Venter i uvisshet
Den unge syriske mannen er én av mer enn 50.000 flyktninger og migranter som har søkt beskyttelse i leirer og uformelle bosettinger i Hellas.
-Vi vet ikke hva som kommer til å skje. Kommer vi til å bli værende her i én måned eller ett år? spør Mustafa.
-Hva skal jeg si til mine venner og familie? Skal jeg si at vi er på vei til Europa, at vi kommer tilbake til Tyrkia eller Syria, eller at vi blir her i Hellas? Vi vet ikke. Det er det som er vårt største problem. Vi trenger å vite hvor vi er på vei, legger han til.
Menn, kvinner og barn mottar veldig lite informasjon om sine rettigheter eller om hvor lenge de må belage seg på å vente før de vil bli innkalt til asylintervju eller få en avgjørelse. EU har sagt at de vil overføre opptil 160.000 flyktninger fra Italia og Hellas til andre EU-land, men hittil har veldig få fått muligheten.
Bombeangrepet
Mustafa håper å reise til Nederland. Tre av brødrene hans er alt der, og han ønsker å få se dem igjen. Fem år med krig og bombeangrep har lagt store deler av deres hjemby, Aleppo, i ruiner – og drevet stadig flere familier på flukt.
-En bombe eksploderte rett utenfor huset mitt, sier Mustafa, og fortsetter å forklare hvorfor han og resten av familien til slutt ikke så andre muligheter enn å flykte.
-De fleste familiene har flyktet fra Aleppo. Noen har reist til andre byer i Syria, det er ikke så trygt, men bedre enn Aleppo. Andre har reist til Tyrkia. Og noen, slik som jeg, er her i Hellas.
-Jeg vil si: skam dere! Dersom de kom hit og var her bare for én natt, ville de forstå hvor fryktelig forholdene er i leirene.Mustafas beskjed til europeiske politikere
Stengte grenser
Kutt i nødhjelp, kombinert med begrensede rettigheter og muligheter for flyktninger i Syrias naboland, har drevet mange familier mot Europa. De har lagt ut på en farefull ferd med båt fra Tyrkia til Hellas, og fortsatt videre gjennom Balkan. De fleste med kurs mot Nord- og Vest-Europa.
Men nå er den såkalte Balkan-ruta stengt. Som et resultat har dermed flyktningene strandet i Hellas, uten noen gode muligheter til å komme seg videre. I mars inngikk EU og Tyrkia en kontroversiell avtale som åpner for at Hellas kan returnere flyktninger til Tyrkia, mens EU på sin side sa seg villig til å ta imot et tilsvarende antall syriske flyktninger direkte fra Tyrkia i stedet.
Mustafa og hans familie visste ikke noe om diskusjonene som pågikk i maktens korridorer i Europa.
-Jeg kjente ikke til de politiske diskusjonene og at land kom til å stoppe mennesker her i Hellas, forklarer han.
Han har et tydelig budskap til europeiske ledere:
-Jeg vil si: skam dere! Dersom de kom hit og var her bare for én natt, ville de forstå hvor fryktelig forholdene er i leirene.
Leirer
Hans konklusjon tilsvarer budskapene fra en rekker humanitære organisasjoner som jobber i området. Allerede i februar advarte Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, om konsekvensene av å stenge grensene.
-Dersom grensen mellom Hellas og Makedonia stenges, vil mennesker bli strandet i Hellas uten noen mulighet til å fortsette reisen eller returnere, og det vil oppstå store flyktningleirer på europeisk jord, sa Egeland, og la til at Hellas ikke ville være rustet til å håndtere en slik situasjon alene.
Nå har det blitt en realitet. Leirene som er etablert i Hellas i løpet av de siste månedene er langt unna å oppfylle vanlige standarder for flyktningleirer og asylsystemet klarer ikke å håndtere det store antallet søknader.
For første gang siden Balkan-krigene jobber Flyktninghjelpen igjen i flyktningleirer på europeisk jord. Organisasjonen støtter greske myndigheter med leirdrift, bidrar med informasjon til asylsøkere og jobber for å bedre forholdene og sikkerheten i leirene.
-Mot alle odds har vi her i Europa mislyktes med å møte de standardene vi bestreber oss på å nå andre steder. De fleste leirene trenger fremdeles skikkelig tilgang til vann- og sanitærsystemer, det er ikke tilstrekkelig mat, og vi er bekymret for flyktningenes sikkerhet og beskyttelse, sier Flyktninghjelpens leder i Thessaloniki, Benjamin Marty.
Flyktninghjelpen og andre organisasjoner har gjentatte ganger bedt Europa om å ta større ansvar.
Ingen svar
I en leir ved grensen mot Makedonia samarbeider Mustafa og andre flyktninger om å skrive ned beskjeder de ønsker å vise til media.
”Canada help us. Europe let us down”, ”Your silence is killing us” og ”Europe, where is the humanity?” står det på plakatene som er laget ut av noen pappbiter. Plakatene skal holdes opp når internasjonale medier besøker leiren. Men mediene besøker ikke lenger så ofte de greske leirene.
Mustafa stålsetter seg for nok en dag uten noen nyheter fra asylmyndighetene.
-Vi venter fremdeles på en løsning. Men det virker som det vil ta lang tid, sier han.