– De mange sårbare afghanerne som allerede har begynt å returnere fra Iran, som jeg møtte ved grensen denne uken, føler at de lever i et vedvarende limbo. De forlot Afghanistan på jakt etter et bedre og tryggere liv og vender nå tilbake til en usikker fremtid. I Afghanistan møter de den samme arbeidsledigheten, sulten og menneskerettighetsbruddene som fikk dem til å forlate hjemlandet i utgangspunktet, sier Egeland.
Iran har kunngjort planer om å utvise opptil to millioner afghanere innen mars 2025. Minst 800.000 afghanere har allerede blitt utvist fra Pakistan siden oktober 2023. De fleste har ikke noe annet valg enn å bli værende i urbane områder, der de sliter med å finne arbeid og bolig. Noen har familie i området de kommer fra, men mange mangler slike bånd etter mange år i eksil og har ingen steder å dra.
– Fattige og fordrevne afghanske familier betaler en høy pris for mangelen på realistiske, varige løsninger for å bistå fordrevne og flyktninger som er fanget i en eskalerende humanitær krise i Afghanistan og vertslandene, sier Egeland.
– I møter med talibanske myndigheter har jeg diskutert hvordan vi kan jobbe sammen for å gi bedre støtte til dem som vender tilbake.
– Under besøket tok jeg også opp de alvorlige innskrenkingene i de grunnleggende rettighetene til kvinner og jenter i Afghanistan, som nå er utestengt fra utdanning, arbeidsliv og det offentlige liv. Det pågående forbudet mot ungdoms- og videregående skole for jenter betyr at 1,5 millioner jenter i tenåringsalder ikke går på skole. I tillegg har et nytt, uforståelig forbud stanset utdanningen av jordmødre og sykepleiere, noe som ikke bare vil ødelegge disse levebrødene, men også utgjør en direkte trussel mot kvinners liv og helse, sier Egeland.
– For å gjenopprette menneskerettighetene for kvinner og jenter er det nødvendig med kontakt med afghanske myndigheter. Flere seminarer i vestlige hovedsteder vil ha liten effekt. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å, som Flyktninghjelpen, gå i dialog med myndighetene i Afghanistan, og øke støtten til bistandsprogrammer. Dette må myndighetene legge til rette for. Mange lands fortsatt manglende kontakt med afghanske myndigheter bidrar bare til flere restriksjoner og lidelser for kvinnene, jentene og familiene her. Mange av disse ser ingen annen utvei enn å risikere livet på farefulle reiser, sier Egeland.
Den internasjonale bistanden, som har vært avgjørende for å redusere de humanitære behovene i Afghanistan, er nå på vei ned. Tre og et halvt år etter Talibans maktovertakelse er befolkningen fanget i en av verdens verste humanitære kriser. For øyeblikket lever millioner av afghanere, inkludert de mest sårbare kvinnene og barna, under tøffe vinterforhold med snø og temperaturer ned mot ti minusgrader om natten, noe som gjør arbeidet til Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner enda viktigere.
Til redaksjonen:
- I september 2024 kunngjorde Iran at landet planlegger å utvise opptil to millioner afghanere innen mars 2025 (DW, september 2024).
- Siden oktober 2023 har nesten 800.000 afghanere blitt utvist fra Pakistan (IOM DTM, 15. desember 2024).
- 22,9 millioner afghanere trenger humanitær hjelp i 2025, hvorav 53 prosent er barn og 25 prosent kvinner, ifølge den humanitære responsplanen for Afghanistan (Afghanistan HNRP 2025).
- Bevilgningene til humanitær hjelp til Afghanistan har sunket betydelig hvert år: I 2022 ble 76 prosent av HNRP-kravet dekket, mens det falt til 46 prosent i 2023 og 44,9 prosent i desember 2024 (OCHA FTS).
- Nesten 50 prosent av befolkningen i Afghanistan lever i fattigdom, ifølge Verdensbanken (Afghanistan Development Update, 2024).
- Ifølge Afghanistan Humanitarian Needs and Response Plan (HNRP) for 2025 er 1,5 millioner tenåringsjenter ute av skolen på grunn av det pågående forbudet mot utdanning over barneskolenivå for jenter.
- Iran er vertsland for minst 4,5 millioner afghanere. Dette tallet inkluderer både dokumenterte og udokumenterte afghanere.
- Ifølge UNHCR er Iran verdens største vertsland for flyktninger, med 3,8 millioner mennesker (det store flertallet av disse er afghanere).
- I 2024 var den regionale responsplanen for flyktninger (RRRP) bare finansiert med 28 prosent, med Irans andel på 24 prosent og Pakistans andel på 30 prosent (Refugee Funding Tracker). I 2023 var RRRP finansiert med 33 prosent totalt (32 prosent for Pakistan og 37 prosent for Iran).
- UNHCRs råd om å ikke returnere til Afghanistan ble utstedt i 2021 og fornyet i 2023 (2021 Advisory, 2023 Guidance Note).
- Bilder og video fra Afghanistan kan lastes ned til fri bruk her.
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no>, +47 905 62 329
- Christian Jepsen, regional medierådgiver og for tiden i Afghanistan med Egeland, christian.jepsen@nrc.no, +254 706 248 39
- Ed Prior, global medierådgiver, ed.prior@nrc.no, +47 902 94 379
– De mange sårbare afghanerne som allerede har begynt å returnere fra Iran, som jeg møtte ved grensen denne uken, føler at de lever i et vedvarende limbo. De forlot Afghanistan på jakt etter et bedre og tryggere liv og vender nå tilbake til en usikker fremtid. I Afghanistan møter de den samme arbeidsledigheten, sulten og menneskerettighetsbruddene som fikk dem til å forlate hjemlandet i utgangspunktet, sier Egeland.
Iran har kunngjort planer om å utvise opptil to millioner afghanere innen mars 2025. Minst 800.000 afghanere har allerede blitt utvist fra Pakistan siden oktober 2023. De fleste har ikke noe annet valg enn å bli værende i urbane områder, der de sliter med å finne arbeid og bolig. Noen har familie i området de kommer fra, men mange mangler slike bånd etter mange år i eksil og har ingen steder å dra.
– Fattige og fordrevne afghanske familier betaler en høy pris for mangelen på realistiske, varige løsninger for å bistå fordrevne og flyktninger som er fanget i en eskalerende humanitær krise i Afghanistan og vertslandene, sier Egeland.
– I møter med talibanske myndigheter har jeg diskutert hvordan vi kan jobbe sammen for å gi bedre støtte til dem som vender tilbake.
– Under besøket tok jeg også opp de alvorlige innskrenkingene i de grunnleggende rettighetene til kvinner og jenter i Afghanistan, som nå er utestengt fra utdanning, arbeidsliv og det offentlige liv. Det pågående forbudet mot ungdoms- og videregående skole for jenter betyr at 1,5 millioner jenter i tenåringsalder ikke går på skole. I tillegg har et nytt, uforståelig forbud stanset utdanningen av jordmødre og sykepleiere, noe som ikke bare vil ødelegge disse levebrødene, men også utgjør en direkte trussel mot kvinners liv og helse, sier Egeland.
– For å gjenopprette menneskerettighetene for kvinner og jenter er det nødvendig med kontakt med afghanske myndigheter. Flere seminarer i vestlige hovedsteder vil ha liten effekt. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å, som Flyktninghjelpen, gå i dialog med myndighetene i Afghanistan, og øke støtten til bistandsprogrammer. Dette må myndighetene legge til rette for. Mange lands fortsatt manglende kontakt med afghanske myndigheter bidrar bare til flere restriksjoner og lidelser for kvinnene, jentene og familiene her. Mange av disse ser ingen annen utvei enn å risikere livet på farefulle reiser, sier Egeland.
Den internasjonale bistanden, som har vært avgjørende for å redusere de humanitære behovene i Afghanistan, er nå på vei ned. Tre og et halvt år etter Talibans maktovertakelse er befolkningen fanget i en av verdens verste humanitære kriser. For øyeblikket lever millioner av afghanere, inkludert de mest sårbare kvinnene og barna, under tøffe vinterforhold med snø og temperaturer ned mot ti minusgrader om natten, noe som gjør arbeidet til Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner enda viktigere.
Til redaksjonen:
- I september 2024 kunngjorde Iran at landet planlegger å utvise opptil to millioner afghanere innen mars 2025 (DW, september 2024).
- Siden oktober 2023 har nesten 800.000 afghanere blitt utvist fra Pakistan (IOM DTM, 15. desember 2024).
- 22,9 millioner afghanere trenger humanitær hjelp i 2025, hvorav 53 prosent er barn og 25 prosent kvinner, ifølge den humanitære responsplanen for Afghanistan (Afghanistan HNRP 2025).
- Bevilgningene til humanitær hjelp til Afghanistan har sunket betydelig hvert år: I 2022 ble 76 prosent av HNRP-kravet dekket, mens det falt til 46 prosent i 2023 og 44,9 prosent i desember 2024 (OCHA FTS).
- Nesten 50 prosent av befolkningen i Afghanistan lever i fattigdom, ifølge Verdensbanken (Afghanistan Development Update, 2024).
- Ifølge Afghanistan Humanitarian Needs and Response Plan (HNRP) for 2025 er 1,5 millioner tenåringsjenter ute av skolen på grunn av det pågående forbudet mot utdanning over barneskolenivå for jenter.
- Iran er vertsland for minst 4,5 millioner afghanere. Dette tallet inkluderer både dokumenterte og udokumenterte afghanere.
- Ifølge UNHCR er Iran verdens største vertsland for flyktninger, med 3,8 millioner mennesker (det store flertallet av disse er afghanere).
- I 2024 var den regionale responsplanen for flyktninger (RRRP) bare finansiert med 28 prosent, med Irans andel på 24 prosent og Pakistans andel på 30 prosent (Refugee Funding Tracker). I 2023 var RRRP finansiert med 33 prosent totalt (32 prosent for Pakistan og 37 prosent for Iran).
- UNHCRs råd om å ikke returnere til Afghanistan ble utstedt i 2021 og fornyet i 2023 (2021 Advisory, 2023 Guidance Note).
- Bilder og video fra Afghanistan kan lastes ned til fri bruk her.
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no>, +47 905 62 329
- Christian Jepsen, regional medierådgiver og for tiden i Afghanistan med Egeland, christian.jepsen@nrc.no, +254 706 248 39
- Ed Prior, global medierådgiver, ed.prior@nrc.no, +47 902 94 379