Tar jorda tilbake
13. OKTOBER 1998: Det er kaffesesongens første dag i regionen La Secreta øst i Colombia. Fjellene er dekket av landarbeidere som plukker de modne, røde kaffebønnene. Rundt klokken fire om ettermiddagen kommer Silver Polos far hjem, sliten etter dagens arbeid. Han tenner ildstedet og tar en hvil mens han og sønnen venter på at kaffen skal koke.
Med ett hører de lyden av skrik fra fjellene; et varsel om en krig langt unna, en krig som de aldri trodde ville nå dem. En gruppe på minst 80 paramilitære kommer til landsbyen. De går fra dør til dør med en liste med navn og tvinger med seg kvinner og menn. Silver Polo og faren gjemmer seg inne i huset. De ser ikke hva som foregår utenfor, men smertefulle skrik fra fjellene i La Secreta trenger gjennom husveggene.
Rundt 20 mennesker blir tatt. En gruppe kvinner på den ene siden, mennene på den andre. De blir torturert og lemlestet, noen til det ugjenkjennelige, før de blir drept. Dagen etter blir 90 personer tvunget til å forlate hjemmene sine. Silver Polo og faren er blant dem.
Forfølgelse, trusler og selektive drap som har til hensikt å kontrollere befolkningen, pågår fremdeles. I 1998 ble over ett tusen mennesker drevet på flukt i La Secreta regionen, og kaffebuskene ble fjernet og erstattet med kokaplanter.
30. OKTOBER 2015: Med væpnet eskorte kjører vi sammen med Silver Polo på en smal grusvei. Turen tar en time. Fra bilen ser vi grøntområder flekket av spredte røde kaffebønner – et minne fra en nær fortid. Når vi kommer fram til La Secreta, stopper Polo den skuddsikre bilen.
En gruppe på 25 personer ønsker oss velkommen, inkludert landsbyens ledere.
– Etter demobiliseringen av de paramilitære gruppene i 2005 og 2006, begynte de fleste av innbyggerne, av egen vilje og helt uten hjelp, å vende tilbake til landsbyene og landområdene sine, forteller Polo.
Landsbyboerne er gjestfrie, men reserverte. Stoler settes frem og alle finner plassene sine. Det viser seg at de har mye på hjertet.
– Vi befinner oss i ingenmannsland, midt mellom fjellene. Opprinnelig var vi over tusen innbyggere, sier Juan Alberto Olivarez Perez, La Secretas visepresident.
Men de fleste måtte flykte, som dere ser, sier Estela Crespo, en av landsbyens eldre.
– Like fullt: Dette er landet vårt, familiene våre, for guds skyld, sier Hostensia Carrasquilla, en annen landsbyboer.
I 2005 startet innbyggerne i La Secreta prosessen med å frigjøre seg fra volden. Kokaplantene som var plantet i nabogrendene ble fjernet og erstattet med mais, koriander, yuccaplanter, melbanan og kaffe. Mange av bøndene kom tilbake til gårdene sine.
– Kokaplantasjene forsvant og Silver Polos gode lederskap bidro til at situasjonen vår bedret seg, medgir Euto Castro de la Cruz, som har risikert livet for at landsbyen skal få et nytt liv.
Ofrenes lov
I følge Amnesty International har minst åtte millioner hektar land – rundt 14 prosent av Colombias landområde – blitt forlatt eller overtatt med tvang som følge av konflikten. Blant dem som har blitt drevet på flukt, har noen vært på feil sted til feil tid, men andre har blitt forfulgt som en del av en bevisst strategi om å fjerne mennesker fra områder som er rike på naturressurser.
Gjennom det historiske vedtaket om Victims’ Law (ofrenes lov) i 2011, har regjeringen tatt sikte på å gjøre opp i saker som angår formalisering av landeierskap, redistribuering av jord og oppreisning til ofrene i konflikten. Etter flere år preget av mistillit blant innbyggerne i La Secreta, begynte de omsider å snakke med hverandre igjen.
– Mistilliten spiste oss opp innenfra; vi trodde hverken på lovene eller på myndighetene, og i flere år følte vi at vi stod helt alene, sier Polo, og forteller om begynnelsen på prosessen med å få tilbake land.
– For å kunne kreve landområdene våre tilbake, måtte vi stå sammen – det var den strategien som gjorde at vi lyktes, sier han.
For å kunne kreve landområdene våre tilbake, måtte vi stå sammen – det var den strategien som gjorde at vi lyktes.
SILVER POLO, landsbyleder
Silver Polo studerte Victims’ Law grundig, i tillegg brukte han mye tid og tålmodighet på å samle alle innbyggerne i La Secreta, og dette var avgjørende for landsbyens framtid.
– Polos lederskap var på en måte viktigere enn Victims’ Law, sier landsbylederen Juan Perez.
– Det er lederskapet, samholdet og entusiasmen i samfunnet som har gjort at vi har lykkes så bra, legger landsbyboer Estela Crespo til.
– Vi dyrker ikke lenger kokaplanter, de hadde en dårlig innvirkning på samfunnet vårt. Nå dyrker vi kaffe, og vi blir ikke kontrollert av væpnede grupper, sier Perez.
Lite har skjedd
La Secreta ble et symbolsk eksempel på Victims’ Law. Castillo-trillingene, som mistet foreldrene sine i massakren 13. oktober 1998, var de første mindreårige i landet som fikk tilbake jorda si i 2013. Selv om det har gått nesten fire år siden loven ble vedtatt, har kun en liten del av Colombias landområder blitt returnert til sine rettmessige eiere.
Perez forklarer at ledere som Silver Polo har betalt en høy pris for den fredelige atmosfæren som preger landsbyen i dag. Polo er en av flere hundre landsbyledere som har mottatt trusler. Den væpnede kampen om land fortsetter å være hovedårsaken til fordrivelse i Colombia, og den fortsetter å ramme mennesker på flukt.
– Flere lokalsamfunn bestemte seg for å returnere til landområdene sine og ødelegge kokaplantene. De byttet ut ulovlige avlinger med kaffeplanter. Det gjør oss til en stein i skoen til de væpnede gruppene, de ønsker ikke at vi skal lykkes, sier Perez.
Flere lokalsamfunn bestemte seg for å returnere til landområdene sine og ødelegge kokaplantene. De byttet ut ulovlige avlinger med kaffeplanter. Det gjør oss til en stein i skoen til de væpnede gruppene.
JUAN PEREZ, landsbyleder
I følge colombianske myndigheter lever over 400 ofre og truede ledere under “usedvanlig høy risiko”. I løpet av 2014 og 2015 har Polo mottatt over 12 dødstrusler; en av de siste truslene var mot ham og hele lokalsamfunnet hans.
Flyktet for tredje gang
Støtte til redistribuering av jord og beskyttelse av ledere som Silver Polo er blant flere viktige steg på veien mot fred i Colombia.
– Jeg håper drapene på venner og familie tar slutt nå og for alltid, vi har lidd nok, sier Polo.
Faren hans heter også Silver Polo. Han er en beskjeden mann med en sterk personlighet. På 1980-tallet tvangsrekrutterte geriljaen landsbyens fedre og sønner til de væpnede styrkene sine.
– Jeg måtte ta en veldig vanskelig avgjørelse; jeg måtte sende Silver vekk fra landsbyen for å forhindre at han ble rekruttert. Det var første gang han ble fordrevet fra hjemmet sitt, forteller Polos far.
– Det er ikke lett å oppfylle min fars drøm om frihet på et sted der man først og fremst forventer vold, sier Polo, og kaster et blikk bort på livvaktene som står 20 meter lenger borte.
I løpet av de siste 18 månedene har det kommet stadige trusler fra væpnede grupper. Innbyggerne forteller at for hver eiendom som gis tilbake til sin rettmessige eier, krever de væpnede gruppene et pengebeløp tilsvarende 4000 kroner, eller mer.
– Vi vet at de holder til i området rundt landsbyen. Disse menneskene vil presse oss for millioner av pesos, når vi så vidt tjener nok til å forsørge oss selv, sier Euto Catro.
Vold og trusler
Dagens situasjon minner folk om dagene i forkant av massakren 13. oktober 1998, og flere av innbyggerne sover dårlig om nettene.
Truslene vi har mottatt i La Secreta, og nye former for skremsel og vold, utsetter både fredsprosessen og den fremtidige freden for fare.
JUAN PEREZ, landsbyleder
Så akutt er situasjonen at Silver Polo måtte flykte fra landsbyen for tredje gang, etter å ha mottatt konstante trusler på hjemmetelefonen, på tekstmelding og på papirlapper. Huset til sønnen hans ble angrepet av væpnede menn. Nå blir han, som hadde planer om å leve som en fri man i landsbyen, tvunget til å leve et nomadeliv, og han er alltid omringet av livvakter.
– Det er prisen landsbylederne i dette landet må betale: Man ønsker å endre ting og kjemper for at ofrene skal få anerkjent rettighetene sine, og dermed må man leve under konstante trusler, sier Polo.
Volden og trusler er ødeleggende, ikke bare for implementeringen av Victims’ Law, men hindrer også de fordrevne å vende hjem.
– Truslene vi har mottatt i La Secreta, og nye former for skremsel og vold, utsetter både fredsprosessen og den fremtidige freden for fare, sier Perez.
Innbyggerne i La Secreta og tilsvarende steder krever slutt på volden og mener at colombianske myndigheter har en forpliktelse til å sørge for sikkerheten til alle landets innbyggere. Myndighetene må derfor i større grad støtte opp om sivilsamfunnet og det som skjer på landsbygda, som i dag i stor grad er utenfor myndighetenes kontroll.
– Bare om vi står sammen kan vi oppnå fred, sier Polo, der han står med faren ved siden av en kaffebusk og smiler.