Siden krigen i Sudan brøt ut for nesten to år siden har nesten én million mennesker flyktet til nabolandet Tsjad. Dette inkluderer mer enn 720.000 sudanske flyktninger og mer enn 220.000 tsjadere som har vendt hjem på grunn av konflikten i Sudan.
Sudan: Nesten én million mennesker drevet på flukt til Tsjad
Ni av ti av dem som er blitt drevet på flukt, er kvinner og barn, og mange har opplevd forferdelige voldshandlinger, inkludert tortur, voldtekt og sexslaveri. 23 hjelpeorganisasjoner som opererer øst i Tsjad, advarer om at flertallet av dem som er blitt drevet på flukt, ikke har tilgang til den beskyttelsen og utdanningsstøtten de trenger.
– Da vi endelig kom frem til Tsjad, var jeg veldig glad og lettet. I et øyeblikk glemte jeg frykten, sier Nima, som gikk i fem dager før hun nådde grensen sammen med sine tre døtre og sin mann, som ble skadet i et angrep i Al-Fashir i Darfur.
Hun forteller at frykten raskt dukket opp igjen.
– Seksåringen min har mareritt hver eneste natt. Hun roper «Mamma, de kommer for å drepe oss. Vi må løpe». Jeg prøver å roe dem ned, men det er ikke lett å få dem til å føle seg trygge når jeg ikke føler meg trygg. Jeg våkner midt på natten med hjertebank og er redd hele tiden. Jeg føler meg ikke hjemme i leiren så lenge jeg er redd.
Mer enn to tredjedeler av dem som ankommer Tsjad, har blitt utsatt for vold i løpet av reisen. Ifølge data som ble samlet inn i oktober 2024, har en tredjedel blitt utsatt for fysiske overgrep. Samme måned dokumenterte FN at væpnede aktører i Sudan begikk seksuelle overgrep i stor skala, i tillegg til andre menneskerettighetsbrudd.
– De fleste flyktningene krysser grensen uten annet enn klærne de har på ryggen, og en rekke hårreisende historier, sier Alix Camus. Hun er president i INGO Forum og landdirektør i hjelpeorganisasjonen Acted som støtter driften av transittmottaket i Adré, nær grensen til Sudan.
– Mange har opplevd store traumer. I møte med disse menneskene er det behov for større fokus på beskyttelsen av barn, utdanning, psykisk helse, forebygging av seksuell og kjønnsbasert vold og hjelp til dem som har blitt utsatt for slik vold. Når vi står overfor en krise av denne størrelsen på den ene siden, og lite finansiering på den andre, blir denne typen bistand ofte satt på bakerste rad. Den er imidlertid helt avgjørende.
Tsjad, som er et av verdens fattigste land, var vertsland for rundt en tredjedel av nylig fordrevne sudanske flyktninger i 2024. Siden april 2023 har hjelpeorganisasjoner i Tsjad, inkludert mange lokale organisasjoner, trass i knappe ressurser jobbet på spreng for å trappe opp innsatsen og levere livreddende hjelp i form av mat, vann og husly til sudanske flyktninger og hjemvendte tsjadere.
Bare 30 prosent av den humanitære handlingsplanen for flyktninger i Tsjad ble finansiert i 2024. Mathjelpen som ble gitt, var langt fra nok til å dekke daglige behov. Samtidig var det i beskyttelses- og utdanningssektoren det var størst mangel på nødhjelp.
I enkelte provinser øst i Tsjad var det mer enn åtte av ti barn, inkludert flyktninger, returnerte og barn fra vertsamfunnene, som ikke gikk på skole i 2024. En behovsvurdering utført av UNHCR med Flyktninghjelpens støtte i Wadi Fira i november 2024, avdekket en omfattende mangel på skoler for både vertsbefolkningen og fordrevne, i tillegg til en betydelig mangel på lærere.
– Vi opplevde stor etterspørsel fra foreldrene og så en reell motivasjon hos barna for å gå på de midlertidige skolene i leirene. Å komme tilbake på skolebenken er avgjørende for barnas nåtid og fremtid. Til tross for at de er drevet på flukt, grusomhetene de har opplevd og traumene de bærer med seg, er utdanning den beste måten å gjeninnføre håp og en trygg rutine i hverdagen, sier Mastam Degolmal, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Adre.
De undertegnede organisasjonene ber om at det innføres solide regionale finansieringsmekanismer for å unngå at Sudans naboland blir overlatt til seg selv i håndteringen av de regionale konsekvensene av krigen i Sudan.
– Verdens største humanitære krise stopper ikke ved Sudans grenser, sier Amadou Bocoum, CAREs landdirektør i Tsjad.
– Til tross for sine egne akutte utfordringer har Tsjad tatt imot flyktninger og garantert deres rett til asyl. Det internasjonale samfunnet må vise samme grad av medmenneskelighet og solidaritet ved å øke innsatsen for å hjelpe overlevende fra konflikten i Sudan.
Undertegnet,
Acted
CARE
Concern Worldwide
Danish Refugee Council (DRC)
Enfants du Monde
Humanité & Inclusion (HI)
International Medical Corps (IMC)
INSO
International Rescue Committee (IRC)
Flyktninghjelpen (NRC)
Oxfam
Plan International
Secours Islamique France (SIF)
Solidarités International
Tearfund
Triangle Génération Humanitaire (TGH)
Til redaksjonen:
- Bilder og videoer fra det østlige Tsjad til fri bruk finner du her.
- Ifølge tall fra UNHCR fra 6. januar 2025 hadde 723.951 sudanske flyktninger og 222.743 hjemvendte tsjadere blitt drevet på flukt til Tsjad siden krigen i Sudan brøt ut i april 2023. 88 prosent av flyktningene og 93 prosent av dem som returnerer til Tsjad (per august 2024) er kvinner og barn. 3.565 er barn som reiser alene eller har kommet bort fra familiene sine og 67 prosent av dem som returnerer, er barn.
- Over tre av fire sudanske flyktninger som nettopp hadde ankommet Tsjad, rapporterte at de hadde opplevd menneskerettighetsbrudd, inkludert fysiske overgrep (36 prosent) og utpressing med sikte på å få dem til å gi fra seg eiendom og eiendeler (32 prosent) (Project 21, oktober 2024).
- Mer enn halvparten av de sudanske flyktningbarna hadde allerede måttet slutte på skolen før de ble fordrevet (Project 21, oktober 2024).
- Tre av fire husholdninger var avhengige av matvarehjelp og mindre enn åtte prosent sa at mengden mat de fikk, var tilstrekkelig til å dekke behovene deres (Acted, november 2024).
- 3 prosent av barna har ikke tilgang til skolegang, og det ble rapportert om et stort omfang av barnearbeid (Acted, november 2024).
- Den humanitære responsplanen for Tsjad i 2025 viser at 7,8 millioner mennesker har behov for humanitær bistand (opp fra 6 millioner i planen for 2024) og at det behøves en finansiering på 1,5 milliarder USD (opp fra 1,1 milliarder i fjor). Kun 55 prosent av midlene som trengtes i 2024, ble bevilget (OCHAs FTS), mens den regionale flyktningplanen for Sudan bare ble finansiert med 30 prosent.
- De største manglene finner vi innenfor beskyttelse (7 prosent oppnådd i forhold til målene), beskyttelse av barn (9 prosent oppnådd), kjønnsbasert vold (14 prosent) og utdanning (18 prosent) (Tsjads koordineringsplattform for nødhjelpsresponsen).
- 135.053 barn mottok ikke skoleutstyr. 2.401 færre lærere enn det som behøves ble rekruttert, og 58.544 pasienter hadde ikke tilgang til psykisk helsehjelp (Tsjads koordineringsplattform for nødhjelpsresponsen).
- Mer enn 8 av 10 barn, inkludert flyktninger, hjemvendte og barn fra vertsamfunnene, gikk ikke på skolen i 2024 (2024 HRP).
- I Dar Tama, en del av Wadi Fira-regionen, er det kun 10 lærere på 71 skoler, ifølge en evaluering gjennomført av UNHCR og Flyktninghjelpen i Wadi-Fira i november 2024.
- FNs rapport om menneskerettigheter i Sudan finner du her.
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329
- CAREs direktør for media og kommunikasjon: michael.vulpillieres@care.org, +1 929 944 1582
Ni av ti av dem som er blitt drevet på flukt, er kvinner og barn, og mange har opplevd forferdelige voldshandlinger, inkludert tortur, voldtekt og sexslaveri. 23 hjelpeorganisasjoner som opererer øst i Tsjad, advarer om at flertallet av dem som er blitt drevet på flukt, ikke har tilgang til den beskyttelsen og utdanningsstøtten de trenger.
– Da vi endelig kom frem til Tsjad, var jeg veldig glad og lettet. I et øyeblikk glemte jeg frykten, sier Nima, som gikk i fem dager før hun nådde grensen sammen med sine tre døtre og sin mann, som ble skadet i et angrep i Al-Fashir i Darfur.
Hun forteller at frykten raskt dukket opp igjen.
– Seksåringen min har mareritt hver eneste natt. Hun roper «Mamma, de kommer for å drepe oss. Vi må løpe». Jeg prøver å roe dem ned, men det er ikke lett å få dem til å føle seg trygge når jeg ikke føler meg trygg. Jeg våkner midt på natten med hjertebank og er redd hele tiden. Jeg føler meg ikke hjemme i leiren så lenge jeg er redd.
Mer enn to tredjedeler av dem som ankommer Tsjad, har blitt utsatt for vold i løpet av reisen. Ifølge data som ble samlet inn i oktober 2024, har en tredjedel blitt utsatt for fysiske overgrep. Samme måned dokumenterte FN at væpnede aktører i Sudan begikk seksuelle overgrep i stor skala, i tillegg til andre menneskerettighetsbrudd.
– De fleste flyktningene krysser grensen uten annet enn klærne de har på ryggen, og en rekke hårreisende historier, sier Alix Camus. Hun er president i INGO Forum og landdirektør i hjelpeorganisasjonen Acted som støtter driften av transittmottaket i Adré, nær grensen til Sudan.
– Mange har opplevd store traumer. I møte med disse menneskene er det behov for større fokus på beskyttelsen av barn, utdanning, psykisk helse, forebygging av seksuell og kjønnsbasert vold og hjelp til dem som har blitt utsatt for slik vold. Når vi står overfor en krise av denne størrelsen på den ene siden, og lite finansiering på den andre, blir denne typen bistand ofte satt på bakerste rad. Den er imidlertid helt avgjørende.
Tsjad, som er et av verdens fattigste land, var vertsland for rundt en tredjedel av nylig fordrevne sudanske flyktninger i 2024. Siden april 2023 har hjelpeorganisasjoner i Tsjad, inkludert mange lokale organisasjoner, trass i knappe ressurser jobbet på spreng for å trappe opp innsatsen og levere livreddende hjelp i form av mat, vann og husly til sudanske flyktninger og hjemvendte tsjadere.
Bare 30 prosent av den humanitære handlingsplanen for flyktninger i Tsjad ble finansiert i 2024. Mathjelpen som ble gitt, var langt fra nok til å dekke daglige behov. Samtidig var det i beskyttelses- og utdanningssektoren det var størst mangel på nødhjelp.
I enkelte provinser øst i Tsjad var det mer enn åtte av ti barn, inkludert flyktninger, returnerte og barn fra vertsamfunnene, som ikke gikk på skole i 2024. En behovsvurdering utført av UNHCR med Flyktninghjelpens støtte i Wadi Fira i november 2024, avdekket en omfattende mangel på skoler for både vertsbefolkningen og fordrevne, i tillegg til en betydelig mangel på lærere.
– Vi opplevde stor etterspørsel fra foreldrene og så en reell motivasjon hos barna for å gå på de midlertidige skolene i leirene. Å komme tilbake på skolebenken er avgjørende for barnas nåtid og fremtid. Til tross for at de er drevet på flukt, grusomhetene de har opplevd og traumene de bærer med seg, er utdanning den beste måten å gjeninnføre håp og en trygg rutine i hverdagen, sier Mastam Degolmal, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Adre.
De undertegnede organisasjonene ber om at det innføres solide regionale finansieringsmekanismer for å unngå at Sudans naboland blir overlatt til seg selv i håndteringen av de regionale konsekvensene av krigen i Sudan.
– Verdens største humanitære krise stopper ikke ved Sudans grenser, sier Amadou Bocoum, CAREs landdirektør i Tsjad.
– Til tross for sine egne akutte utfordringer har Tsjad tatt imot flyktninger og garantert deres rett til asyl. Det internasjonale samfunnet må vise samme grad av medmenneskelighet og solidaritet ved å øke innsatsen for å hjelpe overlevende fra konflikten i Sudan.
Undertegnet,
Acted
CARE
Concern Worldwide
Danish Refugee Council (DRC)
Enfants du Monde
Humanité & Inclusion (HI)
International Medical Corps (IMC)
INSO
International Rescue Committee (IRC)
Flyktninghjelpen (NRC)
Oxfam
Plan International
Secours Islamique France (SIF)
Solidarités International
Tearfund
Triangle Génération Humanitaire (TGH)
Til redaksjonen:
- Bilder og videoer fra det østlige Tsjad til fri bruk finner du her.
- Ifølge tall fra UNHCR fra 6. januar 2025 hadde 723.951 sudanske flyktninger og 222.743 hjemvendte tsjadere blitt drevet på flukt til Tsjad siden krigen i Sudan brøt ut i april 2023. 88 prosent av flyktningene og 93 prosent av dem som returnerer til Tsjad (per august 2024) er kvinner og barn. 3.565 er barn som reiser alene eller har kommet bort fra familiene sine og 67 prosent av dem som returnerer, er barn.
- Over tre av fire sudanske flyktninger som nettopp hadde ankommet Tsjad, rapporterte at de hadde opplevd menneskerettighetsbrudd, inkludert fysiske overgrep (36 prosent) og utpressing med sikte på å få dem til å gi fra seg eiendom og eiendeler (32 prosent) (Project 21, oktober 2024).
- Mer enn halvparten av de sudanske flyktningbarna hadde allerede måttet slutte på skolen før de ble fordrevet (Project 21, oktober 2024).
- Tre av fire husholdninger var avhengige av matvarehjelp og mindre enn åtte prosent sa at mengden mat de fikk, var tilstrekkelig til å dekke behovene deres (Acted, november 2024).
- 3 prosent av barna har ikke tilgang til skolegang, og det ble rapportert om et stort omfang av barnearbeid (Acted, november 2024).
- Den humanitære responsplanen for Tsjad i 2025 viser at 7,8 millioner mennesker har behov for humanitær bistand (opp fra 6 millioner i planen for 2024) og at det behøves en finansiering på 1,5 milliarder USD (opp fra 1,1 milliarder i fjor). Kun 55 prosent av midlene som trengtes i 2024, ble bevilget (OCHAs FTS), mens den regionale flyktningplanen for Sudan bare ble finansiert med 30 prosent.
- De største manglene finner vi innenfor beskyttelse (7 prosent oppnådd i forhold til målene), beskyttelse av barn (9 prosent oppnådd), kjønnsbasert vold (14 prosent) og utdanning (18 prosent) (Tsjads koordineringsplattform for nødhjelpsresponsen).
- 135.053 barn mottok ikke skoleutstyr. 2.401 færre lærere enn det som behøves ble rekruttert, og 58.544 pasienter hadde ikke tilgang til psykisk helsehjelp (Tsjads koordineringsplattform for nødhjelpsresponsen).
- Mer enn 8 av 10 barn, inkludert flyktninger, hjemvendte og barn fra vertsamfunnene, gikk ikke på skolen i 2024 (2024 HRP).
- I Dar Tama, en del av Wadi Fira-regionen, er det kun 10 lærere på 71 skoler, ifølge en evaluering gjennomført av UNHCR og Flyktninghjelpen i Wadi-Fira i november 2024.
- FNs rapport om menneskerettigheter i Sudan finner du her.
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329
- CAREs direktør for media og kommunikasjon: michael.vulpillieres@care.org, +1 929 944 1582