Antallet mennesker som trenger hjelp til å få tak i medisiner, mat eller vann langs frontlinjen i Ukraina har økt kraftig de siste fire månedene, advarer Flyktninghjelpen.
Ukraina tre år senere: Kraftig økning i behovet for nødhjelp ved frontlinjen
Andelen husholdninger som rapporterer om behov for mat og vann langs frontlinjen har økt fra 44 prosent i september 2024 til 70 prosent i begynnelsen av 2025, ifølge nye tall fra Flyktninghjelpen. I samme periode har andelen som rapporterer om behov for medisiner økt fra 57 til 69 prosent.
– Etter tre år er situasjonen i områder som er hardt rammet av krigen verre enn noensinne. Stadig flere sliter med å skaffe mat og medisiner til familiene sine på steder der det blir gradvis farligere for humanitære organisasjoner å arbeide, sier Marit Glad, Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina.
Livet til ukrainere langs frontlinjen blir bare vanskeligere og vanskeligere. Jevnlig beskytning og bombeangrep begrenser tilgangen til nødhjelp, samtidig som det utgjør en konstant fare for dem som bor der. De som bor der, er ofte eldre mennesker, en gruppe som utgjorde nesten halvparten av de sivile dødsfallene ved frontlinjen i 2024. Samtidig ser Flyktninghjelpen en jevn strøm av mennesker som vender tilbake til områdene ved frontlinjen fra mer stabile deler av Ukraina, fordi de sliter med å takle livet på flukt.
– Livet på flukt er hardt, sier Natalia til Flyktninghjelpen. Hun kom tilbake fra Vest-Ukraina til hjembyen sin, som ligger bare 20 kilometer fra frontlinjen
– Det var vanskelig å finne et annet sted å bo, og husleiene var høye. Det var også vanskelig å finne en stabil inntekt. Vi lengtet alle hjem.
Folk som har vært på flukt i mange måneder, eller til og med år, viser urovekkende tegn på at de sliter med å måtte bo langt hjemmefra. Etter tre år har mange lite igjen å selge, og familier og venner kan ikke lenger hjelpe hverandre. Nesten 40 prosent av de fordrevne i Ukraina sier at de har brukt opp nesten alle sparepengene sine, og at de må låne penger. For mange er eneste alternativ å vende tilbake til hjemmene sine – selv om de er ødelagt og ligger nær frontlinjene.
– Ukrainere på flukt tvinges til å ta vanskelige valg: Enten å bli værende langt hjemmefra med utilstrekkelig støtte, begrensede jobbmuligheter og økende levekostnader. Eller å returnere til de mest konfliktrammede områdene der sikkerhet og grunnleggende tjenester er så godt som ikke-eksisterende, sier Glad.
Nødhjelp representerer en livline for dem som har akutt behov for hjelp, men denne livlinen er nå i fare. Økt usikkerhet rundt USAs finansiering hindrer viktig hjelp – særlig ved frontlinjen.
– Vi er svært bekymret for at støtten til fordrevne og konfliktrammede mennesker i Ukraina kan bli redusert. Etter tre år bør vi jobbe for å hjelpe dem med å gjenoppbygge livene sine, ikke tvinge dem inn i en negativ spiral av fordrivelse og tap, sier Glad.
Hun legger til:
– Vi trenger at alle givere tar ansvar og sørger for at mennesker får den hjelpen de trenger, der de selv velger å bo.
Til redaksjonen:
- Du finner bilder og video til fri bruk her.
- Flyktninghjelpen har vært til stede i Ukraina siden 2014, og har gitt nødhjelp, husly og kontantbistand til fordrevne og hjemvendte.
- Andelen husholdninger som har behov for mat- og vannassistanse innenfor 15 kilometer fra frontlinjene, har økt fra 44 prosent i september 2024 til 70 prosent i begynnelsen av 2025, ifølge Flyktninghjelpens data. I samme periode har andelen som trenger medisiner økt fra 57 til 69 prosent. Dette er basert på data som Flyktninghjelpen samlet inn i januar 2025 fra 77.705 husholdninger som bodde innenfor 15 kilometer fra frontlinjene i Ukraina. Og i september 2024 fra 116.029 husholdninger som bodde innenfor 15 kilometer fra frontlinjene i Ukraina.
- Data fra Flyktninghjelpen viser at nesten 40 prosent av de internt fordrevne i undersøkelsen sier at de har mindre enn 5.000 UAH (rundt 120 USD) igjen av sparepengene sine, samtidig som de har opparbeidet seg en gjeld på mellom 1 og 500.000 UAH (opp til 12.000 USD). Dette er basert på data som ble samlet inn i januar 2025 fra 19.794 husholdninger over hele Ukraina.
- Selv om personer over 60 år bare utgjør 25 prosent av befolkningen i Ukraina, utgjorde eldre personer nesten halvparten av de sivile dødsfallene og mer enn en tredjedel av skadde ved frontlinjen i 2024 (OHCHR).
- I januar 2025 anslo REACH at rundt 1,6 millioner mennesker hadde returnert til områder innenfor en radius på 30 kilometer fra frontlinjen siden februar 2022, til tross for vedvarende vold og usikkerhet. Selv om fiendtlighetene ble intensivert og sikkerhetssituasjonen forverret i områder langs frontlinjen i første halvdel av 2024, tyder dataene på at folk fortsatte å vende tilbake til disse områdene (REACH).
- Den humanitære nødhjelpsplanen for 2024 ba om 3,11 milliarder dollar i samlet finansiering for å kunne bistå 14,6 millioner mennesker i nød. Planen ble støttet med 2,29 milliarder dollar i finansiering i løpet av året, hvorav 30,8 prosent ble gitt av amerikanske myndigheter (OCHA)
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst ta kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medietelefon: media@nrc.no, +47 905 62 329
- Zaynab Mayladan, Central and Eastern Europe regional media adviser: mayladan@nrc.no, +961 70 755 976
Andelen husholdninger som rapporterer om behov for mat og vann langs frontlinjen har økt fra 44 prosent i september 2024 til 70 prosent i begynnelsen av 2025, ifølge nye tall fra Flyktninghjelpen. I samme periode har andelen som rapporterer om behov for medisiner økt fra 57 til 69 prosent.
– Etter tre år er situasjonen i områder som er hardt rammet av krigen verre enn noensinne. Stadig flere sliter med å skaffe mat og medisiner til familiene sine på steder der det blir gradvis farligere for humanitære organisasjoner å arbeide, sier Marit Glad, Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina.
Livet til ukrainere langs frontlinjen blir bare vanskeligere og vanskeligere. Jevnlig beskytning og bombeangrep begrenser tilgangen til nødhjelp, samtidig som det utgjør en konstant fare for dem som bor der. De som bor der, er ofte eldre mennesker, en gruppe som utgjorde nesten halvparten av de sivile dødsfallene ved frontlinjen i 2024. Samtidig ser Flyktninghjelpen en jevn strøm av mennesker som vender tilbake til områdene ved frontlinjen fra mer stabile deler av Ukraina, fordi de sliter med å takle livet på flukt.
– Livet på flukt er hardt, sier Natalia til Flyktninghjelpen. Hun kom tilbake fra Vest-Ukraina til hjembyen sin, som ligger bare 20 kilometer fra frontlinjen
– Det var vanskelig å finne et annet sted å bo, og husleiene var høye. Det var også vanskelig å finne en stabil inntekt. Vi lengtet alle hjem.
Folk som har vært på flukt i mange måneder, eller til og med år, viser urovekkende tegn på at de sliter med å måtte bo langt hjemmefra. Etter tre år har mange lite igjen å selge, og familier og venner kan ikke lenger hjelpe hverandre. Nesten 40 prosent av de fordrevne i Ukraina sier at de har brukt opp nesten alle sparepengene sine, og at de må låne penger. For mange er eneste alternativ å vende tilbake til hjemmene sine – selv om de er ødelagt og ligger nær frontlinjene.
– Ukrainere på flukt tvinges til å ta vanskelige valg: Enten å bli værende langt hjemmefra med utilstrekkelig støtte, begrensede jobbmuligheter og økende levekostnader. Eller å returnere til de mest konfliktrammede områdene der sikkerhet og grunnleggende tjenester er så godt som ikke-eksisterende, sier Glad.
Nødhjelp representerer en livline for dem som har akutt behov for hjelp, men denne livlinen er nå i fare. Økt usikkerhet rundt USAs finansiering hindrer viktig hjelp – særlig ved frontlinjen.
– Vi er svært bekymret for at støtten til fordrevne og konfliktrammede mennesker i Ukraina kan bli redusert. Etter tre år bør vi jobbe for å hjelpe dem med å gjenoppbygge livene sine, ikke tvinge dem inn i en negativ spiral av fordrivelse og tap, sier Glad.
Hun legger til:
– Vi trenger at alle givere tar ansvar og sørger for at mennesker får den hjelpen de trenger, der de selv velger å bo.
Til redaksjonen:
- Du finner bilder og video til fri bruk her.
- Flyktninghjelpen har vært til stede i Ukraina siden 2014, og har gitt nødhjelp, husly og kontantbistand til fordrevne og hjemvendte.
- Andelen husholdninger som har behov for mat- og vannassistanse innenfor 15 kilometer fra frontlinjene, har økt fra 44 prosent i september 2024 til 70 prosent i begynnelsen av 2025, ifølge Flyktninghjelpens data. I samme periode har andelen som trenger medisiner økt fra 57 til 69 prosent. Dette er basert på data som Flyktninghjelpen samlet inn i januar 2025 fra 77.705 husholdninger som bodde innenfor 15 kilometer fra frontlinjene i Ukraina. Og i september 2024 fra 116.029 husholdninger som bodde innenfor 15 kilometer fra frontlinjene i Ukraina.
- Data fra Flyktninghjelpen viser at nesten 40 prosent av de internt fordrevne i undersøkelsen sier at de har mindre enn 5.000 UAH (rundt 120 USD) igjen av sparepengene sine, samtidig som de har opparbeidet seg en gjeld på mellom 1 og 500.000 UAH (opp til 12.000 USD). Dette er basert på data som ble samlet inn i januar 2025 fra 19.794 husholdninger over hele Ukraina.
- Selv om personer over 60 år bare utgjør 25 prosent av befolkningen i Ukraina, utgjorde eldre personer nesten halvparten av de sivile dødsfallene og mer enn en tredjedel av skadde ved frontlinjen i 2024 (OHCHR).
- I januar 2025 anslo REACH at rundt 1,6 millioner mennesker hadde returnert til områder innenfor en radius på 30 kilometer fra frontlinjen siden februar 2022, til tross for vedvarende vold og usikkerhet. Selv om fiendtlighetene ble intensivert og sikkerhetssituasjonen forverret i områder langs frontlinjen i første halvdel av 2024, tyder dataene på at folk fortsatte å vende tilbake til disse områdene (REACH).
- Den humanitære nødhjelpsplanen for 2024 ba om 3,11 milliarder dollar i samlet finansiering for å kunne bistå 14,6 millioner mennesker i nød. Planen ble støttet med 2,29 milliarder dollar i finansiering i løpet av året, hvorav 30,8 prosent ble gitt av amerikanske myndigheter (OCHA)
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst ta kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medietelefon: media@nrc.no, +47 905 62 329
- Zaynab Mayladan, Central and Eastern Europe regional media adviser: mayladan@nrc.no, +961 70 755 976