I 2015 var seks prosent av all humanitær hjelp pengestøtte, ifølge rapporten Doing cash differently fra Overseas Development Institute (ODI). Det er en kraftig økning fra under én prosent i 2004. I 2016 var ti prosent av Flyktninghjelpens samlede humanitære hjelp pengestøtte.
Pengestøtte som humanitær hjelp
Slik gir vi pengestøtte:
- Elektroniske overføringer, som gir en person penger ved hjelp av teknologi, som kort og mobiltelefoner.
- Kuponger, som kan byttes inn i spesifikke varer eller tjenester.
Pengestøtten er knyttet til ulike betingelser:
- Ubetinget pengestøtte betyr at hjelpen er basert på behov, og at de som får pengestøtte ikke trenger gjøre noe for å motta den.
- Betinget pengestøtte betyr at de som får pengestøtte må gjøre noe for å motta den, som for eksempel gå på skole eller jobbe.
- Pengestøtte med ubegrenset bruk betyr at de som får pengestøtte kan bruke den akkurat slik de vil.
- Pengestøtte med begrenset bruk betyr at de som får pengestøtte må bruke den på utvalgte varer.
- Flerbrukspengestøtte er regelmessige eller enkeltstående pengeoverføringer til en familie som skal dekke familiemedlemmenes behov for mat, husly, utdanning, helse, vann- og sanitærtjenester og livsopphold. Dette er pengestøtte som ikke er begrenset til spesifikke varer, men som familiene kan bruke på det de ønsker.
Derfor gir vi pengestøtte
Med pengestøtte kan vi jobbe raskere, mer effektivt og åpne for mer innsyn i arbeidet vi gjør. Det gjør at hjelpen raskere kommer direkte frem til dem som trenger den, og at de kan bruke den slik de ønsker.
Dessuten kan pengestøtte gi et oppsving til lokaløkonomien. Pengestøtte kan føre til økt etterspørsel etter varer og tjenester. Dette kan igjen spille en viktig rolle i gjenoppbyggingen av lokal infrastruktur og markeder.
I Libanon, for eksempel, viste en studie fra 2014 at pengestøtte hadde en viktig effekt på den lokale økonomien: Hver amerikanske dollar lokalsamfunnet brukte gjennom pengestøtte, genererte 2,13 dollar i den libanesiske økonomien.
Pengestøtte gir valgfrihet. Med tradisjonell nødhjelp i form av varer som såpe, tepper og ris, hender det ofte at de som mottar hjelpen selger den videre, under markedspris, for å skaffe seg noe de trenger mer. Med pengestøtte beholder mottakeren hele verdien av det de får, og de kan selv prioritere hva de skaffer seg ut i fra hvilke behov de har.
Slik gir vi pengestøtte
De aller fleste av Flyktninghjelpens pengestøtte-prosjekter er ubetinget pengestøtte med ubegrenset bruk. Vi bruker først og fremst elektroniske løsninger som mobiltelefoner og betalingskort.
Men noen steder er ikke dette mulig, fordi teknologien ikke finnes der eller de som mottar hjelpen har ikke et nasjonalt ID-kort og dermed ikke mulighet til å skaffe seg en mobiltelefon eller åpne en bankkonto. I slike tilfeller gir vi pengestøtte i form av kuponger. Det hender at vi deler ut kontanter, men det er siste utvei. På grunn av risikoen, deler vi sjelden ut kontanter direkte.
Er pengestøtte alltid best?
Kort sagt: nei. Pengestøtte er ikke alltid den beste løsningen i humanitære kriser.
Av og til er lokale markeder for svake og fungerer ikke godt nok til å møte etterspørselen pengestøtten kan føre til. I slike tilfeller kan pengestøtte føre til inflasjon.
Andre ganger finnes det ikke sikre måter å overføre pengene på, eller det utgjør en sikkerhetsrisiko for dem som mottar hjelpen eller hjelpearbeiderne.
Ofte har mennesker på flukt behov som pengestøtte ikke kan dekke. Når en syklon har forårsaket enorme ødeleggelser og alle markeder og varelagre er sønderknuste, er ikke pengestøtte god hjelp. Da er tradisjonell nødhjelp, som telt og tepper, avgjørende.
Pengestøtte erstatter ikke nødvendigvis andre livsviktige tjenester som humanitære organisasjoner gir, som beskyttelse, medisinsk hjelp og sanitære tjenester.
Flyktninghjelpen analyserer alle situasjoner og bestemmer hvilken kombinasjon av nødhjelp som vil være best.