5 påstander om flyktninger til Norge
Flyktninger er et hett tema i ulike medier og kanaler, men diskusjonen blir dessverre ofte preget av seiglivede myter, misvisende påstander, mangel på kunnskap og misbruk av fakta. Dette fører ofte til en kunnskapsfattig og til tider overfladisk debatt.
Noe av dette skyldes politikere og andre debattanter som ser bort fra fakta og nyanser som strider mot eller ikke underbygger deres syn. De ser seg tjent med å holde liv i myter.
Vi har gått gjennom fem påstander om flyktninger og asylsøkere til Norge og sjekket ut om de holder vann. Påstandene er hentet fra Flyktninghjelpens og andre mediers kommentarfelt.
#1: Norge «oversvømmes» av flyktninger
Fakta: Det er misvisende å si at Norge «oversvømmes» av flyktninger. Fra 2010 til den såkalte flyktningkrisen i Europa i 2015 kom det mellom 9.000 og 12.000 asylsøkere hvert år til Norge. 2015 var et unntaksår med 31.150 asylsøkere. Etter strengere europeisk grensekontroll og en forståelse mellom EU og Tyrkia om å stanse trafikken av flyktninger fra Tyrkia til Europa har antallet asylsøkere gått kraftig ned.
I 2016 søkte 3.460 om asyl i Norge, og i året etter økte tallet til 3.546 asylsøkere, men 1.252 av disse ble hentet fra Italia og Hellas gjennom EUs ordning med relokalisering hvor europeiske land forpliktet seg til å hjelpe ved å ta imot flyktninger som ankom Italia og Hellas. Første halvår 2018 søkte 1.511 personer om asyl i Norge. Utlendingsdirektoratets prognose for 2018 er 3.000 asylsøkere, men tallet er svært usikkert fordi flere av grensekontrolltiltakene europeiske land har innført er midlertidige. I tillegg, er det er knyttet stor usikkerhet til om EU og Tyrkia ønsker eller er i stand til å overholde eller videreføre sin enighet om kontroll.
I et land med 5,3 millioner innbyggere er pluss/minus 3.000 asylsøker langt fra noen «oversvømmelse». Til sammenligning har Uganda tatt imot 1,4 millioner flyktninger. Bare i 2017 flyktet over en halv million mennesker til landet. Libanon, som er på størrelse med Rogaland fylke, huser nærmere 1,5 millioner flyktninger. Hver fjerde innbygger er nå en flyktning.
Har mer enn nok frie fredelige muslimske land med deres kultur de kan vende tilbake til! De kommer utelukkende til oss i Norge og Europa av økonomiske årsaker.Sitatet er hentet fra kommentarfelt i norske medier.
#2: Det er vår nye, strengere innvandringspolitikk som har redusert antall asylsøkere til Norge
Fakta: De viktigste årsakene til de lave ankomsttallene er strengere og mer omfattende grensekontroller i Europa, enigheten mellom EU og Tyrkia om å hindre asylsøkere å ta seg over til Europa og at flyktninger og migranter hindres i å krysse Middelhavet. En streng asylpolitikk kan også bidra til færre ankomster, men det er ikke en hovedårsak.
Dersom man ønsker å redusere antallet ankomster av asylsøkere må man fjerne årsakene til at mennesker drives på flukt, og vi må få til en forpliktende internasjonal ansvarsfordeling.
Det er også stor mangel på finansiering av hjelpearbeid i flere land som har mottatt et stort antall flyktninger. De elendige forholdene for flyktninger i mange mottakerland, som Libanon, Tyrkia og Jordan, var en av årsakene til at så mange syriske krigsflyktninger satte kursen mot Europa i 2015. Første halvår i 2018 har hjelpeorganisasjoner bare mottatt litt over én tredjedel av pengene som trengs i år for å dekke de humanitære behovene i krig og konflikter i verden. I fjor ble kun 60 prosent av pengene som trengs til nødhjelp dekket.
For å forebygge flukt og migrasjon foreslår FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) alternative lovlige fluktveier, som humanitære visa, utvidet tilgang til familiegjenforening, private sponsorprogrammer og studie- og arbeidsmigrasjonsløsninger.
Når parasitten blir større enn verten går det til slutt fryktelig galt.Sitatet er hentet fra norske kommentarfelt i norske medier.
#3: De fleste asylsøkere er «lykkejegere» og trenger ikke beskyttelse
Fakta: Når vi vet at over halvparten av de 3.546 som søkte asyl i Norge i 2017 kommer fra krigsherjede land som Syria (1.017) og Irak (148) , blir det både feilaktig og misvisende å si at de fleste asylsøkerne som kommer hit er såkalte lykkejegere. I tillegg kommer et stort antall asylsøkere fra land preget av ustabilitet eller undertrykkende regimer. Det blir tydelig av de andre store gruppene av asylsøkere i 2017: Eritrea (869), Tyrkia (164), statsløse (139), Etiopia (91) og Iran (89).
Når vi vet at 67 prosent av de 6.561 som fikk sine asylsøknader behandlet i 2017 fikk innvilget asyl, blir det galt å si at de fleste asylsøkerne som kommer hit ikke har et beskyttelsesbehov.
Land med høyest innvilgelsesprosent: Syria (99%), Eritrea (98%), Tyrkia (91%), statsløse (87%), Iran (63%), Irak (57%) og Etiopia (50%).
Og hvordan ser Oslo ut om 50 år, når demografien av nye landsmenn utgjør 90%? Da vil faktisk alle rusle rundt med kalasjnikoven på ryggen!Sitatet er hentet fra norske kommentarfelt i norske medier.
4: Det er nesten bare menn som kommer
Fakta: Det er riktig at det har vært et flertall av menn blant asylsøkerne til Norge, men i 2017 var flertallet av asylsøkerne som kom til Norge for første gang kvinner og barn (58 prosent). Tallene for første halvår 2018 viser det samme. Kvinner og barn utgjør et lite flertall. Om dette viser en ny vedvarende trend er for tidlig å si.
Dette er landene der kvinner og barn (under 18 år) utgjør den største prosentvise andelen asylsøkere til Norge i 2017. Tallene utgjør prosentvis andel kvinner og barn: Afghanistan (79%), Tyrkia (66%), Syria (64%), Etiopia (63%), Irak (62%), Iran (58%), Russland (53%) og Eritrea (51%).
#5: De fleste nordmenn mener at vi bør ta imot færre flyktninger
Fakta: Ved inngangen til 2017 var det 217.200 personer med flyktningbakgrunn i Norge. De utgjorde 30 prosent av alle innvandrerne i Norge, men kun fire prosent av landets folketall.
Integreringsbarometeret 2018 fra Institutt for samfunnsforskning og IMDi viser at holdningene til flyktninger er mer positive enn på lenge. Nær to tredeler av befolkningen mener at vi bør ta imot flere «flyktninger som har behov for beskyttelse».
Befolkningen er også blitt mer positive til asylmottak i området der de bor. Samtidig sier rundt halvparten av befolkningen at det vil være vanskelig å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn.
I følge SSB sin årlige undersøkelse om holdninger til innvandring og innvandrere fra 2017 mener kun 28 prosent av nordmenn at det bør bli vanskeligere å få opphold for flyktninger og asylsøkere, mens over halvparten mener at adgangen til opphold bør være som i dag. Hele 16 prosent mener at det bør bli lettere å få beskyttelse i Norge.