Omfattende ødeleggelser og mangel på viktige tjenester er de største hindringene for syrere på flukt som ønsker å vende hjem, ifølge en undersøkelse utført av Flyktninghjelpen.
Syria: Ødeleggelser og mangel på tjenester forsinker trygg retur innad i landet
Organisasjonen har spurt 4.106 mennesker som er på flukt nordvest i Syria om deres fremtidsplaner, og snakket med hundrevis av familier som har vendt tilbake flere år etter at de flyktet fra hjemmene sine.
I flyktningleirene nordvest i landet, sa bare åtte prosent av de spurte at de hadde planer om å vende tilbake til hjemområdene sine i løpet av de neste tre månedene. Omfattende ødeleggelser, mangel på sparepenger, fravær av grunnleggende tjenester samt mangel på arbeid, ble oppgitt som hindre for å kunne reise hjem.
Nordvest-Syria er en av de tettest befolkede regionene i landet, og huser rundt 3,4 millioner mennesker på flukt. De fleste bor i provisoriske leirer.
– Syrerne vi snakket med, fortalte oss at de lengtet hjem, sa Kathryn Achilles da hun var på besøk i landet tidligere denne måneden. Hun er Flyktninghjelpens leder for påvirkningsarbeid i Midtøsten og Nord-Afrika.
– De som ønsker å vende tilbake til syriske byer og landsbyer, blir konfrontert med en skremmende virkelighet. Folk som drar for å se til hjemmene sine, blir møtt av raserte bygninger, utslettede nabolag, bekmørke hjem og svært få jobbmuligheter. Mange av dem har bodd i flyktningleirer i årevis under svært dårlige forhold, men foretrekker likevel å fortsette å bo der inntil videre.
– Selv om hundrevis av landsbyer og byer fortsatt ikke er forberedt på en massiv retur av mennesker, må syrere som ønsker å returnere, få støtte. Det viktigste er at de får tilgang til informasjon om forholdene i hjemområdene sine, og at de får hjelp til å ta veloverveide valg.
I Homs by snakket Flyktninghjelpen med familier som hadde vendt tilbake etter å ha vært på flukt i årevis. De fleste av dem fortalte at de ble presset til å returnere fra Libanon. Andre sa at de planla å dra tilbake til Idlib etter å ha innsett at det ikke fantes nødvendige tjenester, og etter å ha sett de høye prisene på lokale markeder i områdene de returnerte til. Det er omfattende strømmangel, og i noen områder er det bare strøm i 45 minutter hver åttende time, noe som påvirker oppvarmingen og produktiviteten i næringslivet.
Boligsituasjonen i de største provinsene, inkludert Aleppo, Homs og Rural Damaskus, er fortsatt en av de største utfordringene for de som har vendt hjem. Mange familier må reparere hjemmene sine for å kunne bli boende. Ni av ti personer i undersøkelsen sa at hjemmene deres enten var fullstendig ødelagt eller ubeboelige.
I andre tilfeller, som Flyktninghjelpen har observert, har familier kommet hjem, men oppdaget at boligen var okkupert av andre familier – og disse må finne seg et annet sted å bo.
Saer (35) har reist tilbake til sitt ødelagte hus i Homs i det sentrale Syria, etter å ha tilbragt ti år sammen med familien i Tyrkia.
– Vi har kommet tilbake til hjemmet vårt, til naboene våre og landet vårt, men det er hjerteskjærende å se huset i denne tilstanden. Det vil koste 30 – 40 millioner syriske pund å reparere det. Det vil ta lang tid å skaffe pengene, spesielt når vi ikke har noen inntekt. Vi trenger arbeid. Jeg har jobbet som bygningsarbeider. Jeg tok med meg verktøykassen min i den tro at det ville være jobb å få, men så langt har det ikke vært noe, sier han til Flyktninghjelpen.
Flyktninghjelpen støtter både fordrevne og hjemvendte med juridisk bistand, husly, utdanning og kontanter, som hovedsakelig brukes til oppvarming, mat og medisiner. Organisasjonen etablerer også flere hjelpekontor på den syriske siden av grensen til Libanon for å gi juridisk rådgivning til mennesker som krysser grensen tilbake til landet.
Flyktninghjelpen oppfordrer det internasjonale samfunnet til å sørge for at hjelpen i denne kritiske fasen er fremtidsrettet og at den ikke begrenses til bare livreddende nødhjelp.
Planlagte programmer må inkludere langsiktig støtte som omfatter reparasjon av hjem, skoler og sykehus, i tillegg til å gi mennesker tilgang til strøm, rent vann og mat. Det er også behov for juridisk støtte som gir folk tilgang til identitetsdokumenter og sikrer at de kan gjøre krav på bolig-, land- og eiendomsrettigheter – noe som er en avgjørende del av gjenoppbyggingen.
– Internasjonale givere bør trappe opp støtten for å gjøre det mulig for syrere å komme seg på beina igjen og gjenoppbygge livene sine etter år med konflikt og fordrivelse, sier Achilles.
Til redaksjonen:
- Mellom 10. desember 2024 og 7. januar 2025, intervjuet Flyktninghjelpen 4.106 fordrevne syrere i Nordvest-Syria, hovedsakelig i Idlib. Målet var å kartlegge deres intensjoner om å vende tilbake til sine hjemområder etter at den forrige regjeringen falt. Flyktninghjelpen intervjuet også mennesker i provinsene Homs og Aleppo, hvor mange har vendt tilbake etter å ha vært på flukt i årevis.
- Et flertall av respondentene kom opprinnelig fra Idlib, Hama, Aleppo, Homs, Latakia og Damaskus. 92 prosent ble fordrevet før 2019.
- Bare åtte prosent sa at de hadde til hensikt å returnere til opprinnelsesområdene sine. 50 prosent av de spurte sa at de ikke hadde planer om å returnere i løpet av de neste tre månedene. Ytterligere 23 prosent sa at de ikke hadde bestemt seg.
- Blant de spurte hadde 1.600 klart å besøke hjemstedet sitt. Av disse oppga 72 prosent at hjemmene deres var fullstendig ødelagt eller ubeboelige. Ytterligere 19 prosent oppga at hjemmene deres trengte omfattende renovering eller gjenoppbygging.
- Rundt 3,4 millioner mennesker, inkludert to millioner mennesker i 1.500 leirer, bor i nordvest (UNHCR).
- I 2024 ble mindre enn 35 prosent av appellen fra FN og partnere om 4 milliarder amerikanske dollar til støtte for mennesker i nød i Syria dekket (OCHA).
- For januar-mars 2025 har FN og partnere bedt om 1,2 milliarder amerikanske dollar for å dekke de mest presserende humanitære behovene. Så langt er appellen finansiert med mindre enn 10 prosent (OCHA).
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst ta kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medietelefon: media@nrc.no, +47 905 62 329
- Ahmed Bayram, Flyktninghjelpens regionale medierådgiver for Midtøsten og Nord-Afrika: ahmed.bayram@nrc.no +962 790 160 147
Organisasjonen har spurt 4.106 mennesker som er på flukt nordvest i Syria om deres fremtidsplaner, og snakket med hundrevis av familier som har vendt tilbake flere år etter at de flyktet fra hjemmene sine.
I flyktningleirene nordvest i landet, sa bare åtte prosent av de spurte at de hadde planer om å vende tilbake til hjemområdene sine i løpet av de neste tre månedene. Omfattende ødeleggelser, mangel på sparepenger, fravær av grunnleggende tjenester samt mangel på arbeid, ble oppgitt som hindre for å kunne reise hjem.
Nordvest-Syria er en av de tettest befolkede regionene i landet, og huser rundt 3,4 millioner mennesker på flukt. De fleste bor i provisoriske leirer.
– Syrerne vi snakket med, fortalte oss at de lengtet hjem, sa Kathryn Achilles da hun var på besøk i landet tidligere denne måneden. Hun er Flyktninghjelpens leder for påvirkningsarbeid i Midtøsten og Nord-Afrika.
– De som ønsker å vende tilbake til syriske byer og landsbyer, blir konfrontert med en skremmende virkelighet. Folk som drar for å se til hjemmene sine, blir møtt av raserte bygninger, utslettede nabolag, bekmørke hjem og svært få jobbmuligheter. Mange av dem har bodd i flyktningleirer i årevis under svært dårlige forhold, men foretrekker likevel å fortsette å bo der inntil videre.
– Selv om hundrevis av landsbyer og byer fortsatt ikke er forberedt på en massiv retur av mennesker, må syrere som ønsker å returnere, få støtte. Det viktigste er at de får tilgang til informasjon om forholdene i hjemområdene sine, og at de får hjelp til å ta veloverveide valg.
I Homs by snakket Flyktninghjelpen med familier som hadde vendt tilbake etter å ha vært på flukt i årevis. De fleste av dem fortalte at de ble presset til å returnere fra Libanon. Andre sa at de planla å dra tilbake til Idlib etter å ha innsett at det ikke fantes nødvendige tjenester, og etter å ha sett de høye prisene på lokale markeder i områdene de returnerte til. Det er omfattende strømmangel, og i noen områder er det bare strøm i 45 minutter hver åttende time, noe som påvirker oppvarmingen og produktiviteten i næringslivet.
Boligsituasjonen i de største provinsene, inkludert Aleppo, Homs og Rural Damaskus, er fortsatt en av de største utfordringene for de som har vendt hjem. Mange familier må reparere hjemmene sine for å kunne bli boende. Ni av ti personer i undersøkelsen sa at hjemmene deres enten var fullstendig ødelagt eller ubeboelige.
I andre tilfeller, som Flyktninghjelpen har observert, har familier kommet hjem, men oppdaget at boligen var okkupert av andre familier – og disse må finne seg et annet sted å bo.
Saer (35) har reist tilbake til sitt ødelagte hus i Homs i det sentrale Syria, etter å ha tilbragt ti år sammen med familien i Tyrkia.
– Vi har kommet tilbake til hjemmet vårt, til naboene våre og landet vårt, men det er hjerteskjærende å se huset i denne tilstanden. Det vil koste 30 – 40 millioner syriske pund å reparere det. Det vil ta lang tid å skaffe pengene, spesielt når vi ikke har noen inntekt. Vi trenger arbeid. Jeg har jobbet som bygningsarbeider. Jeg tok med meg verktøykassen min i den tro at det ville være jobb å få, men så langt har det ikke vært noe, sier han til Flyktninghjelpen.
Flyktninghjelpen støtter både fordrevne og hjemvendte med juridisk bistand, husly, utdanning og kontanter, som hovedsakelig brukes til oppvarming, mat og medisiner. Organisasjonen etablerer også flere hjelpekontor på den syriske siden av grensen til Libanon for å gi juridisk rådgivning til mennesker som krysser grensen tilbake til landet.
Flyktninghjelpen oppfordrer det internasjonale samfunnet til å sørge for at hjelpen i denne kritiske fasen er fremtidsrettet og at den ikke begrenses til bare livreddende nødhjelp.
Planlagte programmer må inkludere langsiktig støtte som omfatter reparasjon av hjem, skoler og sykehus, i tillegg til å gi mennesker tilgang til strøm, rent vann og mat. Det er også behov for juridisk støtte som gir folk tilgang til identitetsdokumenter og sikrer at de kan gjøre krav på bolig-, land- og eiendomsrettigheter – noe som er en avgjørende del av gjenoppbyggingen.
– Internasjonale givere bør trappe opp støtten for å gjøre det mulig for syrere å komme seg på beina igjen og gjenoppbygge livene sine etter år med konflikt og fordrivelse, sier Achilles.
Til redaksjonen:
- Mellom 10. desember 2024 og 7. januar 2025, intervjuet Flyktninghjelpen 4.106 fordrevne syrere i Nordvest-Syria, hovedsakelig i Idlib. Målet var å kartlegge deres intensjoner om å vende tilbake til sine hjemområder etter at den forrige regjeringen falt. Flyktninghjelpen intervjuet også mennesker i provinsene Homs og Aleppo, hvor mange har vendt tilbake etter å ha vært på flukt i årevis.
- Et flertall av respondentene kom opprinnelig fra Idlib, Hama, Aleppo, Homs, Latakia og Damaskus. 92 prosent ble fordrevet før 2019.
- Bare åtte prosent sa at de hadde til hensikt å returnere til opprinnelsesområdene sine. 50 prosent av de spurte sa at de ikke hadde planer om å returnere i løpet av de neste tre månedene. Ytterligere 23 prosent sa at de ikke hadde bestemt seg.
- Blant de spurte hadde 1.600 klart å besøke hjemstedet sitt. Av disse oppga 72 prosent at hjemmene deres var fullstendig ødelagt eller ubeboelige. Ytterligere 19 prosent oppga at hjemmene deres trengte omfattende renovering eller gjenoppbygging.
- Rundt 3,4 millioner mennesker, inkludert to millioner mennesker i 1.500 leirer, bor i nordvest (UNHCR).
- I 2024 ble mindre enn 35 prosent av appellen fra FN og partnere om 4 milliarder amerikanske dollar til støtte for mennesker i nød i Syria dekket (OCHA).
- For januar-mars 2025 har FN og partnere bedt om 1,2 milliarder amerikanske dollar for å dekke de mest presserende humanitære behovene. Så langt er appellen finansiert med mindre enn 10 prosent (OCHA).
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst ta kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medietelefon: media@nrc.no, +47 905 62 329
- Ahmed Bayram, Flyktninghjelpens regionale medierådgiver for Midtøsten og Nord-Afrika: ahmed.bayram@nrc.no +962 790 160 147