyer rundt Shasha, vest for Goma, mangler over 90 prosent av menneskene ordentlige latriner eller vaskemuligheter, og drikkevannsforbindelser er ødelagt (Flyktninghjelpen-undersøkelse utført 14.-17. februar blant 138 husstander).
• Hvert år publiserte Flyktninghjelpen en rapport om de ti mest neglisjerte fluktkrisene i verden. DR Kongo har vært på listen hvert år siden starten av rapporten, inkludert tre ganger som den mest neglisjerte krisen (Flyktninghjelpen).
• Den humanitære responsplanen for Kongo har de siste årene vært mindre enn halvfinansiert. I 2023 var den 41 prosent finansiert; i 2024 var tallet 44 prosent (2023 UNHCR; 2024 UNHRC).
• I 2025 ber FN og humanitære samarbeidspartnere i Kongo om 2,54 milliarder dollar for å gi nødhjelp til 11 millioner mennesker som er rammet av kriser (2025 HRP).
• I 2024 bidro USA med over to tredjedeler av de pengene som ble gitt for å finansiere den humanitære responsplanen (UN OCHA).
• Tilgang til sanitærtjenester og drikkevann er en stor utfordring. I områder der Flyktninghjelpen jobber rundt Shasha, vest for Goma, har hele samfunn returnert til steder som mangler fungerende latriner, drikkevann eller vaskemuligheter. Koleratilfellene har økt, og familier har vært nødt til å drikke ubehandlet vann fra Kivu-sjøen eller fra elven. Flyktninghjelpen har etablert stasjoner der vann kan kloreres og gjøres tryggere, og jobber med å reparere og gjenoppbygge skadet vannsinfrastruktur.
• I Nord- og Sør-Kivu-provinsene forblir 5 927 skoler stengt, noe som resulterer i at nesten 2 millioner barn er uten tilgang til utdanning (DRC Education Cluster).
• Matsikkerhet er fortsatt en stor bekymring i hele Kongo, der 27,7 millioner mennesker står overfor høy akutt matusikkerhet. Dette nivået betyr at mange mennesker ikke har nok å spise, at mange opplever underernæring og blir tvunget til å selge alt de har for å ha råd til mat (IPC).
• Landbruksarealer i deler av Nord- og Sør-Kivu har stått ubrukt i årevis fordi folk har flyktet fra vold. Andre steder sliter de som vender tilbake til landet sitt med å bevise eierskapet sitt, og dette øker dermed faren for uenigheter. Flyktninghjelpen gir støtte til folk for at de skal få tilgang til og kreve deres land og fortsetter å jobbe for en bredere landrettighetsreform (NRC Information, Counselling og Legal Assistance).

For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:

• Ed Prior, global medierådgiver, for tiden i Kongo med Jan Egeland, ed.prior@nrc.no, +47 902 94 379
• Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329